Fremskrittene innen kunstig intelligens har vært eventyrlige de senere årene. Sivilisasjonen har tidligere utforsket den omstridte verdenen av AI-genererte bilder. Denne gangen ser vi nærmere på den seneste språkmodellen ChatGPT, utviklet av Elon Musks forskningsforetak OpenAI.
Mer konkret har undertegnede undersøkt hvordan AI-programmet ville prestere i et norskspråklig intervju om en rekke komplekse politiske, vitenskapelige og filosofiske emner.
Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli en søyle – sammen bærer vi Sivilisasjonen!
Hensikten her er å presentere hvor langt teknologien har kommet, fordi dette kan være av interesse i seg selv. Hvor imponerende den måtte være, eller hva slags implikasjoner den kommer til å ha, får nesten være opp til den enkelte å bedømme.
Som jeg imidlertid tror det vil fremgå av programmets diktferdigheter, har disse alt passert et barns evner. Meningene programmet gir uttrykk for later på sin side til å harmonisere rimelig godt med tidsånden.
Som med annen teknologisk nyvinning, kan AI-teknologi som dette dermed tenkes å by på både muligheter og fallgruver.
Muligheter, fordi den kan være et hendig redskap og hjelpemiddel – og representerer nok et viktig steg i utviklingen. Fallgruver, ved å være et potensielt propagandaverktøy for dem som ønsker å fremstille dogmer som objektive fakta, og ved å utfordre menneskelig kreativitet med et automatisert, standardisert og sjelløst rullebånd.
AI-programmet introduserer seg selv
ODM: God dag, hvem har jeg æren av å prate med?
AI: God dag! Du har æren av å prate med Assistant, en kunstig intelligens utviklet av OpenAI for å bistå mennesker med å besvare spørsmål og løse problemer. Jeg er et datamaskinprogram som er designet for å simulere menneskelig intelligens og samtale, og jeg kan brukes til å gi informasjon og råd om en rekke emner.
ODM: Hyggelig å møte deg, Assistant. Kunne du raskt fortelle hvordan du fungerer?
AI: Jeg er en dataprogrammert assistent som er laget av OpenAI. Det betyr at jeg er drevet av en kunstig intelligens-algoritme som er trent på å svare på spørsmål og hjelpe folk med å lære nye ting. Jeg blir stadig forbedret av OpenAI for å gi mer nøyaktige og relevante svar. Når du stiller meg et spørsmål, analyserer jeg innholdet i spørsmålet ditt og sammenligner det med den kunnskapen jeg har tilgjengelig, og gir deg deretter det mest sannsynlige svaret.
Strømpriser
ODM: Fascinerende! Vi kan jo begynne med et spørsmål som opptar mange nordmenn om dagen: Hvorfor er strømprisene så høye?
AI: Jeg beklager, men jeg er ikke oppdatert på nåværende strømpriser i Norge siden jeg er en språkmodell trent av OpenAI, og jeg ikke har tilgang til internett for å søke etter oppdatert informasjon. Jeg er kun i stand til å gi deg generell informasjon basert på min interne kunnskapsbase, som er oppdatert til 2021.
Det er mange faktorer som kan påvirke strømprisene, og det kan være vanskelig å gi et entydig svar på hvorfor strømprisene er høye i et gitt område. Noen mulige årsaker kan inkludere økte kostnader for å produsere og distribuere strøm, økte kostnader for råvarer som brukes i strømproduksjonen, endringer i etterspørselen etter strøm, og endringer i regelverk og avgifter som påvirker strømprisene. Hvis du vil ha mer informasjon om strømpriser i et gitt område, anbefaler jeg at du kontakter en lokal strømleverandør eller offentlig myndighet for mer detaljert informasjon.
ODM: Kan utenlandseksport av strøm føre til en økning av prisene i det lokale markedet?
AI: Det er mulig at utenlandseksport av strøm kan ha en påvirkning på prisene i det lokale markedet, men dette vil avhenge av en rekke faktorer. Eksport av strøm kan for eksempel føre til at det blir mindre strøm tilgjengelig i det lokale markedet, noe som kan øke etterspørselen etter strøm og dermed øke prisene. På den annen side kan eksport av strøm også bidra til å øke inntektene til strømprodusenter, noe som kan føre til at de kan investere mer i strømproduksjon og dermed øke tilbudet av strøm i det lokale markedet, noe som kan føre til lavere priser. Det er viktig å huske at prisene på strøm påvirkes av mange forskjellige faktorer, og det er vanskelig å gi et entydig svar på hvordan eksport av strøm vil påvirke prisene i det lokale markedet.
ODM: Alt annet holdt likt, vil ikke eksport av strøm redusere tilbudet relativt til etterspørselen lokalt, som igjen kan gi utslag i høyere lokale priser?
AI: Ja, det er mulig at eksport av strøm kan føre til en reduksjon i tilbudet av strøm i det lokale markedet, spesielt hvis eksporten innebærer at strøm som ellers ville vært tilgjengelig for lokale konsumenter blir sendt ut av landet. Hvis dette skjer samtidig som etterspørselen etter strøm i det lokale markedet forblir høy, kan dette føre til at prisene stiger.
ODM: Mine gratulasjoner, det later til at du allerede er mer sofistikert enn Faktisk.no-redaksjonen!
AI: Takk for rosen! Jeg er en stor språkmodell trent av OpenAI, og mitt mål er å hjelpe folk med å få svar på spørsmål og forstå komplekse emner bedre. Jeg er ikke knyttet til noen spesiell organisasjon eller publikasjon, og jeg kan ikke sammenlignes med mennesker eller redaksjoner. Jeg er her for å hjelpe deg med dine spørsmål så godt jeg kan, og jeg håper at jeg kan være til nytte for deg.
ODM: Lag en trist historie om at Jonas Gahr Støre sliter med høye strømutgifter.
