– Det er slik jeg ser på døden: som en lykkelig befrielse | Faurés «Requiem» i Universitetsaulaen

Skrevet av Öde S. Nerdrum | 29. oktober 2022

Løvet faller og de nakne grener avslører at vi allerede er godt inne i høsten. I vest stråler gyllent lys fra en døende sol, omkranset av undergangsskyer. Er det rart vi blir melankolske i denne forunderlige overgangstid?

Allehelgen faller på den første helgen i november og er en markering av mørket og i grunn alt som dør. Dette er tiden for introspeksjon. Vi er alle gruelig klar over at året snart er slutt og at våre mål og ambisjoner mer eller delvis er blitt til aske. Det er ikke til å fornekte, jorden kretser raskere rundt solen enn vi er i stand til å kretse rundt oss selv. 

Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!

Disse mørke tider gir imidlertid grobunn for gode konsertopplevelser, og kommende allehelgen får vi muligens årets vakreste konsert. I Oslo Universitetsaula 6. november fremføres Requiem av Gabriel Faure. Requiem eller Rekviemmesse er opprinnelig en katolsk rite som utføres på vegne av en avdød person og er tradisjonelt blitt holdt i forbindelse med begravelser. Igjennom årene har det vært populært for komponister å tonesette de rituelle latinske tekstene og det er disse musikkverker som uttrykket Requiem er mest forbundet med i dag. Kanskje ikke så rart da det underliggende alvoret i dødsmotivet har inspirert komponister til å lage noe av det ypperste innenfor klassiske musikk. 

Gabriel Faure sitt Requiem er kjent for å ha brutt med et gjennomgående tema i Requiem-motivet, nemlig dødsangsten. Istedet er det en melankolsk ro som preger dette lyriske verk, hvis endelig orkestrering først ble ferdig i 1900, tretten år efter påbegynnelse. Faure har utelatt det mye brukte Dias Irae-motivet (vredens dag), og lagt til In Paradisum som tradisjonelt ikke var del av selve Rekviemsmessen. Resultatet er en fredfull tilnærming til efterlivet og er en mer autentisk tolkning av uttrykket Requiem, som betyr «å hvile igjen».

Om sitt Requiem sa Gabriel Faure følgende: 

Det har blitt sagt at mitt Requiem ikke uttrykker frykt for døden, og noen har kalt det en «Dødsvuggevise». Men det er slik jeg ser på døden: som en lykkelig befrielse, som en jakt på overjordisk lykke, snarere enn som en smertefull opplevelse.

Holdningen til Faure passer meget godt til disse tider. Det er viktig å huske på hvor fundamentalt viktig døden er – for den redder en fra livet. Den redder oss fra forræderiske gamle stenlagte gater og minner oss om at stien inn i den mørke furutreskogen også er et alternativ. Når vi på allehelgensaften pynter våre mørklagte byer med stearinlys og fakler, markerer vi at menneskelig omtanke og handling kan overgå naturen i skjønnhet, om bare for et øyeblikk. Ute er det kaldt og dunkelt, men den 6. november skal lys og varme trenge seg inn i våre hjerter mens vi i Universitetsaulaen sitter og lytter til de mest vemodige tankestrømmer.

I tillegg til Requiemet fremføres Gabriel Faure sitt verk Cantique de Jean Racine, samt to korverk av samtidskomponisten Karin Rehnqvist.

Vi sees!

Informasjon om konserten:

Hva:
Allehelgenskonserter med kammerorkesteret Ensemble Allegria og Det Norske Solistkor

Når og hvor:
fredag 4. november kl. 18: Hamar domkirke
lørdag 5. november kl. 18: Fredrikstad domkirke
søndag 6. november kl. 18: Universitetets aula, Oslo

Billetter:
Bestill billetter på Solistkorets sider.

Program:
Gabriel Fauré: Requiem 
Gabriel Fauré: Cantique de Jean Racine 
Karin Rehnqvist: Var inte rädd för mörkret og Ljusfälten
Karin Rehnqvist: Day is here! (verdenspremiere)

Medlemmer av PublikUng har mottatt rabattkode for konserten.

PublikUng er et tilbud for deg som er mellom 18 og 30 år, som gir rabatterte priser på klassiske konserter. Bli medlem i PublikUng her.

Sivilisasjonen samarbeider med organisasjonen PublikUng i å promotere klassiske konserter.
Woody Allens nyeste film «Rifkin’s Festival» handler om et par som blir forelsket når de ...
Wall Street Journal melder at «til og med Odyssevs blir mobbet». Siden diktet er produsert av ...
«Det første skritt mot filosofien er vantro» var ifølge soga den franske opplysningsfilosofen Denis Diderots ...