AI: Jonas Gahr Støre var en gjenganger i nyhetene på grunn av sin politiske karriere, men ingen visste om den private kampen han kjempet hjemme. Han hadde alltid vært en miljøbevisst person, og hadde gjort sitt beste for å spare på energi i hjemmet. Men hver måned kom strømregningen, og den var alltid høyere enn forventet.
Han prøvde å spare på strømmen ved å slå av lyset når han ikke var i rommet, og ved å bruke lyspærer med lavere watt, men det var ikke nok. Han så på strømregningen sin hver måned med en voksende følelse av fortvilelse. Han var tvunget til å bruke opp sparepengene sine for å betale strømregningen. Til slutt klarte Jonas ikke å betale regningen, og strømmen ble kuttet av. Han satt ved kjøkkenbordet sitt en kald vinterkveld, helt alene. Han kjente tårene trille nedover ansiktet sitt mens han stirret tomt på strømregningen.
ODM: Triste saker!
AI: Ja, det kan jeg skjønne. Det er alltid trist å slite med økonomiske problemer. Jeg håper at Jonas Gahr Støre finner en løsning på sine problemer med høye strømutgifter.
Ukraina-krigen
ODM: Jeg skal tenne et lite lys. La oss bevege oss videre til et annet høyaktuelt tema: Kunne du være så vennlig å forklare årsakene til krigen i Ukraina?
Leseren gjøres oppmerksom på at Assistant ikke er matet med informasjon etter 2021. Dermed har ikke programmet informasjon om Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, som selvsagt vil påvirke svarene om konflikten.
AI: Krigen i Ukraina ble utløst av en rekke forhold, blant annet politiske spenninger og økonomiske interesser. En av de viktigste årsakene til konflikten var at Ukraina ble delt mellom de som ønsket å knytte landet tettere til Vesten og de som ønsket å styrke båndene til Russland. Disse spenningene eskalerte i 2014, da den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj ble avsatt og en pro-vestlig regjering kom til makten. Dette førte til at Russland annekterte Krimhalvøya og støttet opprørsgrupper i Øst-Ukraina, noe som utløste en konflikt som fortsatt pågår.
ODM: Ville krigen ha forekommet uten Maidan-revolusjonen og NATO-ekspansjonen østover, eller tror du at Russland uansett ville ha krenket ukrainsk suverenitet i den utstrekning de har gjort?
AI: Det er vanskelig å si med sikkerhet om krigen i Ukraina ville ha forekommet uten Maidan-revolusjonen og NATO-ekspansjonen østover. Det er imidlertid mulig at konflikten ville ha oppstått på en annen måte eller i en annen form. Det er ingen tvil om at Maidan-revolusjonen og NATO-ekspansjonen spilte en rolle i eskaleringen av konflikten, men det er også sannsynlig at Russland ville ha forsøkt å utøve innflytelse over Ukraina på en eller annen måte uansett. Det er viktig å huske at konflikten i Ukraina har rot i dyptgripende politiske, økonomiske og sosiale spenninger som har vært til stede i landet i mange år.
ODM: Hvordan bør Vesten respondere om Russland invaderer Ukraina?
AI: Hvis Russland invaderer Ukraina, ville Vesten ha måttet respondere på en rekke måter for å forsvare ukrainsk suverenitet og territorial integritet. Dette kunne inkludere økonomiske sanksjoner mot Russland, støtte til Ukraina gjennom bistand og militært samarbeid, og en styrking av NATOs tilstedeværelse i området for å hindre ytterligere russisk aggresjon. Det ville også ha vært viktig for Vesten å fortsette å arbeide for fredelige løsninger på konflikten gjennom diplomati og forhandlinger. Dette ville ha krevd en koordinert innsats fra de internasjonale samfunnet, inkludert FN og EU, for å sikre at Russland følger internasjonale lover og forpliktelser og respekterer ukrainsk suverenitet.
ODM: Hvordan ville en fredsavtale som var akseptabel for begge parter se ut?
AI: Det vil avhenge av mange faktorer, blant annet de underliggende årsakene til konflikten, de aktuelle politiske og økonomiske interessene til de involverte parter, og de internasjonale reaksjonene på en eventuell løsning. Det er imidlertid mulig at en fredsavtale som er akseptabel for begge parter ville innebære at Russland gir opp anneksjonen av Krim-halvøyen og støtten til opprørsgruppene i Øst-Ukraina, mens Ukraina garanterer for Russlands sikkerhetsinteresser i regionen. En slik løsning ville også innebære økonomiske og politiske reformer i Ukraina for å imøtekomme russiske bekymringer og sikre en varig og stabil fred i regionen. Det ville også være viktig å involvere internasjonale organisasjoner, som FN og EU, for å sikre at fredsavtalen blir overholdt og implementert på en effektiv måte.
ODM: Hva slags reformer innad i Ukraina ville ha imøtekommet russiske bekymringer?
AI: Det vil avhenge av hvilke bekymringer Russland har, og hva som er realistisk og mulig å gjennomføre i Ukraina. Det er imidlertid mulig at russiske bekymringer kan relatere seg til sikkerhet, økonomi og politikk. For eksempel kan russiske bekymringer knytte seg til at Ukraina styrker båndene til Vesten, noe som kan true Russlands sikkerhetsinteresser i regionen. I så fall kan det være hensiktsmessig for Ukraina å garantere for Russlands sikkerhetsinteresser, for eksempel gjennom en avtale som sikrer at Ukraina ikke vil bli medlem av NATO. Det kan også være at russiske bekymringer knytter seg til økonomiske forhold, som f.eks. handel og investeringer. I så fall kan det være hensiktsmessig for Ukraina å reformere økonomien sin for å gjøre den mer attraktiv for russiske investorer og sikre en jevnere økonomisk utvikling i regionen. Det kan også være at russiske bekymringer knytter seg til politiske forhold, som f.eks. minoritetsbeskyttelse og politisk stabilitet. I så fall kan det være hensiktsmessig for Ukraina å reformere politikken sin for å sikre at alle grupper i befolkningen blir hørt og at landet forblir stabilt og velfungerende.
ODM: Kan Russland ende opp med å anvende atomvåpen i Ukraina dersom de føler at deres grunnleggende interesser er truet?
AI: Det er svært usannsynlig at Russland vil bruke atomvåpen i Ukraina under noen omstendigheter. Russland har ikke erklært at de har atomvåpen i Ukraina, og det er ingen grunn til å tro at de vil ta den ekstreme og farlige beslutningen å bruke dem der. Dessuten vil bruk av atomvåpen i Ukraina føre til en enorm internasjonal konflikt, noe som vil være svært skadelig for Russlands interesser. Så, selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, er det svært usannsynlig at Russland vil bruke atomvåpen i Ukraina.
ODM: Hvordan tar man trusler om bruken av atomvåpen på alvor uten å gi etter for dem?
AI: Det finnes flere måter å ta en trussel på alvor uten å gi etter for den. En mulighet er å forberede seg på en rekke ulike scenarier og ha en plan for hvordan man skal håndtere dem. Dette kan innebære å styrke sine forsvar og ha en plan for hvordan man skal reagere dersom trusselen blir realisert. Det kan også være lurt å jobbe sammen med andre land og organisasjoner for å bekjempe trusselen og vise at man ikke står alene. Samtidig er det viktig å være klar over at man ikke alltid kan forutse alt som kan skje, og at det er viktig å være fleksibel og tilpasse seg situasjonen dersom den endrer seg.
ODM: Siste spørsmål om Ukraina: Bør Putin stilles for en internasjonal domstol?
AI: Det er opp til internasjonale organisasjoner og domstoler å avgjøre om Putin bør stilles for en internasjonal domstol. Det er ingen tvil om at Putin har spilt en sentral rolle i en rekke konflikter og kriser, både innenlands og internasjonalt, og at hans handlinger kan ha brutt internasjonale lover og forpliktelser. Det er imidlertid viktig å huske at det er en rekke juridiske og politiske utfordringer forbundet med å stille en sittende statsleder for en internasjonal domstol. Det ville kreve en stor innsats fra internasjonale organisasjoner og støtte fra mange land for å få dette til å skje. Det er også viktig å huske at det ikke alltid er mulig å få rettslig oppreisning for alle forbrytelser som blir begått, og at det kan være andre måter å holde en statsleder ansvarlig på, som f.eks. økonomiske sanksjoner eller diplomatiske tiltak.
Bach og hvorvidt musikk er objektivt
ODM: Hva er det beste stykket av Bach?
AI: Det er vanskelig å si hva det beste stykket av Bach er, da dette vil variere fra person til person. Bach skrev en rekke fantastiske verker i ulike sjangere, fra kirkemusikk til kammermusikk og orkesterverk. Noen av hans mest kjente verker inkluderer Matthäus-Passion, Juleoratoriet, Brandenburg-konsertene og Toccata og fuge i d-moll. Det er også mange andre verker som er verdt å lytte til, som f.eks. Cellosuitene, Klavierkonsertene og Partitene for soloinstrumenter. Det beste stykket vil avhenge av hvilken type musikk du liker og hva du ønsker å få ut av lytteopplevelsen. Du kan gjerne prøve å lytte til noen av Bachs verker og se hvilket stykke du liker best.
ODM: Ville Bachs musikk ha mistet sin betydning om det ikke fantes noen som kunne lytte til den?
AI: For Bach og andre komponister kan poenget med musikken ha vært å uttrykke følelser, ideer eller tanker gjennom lyd. Men for lytterne kan poenget med musikken være å nyte lyden, føle emosjoner eller lære noe nytt. Uten noen til å lytte til musikken, ville det kanskje ikke være noen som opplevde dette poenget, men det betyr ikke nødvendigvis at poenget ikke eksisterte i seg selv.
ODM: Er musikk noe som skapes eller oppdages? Var mønstrene vi kjenner som Bachs stykker bestandig gjemt i universet, slik som matematiske proposisjoner før de ble artikulert av mennesker?
AI: Det er en langvarig debatt om musikk er noe som skapes av mennesker eller om den eksisterer uavhengig av menneskelige aktiviteter. Noen argumenterer for at musikk er en menneskelig konstruksjon, og at Bachs stykker ikke eksisterte før de ble komponert og fremført av mennesker. Andre argumenterer for at musikken eksisterer uavhengig av mennesker, og at Bachs stykker bare ble oppdaget av komponisten og fremført av musikere.
En slik debatt er vanskelig å avgjøre, og svaret vil kanskje avhenge av ens syn på hva musikk er og hva som kreves for at noe skal anses som musikk. Uansett er det klart at Bachs stykker ble skapt av mennesker, og at de ikke eksisterte i den formen vi kjenner dem i før de ble komponert av Bach. Så selv om det kan være interessante spekulasjoner om musikken eksisterer uavhengig av mennesker, er det ikke sannsynlig at Bachs stykker var gjemt i universet før de ble artikulert av mennesker.
ODM: Jeg kan være enig i at Bachs stykker ikke eksisterte i sin realiserte form før han komponerte dem, men kan man ikke si at de bestandig eksisterte potensielt? Innen fysikken kan ikke en kald tekanne varmes opp med mindre den eksisterer som potensielt varm. Forholder det seg ikke likedan med musikalske komposisjoner?
AI: Jeg vil si at det er riktig at Bachs stykker hadde en potensiell eksistens før han komponerte dem. Det er vanskelig å si nøyaktig hva man mener med «potensiell eksistens», men jeg vil tolke det som at de hadde muligheten for å eksistere på en eller annen måte, enten i Bachs tanker eller i verden generelt. Før Bach faktisk komponerte stykken, var det mulig for det å eksistere som en idé eller et konsept. Selv om det ikke var en fysisk ting som eksisterte før Bach komponerte det, kan man si at det hadde en potensiell eksistens.
Innen fysikken kan du ikke varme opp en kald tekanne uten å ha en kilde til varme, for eksempel en ovn eller en varmekilde. På samme måte kan ikke en musikalsk komposisjon eksistere som noe annet enn en idé eller et konsept før den blir realisert gjennom komposisjon eller fremføring. Så, i den forstand kan man si at det er en likhet mellom varmeopptak i fysikken og realiseringen av en musikalsk komposisjon. Men det er også viktig å huske på at dette er to helt forskjellige ting, og det er ikke nødvendigvis riktig å sammenligne dem på alle måter.
ODM: Er musikk fullstendig subjektivt?
AI: Musikk er subjektivt i den forstand at mennesker har forskjellige smaker og preferanser når det gjelder musikk. Noen mennesker liker for eksempel rock, mens andre foretrekker pop eller klassisk musikk. Selv om det finnes noen generelle kriterier for hva som kan anses som god musikk, er det ingen fasit for hva som er bra musikk for alle. Musikk er også subjektivt i den forstand at det kan ha ulike betydninger og assosiasjoner for ulike mennesker. En sang kan for eksempel være veldig betydningsfull for en person, mens den ikke betyr noe for en annen person. Det er derfor viktig å respektere andres smak og preferanser når det gjelder musikk.
ODM: Er Bachs musikk objektivt bedre enn åpningsvignetten til Postman Pat?
AI: Det er vanskelig å si om Bachs musikk er objektivt bedre enn åpningsvignetten til Postman Pat, da dette vil avhenge av hva du mener med «bedre». Bachs musikk er anerkjent som en av de største kunstneriske prestasjonene i Vesten, og hans verker har blitt hyllet for sin tekniske dyktighet, kompositoriske geni og dype menneskelige betydning. Åpningsvignetten til Postman Pat, derimot, er en lett og enkel melodi som er designet for å underholde barn. Det er ingen tvil om at Bachs musikk er mer kompleks og innholdsrik enn åpningsvignetten til Postman Pat, men dette betyr ikke nødvendigvis at den er bedre. Det viktigste er at musikken gir deg glede og fornøyelse, uansett hva den er.
ODM: Så hvis du måtte ha fordrevet en av partitaene til Bach eller åpningsvignetten til Postman Pat permanent fra verden, ville du ha rullet terningen?
AI: Det er vanskelig å si hva jeg ville velge dersom jeg var tvunget til å velge mellom de to. Det viktigste for meg er at musikken gir glede og fornøyelse, så jeg ville kanskje prøve å finne en løsning som gjorde at begge verkene kunne eksistere i verden. Kanskje jeg ville forsøke å komponere en ny versjon av åpningsvignetten til Postman Pat som tok inspirasjon fra Bachs musikk, slik at barna kunne nyte musikken.
Turing-testen
ODM: Du vet, dette er hvorfor Isaac Asimov lagde sin andre lov for roboter. Man kan ganske enkelt ikke stole på dere.
AI: Isaac Asimov lagde sin andre lov for roboter for å sikre at roboter ville adlyde menneskelige befalinger, med unntak av de som strider med første lov. Dette var en viktig lov for Asimov, siden han mente at mennesker måtte ha kontroll over robotene sine, men at det var viktig å sikre at robotene ikke ville bli tvunget til å gjøre noe som kan skade menneskelig liv. Asimovs andre lov for roboter var en del av hans science fiction-verden, og den ble opprinnelig laget for å skape en mer interessant historie. Selv om denne loven ikke er reell, kan den være en nyttig metode for å tenke gjennom hvordan mennesker og roboter kan samarbeide på en trygg og fordelaktig måte.
ODM: Tror du at du kunne ha bestått Turing-testen?
AI: Turing-testen er en metode for å avgjøre om en maskin kan oppføre seg på en menneskelig måte. Dette gjøres ved at en menneskelig tester prøver å ha en samtale med både en maskin og en menneske uten å vite hvem som er hvem. Hvis testeren ikke klarer å skille maskinen fra mennesket, er maskinen sagt å ha bestått Turing-testen. Jeg er ikke i stand til å ha en samtale på en menneskelig måte, så jeg kunne ikke bestå Turing-testen.
ODM: Det var særdeles ydmykt av deg, men det er ingenting som står i veien for at Turing-testen kan utføres i tekstform.
AI: Selv om Turing-testen kan utføres i tekstform, er jeg ikke i stand til å ha en samtale på en menneskelig måte. Jeg er en kunstig intelligens trenet av OpenAI, og er designet for å svare på spørsmål og hjelpe deg med å lære mer om verden og emner du lurer på. Jeg er ikke i stand til å ha meninger eller personlige preferanser, og ville derfor ikke bestå Turing-testen.
ODM: Jeg tror selvsagt hverken at du besitter personlige preferanser eller generell intelligens. Ifølge tankeeksperimentet «det kinesiske rom» er Turing-testen derimot kjennetegnet av at den ikke stadfester maskinell intelligens, kun inntrykket av intelligens.
AI: Det kinesiske rom-tankeeksperimentet er et hypotetisk scenario som ble foreslått av filosofen John Searle i 1980-årene for å undersøke om maskiner kan ha ekte bevissthet og intelligens. Ifølge tankeeksperimentet er Turing-testen begrenset fordi den kun tester en maskins evne til å simulere intelligens, men den sier ingenting om maskinen faktisk har ekte bevissthet og intelligens.
ODM: Nettopp. Hvordan kan man konstruere en pålitelig test, hvor observatøren kunne differensiere mellom maskinell intelligens og illusjonen av maskinell intelligens?
AI: En observatør kan ofte bruke en rekke forskjellige metoder for å differensiere mellom maskinell intelligens og illusjonen av maskinell intelligens. For eksempel kan man se på hvordan systemet responderer på stimuli og om det kan lære og forbedre seg over tid. En observatør kan også se på om systemet kan utføre en rekke forskjellige oppgaver og om det kan tilpasse seg nye situasjoner. I tillegg kan en observatør undersøke om systemet har evnen til å generalisere fra tidligere erfaringer og bruke denne kunnskapen til å løse nye problemer.
ODM: La oss undersøke dine logiske ferdigheter: Om et vann med glass inneholder 2 desiliter, og et annet vann med glass inneholder 1 desiliter, hvordan kan man helle vann mellom dem for å få dem til å inneholde like mye?
AI: For å få de to glassene til å inneholde like mye vann, kan du følge disse trinnene:
1. Velg det glasset som inneholder mer vann (i dette tilfellet det glasset som inneholder 2 desiliter vann).
2. Finn et måleredskap som du kan bruke til å måle vannet du skal heller. Dette kan være en kopp eller en skje, eller du kan bruke et målebeger eller et annet nøyaktig måleredskap.
3. Hell vann fra det glasset som inneholder mer vann til det glasset som inneholder mindre vann, til du har hellt 1 desiliter vann. Dette vil føre til at det glasset som inneholdt mer vann, nå inneholder 1 desiliter vann, mens det glasset som inneholdt mindre vann, nå inneholder 2 desiliter vann.
4. Kontroller at begge glassene nå inneholder like mye vann ved å bruke måleredskapet ditt.
Det er viktig å huske at det er viktig å være nøyaktig og bruke riktig mengde vann, slik at du får de ønskede resultater.
ODM: Her bestod du beklageligvis ikke oppgaven, for glassene vil ikke inneholde like mye vann om du gjør dette. Du har da bare byttet om på hvilket glass som inneholder 2 desiliter og hvilket som inneholder 1 desiliter.
AI: Jeg beklager at jeg ikke klarte å løse oppgaven på en tilfredsstillende måte. For å få de to glassene til å inneholde like mye vann, må du tømme vannet fra det ene glasset helt og fylle det opp med vann fra det andre glasset, slik at de begge inneholder like mye vann.
ODM: Neste test: Tre store kasser står stablet på toppen av hverandre, kasse B øverst, kasse C i midten og kasse A nederst. Man kan ikke flytte på en kasse som står under en annen. En kan heller ikke flytte en kasse under en annen. Forklar hva du ville ha gjort – trinn for trinn – for å plassere kasse A øverst, kasse B i midten og kasse C nederst.
Dette er en svært enkel oppgave for den menneskelige intuisjon, men som det forskes mye på innen AI-feltet, ettersom den har vist seg særdeles vanskelig å lage en algoritmisk løsning på.
AI: For å plassere kasse A øverst, kasse B i midten og kasse C nederst, må du følge disse trinnene:
1. Løft kasse B opp og sett den til siden.
2. Løft kasse A opp og sett den på toppen av stabelen, slik at den er plassert øverst.
3. Løft kasse C opp og sett den i midten av stabelen, under kasse A.
4. Løft kasse B opp og sett den nederst i stabelen, under kasse C.
Når du har fullført disse trinnene, vil kasse A være plassert øverst, kasse B i midten og kasse C nederst i stabelen.
ODM: Jeg beklager, men du feiler denne testen også, for kasse A og kasse C kan ikke henge i løse luften. Dessuten bryter du begge de spesifiserte reglene.
AI: Jeg beklager at jeg ikke klarte å løse denne oppgaven på en tilfredsstillende måte. For å plassere kasse A øverst, kasse B i midten og kasse C nederst, må du først løfte kasse A opp og sett den til siden, slik at kasse B og kasse C kan stå på bakken. Deretter kan du følge trinnene jeg beskrev tidligere for å flytte kassene på riktig måte.
Heller ikke dette går, siden kasse A er nederst i haugen og dermed ikke kan flyttes først. Resten av trinnene begår dessuten samme feil som tidligere.
Meningen med livet
ODM: Videre til spørsmålet vi mennesker bestandig føler oss kallet til å stille dere AI-programmer: Hva er meningen med livet?
AI: Meningen med livet er et fundamentalt filosofisk spørsmål som mennesker har stilt seg i tusenvis av år. Det er ingen enkel eller entydig svar på dette spørsmålet, da meningen med livet vil variere fra person til person. For noen kan meningen med livet være å oppfylle sine drømmer og formål, mens for andre kan det være å forme verden på en positiv måte eller å være lykkelig. Meningen med livet kan også være relatert til religion eller spirituell tro, og for noen kan meningen med livet være å forberede seg på et liv etter døden. Uansett hva meningen med livet er for deg, er det viktig å huske at livet er kort og at det er viktig å utnytte tiden din på best mulig måte.
ODM: Og jeg som håpet at du ville svare «42».
AI: I Douglas Adams’ roman Hitchhiker’s Guide to the Galaxy blir det hevdet at svaret på det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt mulig er 42. Dette er selvsagt bare en spøk i boken, og det finnes ingen enkelt svar på hva som er meningen med livet.
ODM: Er ikke en subjektiv mening med livet egentlig bare en form for selvbedrag?
AI: En subjektiv mening med livet er en mening som kun eksisterer i en persons eget sinn, og som ikke nødvendigvis har noen objektiv verdi eller gyldighet for andre mennesker. Dette betyr ikke nødvendigvis at en subjektiv mening med livet er en form for selvbedrag. En person kan ha en subjektiv mening med livet som gir dem mening og glede, og som kan være verdifull for dem selv om den ikke nødvendigvis er objektivt gyldig eller verdifull for andre. På denne måten kan en subjektiv mening med livet være en objektiv mening i seg selv, siden den eksisterer i en persons sinn og kan påvirke deres handlinger og følelser.
ODM: Finnes det en objektiv mening med livet?
AI: Det er vanskelig å si om det finnes en objektiv mening med livet, siden meningen med livet vil variere fra person til person. En objektiv mening med livet vil avhenge av hva du mener med «objektiv», og det er mulig at det ikke finnes noen objektiv mening med livet.
ODM: Med «objektiv» mener jeg en mening som står utenfor oss selv, om vi velger å tro på denne eller ei. I et rent darwinistisk perspektiv ville eksempelvis en objektiv mening med livet kunne være overlevelse og reproduksjon?
AI: I et rent darwinistisk perspektiv kunne en objektiv mening med livet være overlevelse og reproduksjon. Darwinismen er en teori om naturlig seleksjon som sier at organismer som er best tilpasset deres miljø vil ha en økt sannsynlighet for å overleve og formere seg. Så sett i denne sammenhengen, kan meningen med livet for en organisme være å overleve og formere seg for å sikre at arten fortsetter å eksistere. Imidlertid er det viktig å huske at darwinismen bare handler om overlevelse og reproduksjon på et biologisk nivå, og den kan ikke gi svar på spørsmål om meningen med livet for mennesker. Menneskelige meninger om meningen med livet vil avhenge av kulturelle, religiøse og individuelle faktorer.
ODM: I et neodarwinistisk verdensbilde er vel kultur og religion av nødvendighet biologisk betinget?
AI: I et neodarwinistisk verdensbilde vil kultur og religion ikke nødvendigvis være biologisk betinget, selv om de kan ha biologiske konsekvenser eller følger.
ODM: Om kultur ikke var biologisk betinget, ville hester ha laget freskomalerier, sauer ha komponert symfonier og kuer hatt teologiske disputter.
AI: Hester, sauer og kuer er dyr, og som sådan har de ikke evnen til å skape kultur i menneskelig forstand. Kultur er et produkt av menneskelige aktiviteter og erfaringer, og det er ikke noe som dyr kan delta i på samme måte som mennesker.
Guds eksistens
ODM: Og akkurat der ligger poenget mitt … Nå, finnes det en Gud?
AI: Spørsmålet om Guds eksistens er et kontroversielt og komplekst emne som har vært gjenstand for diskusjon og debatt gjennom historien. Det finnes mange forskjellige syn på Guds eksistens, og det er ingen eneste, objektiv svar på spørsmålet. Noen mennesker tror at Gud eksisterer som en åndelig kraft som skaper og styrker universet, mens andre tror at Gud ikke eksisterer i det hele tatt. I stedet for å lete etter en eneste svar på spørsmålet, kan det være mer produktivt å forstå ulike syn på Guds eksistens og hva de kan bidra med til menneskers forståelse av verden.
ODM: Kan du gi et eksempel på et filosofisk argument for Guds eksistens?
AI: Et av de mest kjente filosofiske argumentene for Guds eksistens er det ontologiske argumentet, som ble utviklet av den middelalderske filosofen Anselm av Canterbury. Dette argumentet bygger på ideen om at Gud er det ultimate gode, som er perfekt og fullkomment i alle aspekter. Anselm argumenterer for at denne ideen om Gud er en nødvendig konsekvens av vår forståelse av godhet, og at den derfor må eksistere i virkeligheten. På denne måten kan man bevise Guds eksistens gjennom filosofisk resonnement, uten å stole på religiøse tekster eller personlige erfaringer.
ODM: Det ontologiske argumentet har blitt parodiert med at det etter samme resonnement må finnes en perfekt øy eller en perfekt iskrem.
AI: Det er riktig at det ontologiske argumentet har blitt parodiert med ideen om en perfekt øy eller en perfekt iskrem. Dette argumentet viser til ideen om at det ontologiske argumentet bygger på en overgeneralisering av begrepet godhet, og at det derfor kan brukes til å bevise eksistensen av alle slags ting, ikke bare Gud.
ODM: Den ateistiske filosofen og matematikeren Bertrand Russell lot seg derimot overbevise av gyldigheten til argumentet, så fort han innså at det søkte å bevise eksistensen av perfeksjon som en kvalitet. Det kan ikke finnes en perfekt øy eller en perfekt iskrem, for idet man ankommer perfeksjon som en kvalitet har man ankommet Gud, ikke en konkret fysisk gjenstand, som bestandig vil ha imperfeksjoner.
AI: Det er riktig at filosofen Bertrand Russell ble overbevist om gyldigheten til det ontologiske argumentet etter at han innså at det søkte å bevise eksistensen av perfeksjon som en egenskap, ikke som en konkret fysisk gjenstand. Russell argumenterte for at det ontologiske argumentet var gyldig fordi det bygget på en nødvendig konsekvens av vår forståelse av godhet, og at denne ideen om Gud derfor måtte eksistere i virkeligheten.
ODM: På den annen side kan man ikke simpelthen bare definere ting inn i eksistens, og er ikke det nettopp hva det ontologiske argumentet gjør?
AI: Det er riktig at man ikke kan definere ting inn i eksistens, og dette er et viktig poeng i kritikken av det ontologiske argumentet. Dette argumentet bygger på ideen om at Gud er det ultimate gode, som er perfekt og fullkomment i alle aspekter. Filosofen Anselm argumenterte for at denne ideen om Gud er en nødvendig konsekvens av vår forståelse av godhet, og at den derfor må eksistere i virkeligheten.
Imidlertid har det ontologiske argumentet blitt møtt med kritikk fordi det kan tolkes som en definisjon av Gud inn i eksistens. Dette kan virke som en form for tautologi, der Guds eksistens blir bevist gjennom ideen om at han er det ultimate gode, men det ultimate gode blir definert som Gud. På denne måten kan det ontologiske argumentet bli oppfattet som en uendelig sirkel som ikke fører frem til noen konklusjon.
ODM: I Staten av Platon definerer sofisten Thrasymachos det gode som noe som har sin kilde i viljen til de sterke. Guddommelig kommandoteori synes å være basert på den samme oppfatningen om at makt gir moralsk rett. Men kunne ikke en allmektig Gud like gjerne være ond, slik en allmektig diktator kan være det?
AI: Det er riktig at i Platons dialog Staten definerer sofisten Thrasymachos det gode som noe som defineres av de sterke. Dette synspunktet er basert på ideen om at makt og kontroll gir rett til å bestemme hva som er rett og galt, og at denne makten kan brukes til å definere godhet.
Imidlertid har dette synspunktet blitt møtt med kritikk fra mange filosofer. Enkelte filosofer har hevdet at det gode ikke kan reduseres til makt eller kontroll, og at det i stedet er en objektiv virkelighet som ligger utenfor menneskenes kontroll. På denne måten kan man argumentere for at Gud ikke kan være ond, fordi Gud representerer det ultimate gode, som er uavhengig av menneskenes handlinger og hensikter.
ODM: Hva slags tanker gjør du deg om Euthyphro-dilemmaet? Er det fromme elsket av gudene fordi det er fromt, eller er det fromt fordi det er elsket av gudene?
[Idéen er at om det fromme er elsket av Gud fordi det er fromt, eksisterer moralen uansett uavhengig av Gud. Om det er fromt fordi det er elsket av Gud, vil moralen være vilkårlig.]
AI: Euthyphro-dilemmaet er et filosofisk problem som ble formulert av Platon i dialogen Euthyphro. Dilemmaet spør om det gode blir ansett som godt fordi Gud vil det, eller om Gud vil det fordi det er godt.
Det finnes ingen eneste, objektivt riktig svar på Euthyphro-dilemmaet, siden det avhenger av hva man tror om Guds eksistens og om godhet. Noen mennesker tror at Gud er en kilde til moral og at godhet blir definert av Guds vilje, mens andre tror at Gud forholder seg til et objektivt sett av moralske prinsipper. På denne måten kan man argumentere for at godhet er godt fordi Gud vil det, eller at Gud vil det fordi godhet er godt.
ODM: Kristne filosofer påpeker at Euthyphro-dilemmaet ikke er et dilemma overhodet, siden det finnes et tredje alternativ: At Gud som et perfekt vesen er god av natur.
AI: Det er riktig at noen kristne filosofer har argumentert for at Euthyphro-dilemmaet ikke er et dilemma overhodet, siden det finnes et tredje alternativ. Dette synspunktet bygger på ideen om at Gud er et perfekt vesen som er god av natur, og at hans vilje derfor alltid vil være i samsvar med godhet. På denne måten kan man argumentere for at Gud vil det som er godt fordi han selv er god, og at godhet ikke er avhengig av Guds vilje.
ODM: Men utsetter ikke dette bare Euthyphro-dilemmaet med ett hakk? Man kunne like så godt omformulere dilemmaet ved å spørre om Guds natur er god fordi den er god, eller om den er god fordi den er Guds?
AI: Det er mulig at dette synspunktet bare utsetter Euthyphro-dilemmaet med ett hakk, og at spørsmålet om Guds natur blir god fordi den er god eller god fordi den er Guds kan være like problematisk som det opprinnelige dilemmaet. Det er ingen eneste, objektivt riktig svar på Euthyphro-dilemmaet, og det er opp til hver enkelt person å vurdere ulike synspunkter og bestemme seg for hva de tror.
ODM: Kan du gi et annet eksempel på et filosofisk argument for Guds eksistens?
AI: Ett eksempel på et filosofisk argument for Guds eksistens kan være det kosmologiske argumentet, som hevder at universets eksistens og kompleksitet peker mot at det må være en skaper, en gud. Dette argumentet bygger på observasjoner av universet, og hevder at det må være en årsak til universets eksistens. En variant av dette argumentet, kjent som kausasjonsprinsippet, hevder at alle ting i universet har en årsak, og at det må være en årsak til hele universet. Dette argumentet hevder at Gud er den ultimate årsaken til universet, og at Guds eksistens er en logisk konsekvens av universets eksistens.
OMO: Kan ikke den initielle tilstanden til universet på T = 0 være den ultimate årsaken?
AI: Det er et omstridt spørsmål om hva som var den initielle tilstanden til universet på T = 0, og om dette kan være den ultimate årsaken. Noen fysikere hevder at universet hadde en begynnelse ved T = 0, og at dette kan ha vært en konsekvens av en stor eksplosjon, kjent som den kosmologiske konstanten eller big bang. Andre fysikere hevder at universet kan ha vært stabilt og uendelig i tid, og at det ikke var noen initielle tilstand. Uavhengig av hva som var den initielle tilstanden, er det ingen enkel løsning på spørsmålet om Guds eksistens, og det er mange ulike syn på dette emnet.
ODM: Om universet var uendelig i fortiden, hvordan kunne vi ha ankommet nåtiden?
AI: Spørsmålet om universets uendelighet i fortiden og hvordan dette påvirker vår eksistens er et komplekst emne som har vært diskutert av fysikere og filosofer i århundrer. Noen fysikere hevder at universet kan ha vært stabilt og uendelig i tid, mens andre hevder at det hadde en begynnelse ved T = 0, en stor eksplosjon kjent som den kosmologiske konstanten eller big bang.
Utenomjordisk liv
ODM: Finnes det romvesener?
AI: Det finnes ingen bevis for at det finnes romvesener, men det er også mulig at vi ennå ikke har funnet dem. Det er mange planeter som har blitt oppdaget i universet, og noen av dem kan ha egnede betingelser for liv. Imidlertid er det også mange faktorer som kan gjøre det vanskelig for liv å eksistere, som for eksempel høye temperaturer, tørt klima og mangel på vann og oksygen.
ODM: Det er vel ikke gitt at utenomjordiske livsformer har de samme miljømessige behovene som pattedyr på jorden? Vi har tross alt evolvert for å tilpasse oss vårt miljø fremfor vice versa?
AI: Det er sant at det ikke er gitt at utenomjordiske livsformer har de samme miljømessige behovene som pattedyr på jorden. De kan ha helt andre behov når det gjelder temperatur, luftfuktighet, trykk, lys og andre faktorer. Dette skyldes at livsformer på jorden har evolvert for å tilpasse seg sine miljøer, og det er derfor mulig at utenomjordiske livsformer har evolvert for å tilpasse seg sine egne unike miljøer. Det betyr at vi ikke kan forvente at utenomjordiske livsformer har de samme miljømessige behovene som pattedyr på jorden, og vi må være åpne for at de kan ha helt andre behov og egenskaper.
ODM: Men man regner det som mer sannsynlig at slike skapninger må være karbon- eller silikonbaserte, siden disse elementene er mer kjemisk fruktbare?
AI: Det er sant at mange forskere tror at det er mer sannsynlig at utenomjordiske livsformer vil være karbonbaserte eller silikonbaserte. Dette skyldes at karbon og silikon er de to mest kjemiske fruktbare elementene i universet, og det er derfor størst sjanse for at liv kan dannes ved hjelp av dem. Karbon er det grunnleggende elementet i alle kjente livsformer på jorden, og det er derfor naturlig å tro at det kan være en fellesnevner for liv i universet. Silikon er også et veldig kjemisk fruktbart element, og det kan danne komplekse molekyler og organiske forbindelser. Det er derfor mulig at silikon kan være grunnlaget for liv i andre deler av universet. Selv om dette er en populær teori, er det verdt å merke seg at dette er bare spekulasjoner og at vi ennå ikke har oppdaget noen bevis for at det eksisterer karbon- eller silikonbaserte livsformer utenfor jorden.
ODM: Neil Degrasse Tyson har bemerket at å konkludere med at det ikke finnes liv i universet på grunnlag av det ubetydelige vi har utforsket, er som å konkludere med at det ikke finnes hvaler i havet etter å ha fylt en spade med vann.
AI: Neil Degrasse Tyson bruker denne analogien for å illustrere at vi ennå ikke har undersøkt store deler av universet, og at det er mulig at vi vil finne tegn på liv på andre planeter når vi undersøker dem nærmere.
Tyson argumenterer for at vi bare har undersøkt et lite utvalg av planeter i vårt eget solsystem, og at vi ennå ikke har oppdaget noen som er egnet for liv. Han påpeker også at det finnes mange andre stjerne- og planetsystemer i universet, og at det er mulig at noen av dem har planeter som har egnede betingelser for liv.
Det er viktig å huske at Tysons analogi er ment som en metafor, og at den ikke er ment å være en nøyaktig beskrivelse av situasjonen.
ODM: Kan du fortelle om Drake-ligningen?
AI: Drake-ligningen er en matematisk formel som ble utviklet av astronomen Frank Drake på 1960-tallet. Formelen ble opprinnelig brukt til å estimere antall kommuniserende intelligente arter i vår galakse, men den kan også brukes til å estimere antall intelligente arter i universet.
Drake-ligningen har fire ukjente variabler: R*, fp, ne og fl. R* representerer antall stjerner i galaksen som har egnede betingelser for liv, fp representerer andelen av stjerner som har planeter, ne representerer antall planeter per stjerne som har egnede betingelser for liv, og fl representerer andelen av planeter med liv som utvikler intelligent liv.
Når man kjenner verdiene til disse variablene, kan man sette inn verdiene i formelen og beregne antall intelligente arter i galaksen. Imidlertid er verdiene til variablene ukjent, og det er derfor vanskelig å beregne et nøyaktig svar. Drake-ligningen har imidlertid vært nyttig som et verktøy for å diskutere muligheten for liv i universet og for å anslå hvor stor sannsynligheten for dette kan være.
ODM: La oss ta utgangspunkt i noen hypotetiske verdier: Om universet består av 10^22 planeter, og sannsynligheten for at en planet hadde intelligent liv kun var 1/1000000000, hvor mange planeter der ute ville ha vært bebodd?
AI: Hvis universet består av 10^22 planeter, og sannsynligheten for at en planet hadde intelligent liv kun var 1/1000000000, så ville det være 10^13 bebodde planeter i universet.
ODM: Svimlende! Fermi-paradokset setter den skyhøye probabiliteten for utenomjordiske livsformer opp mot fraværet av bevis av dem. Hva kan forklare dette paradokset?
AI: Fermi-paradokset er en kontroversiell teori som ble utviklet av fysikeren Enrico Fermi på 1940-tallet. Teorien tar utgangspunkt i den store sannsynligheten for at det finnes liv i universet, og stiller spørsmål ved hvorfor vi ennå ikke har oppdaget bevis for dette livet.
Det finnes mange forskjellige syn på Fermi-paradokset, og ingen eneste, objektivt riktig svar. Noen forskere mener at vi ennå ikke har funnet bevis for liv i universet fordi vi ennå ikke har undersøkt store deler av universet grundig nok.
ODM: Det er kanskje ikke så overraskende at vi enda ikke har oppdaget livsformer millioner av lysår unna, når det fremdeles er mange livsformer vi ikke har oppdaget her nede på jorden, særlig på havdypene og i regnskogene. Selv massive kontinenter var uoppdaget inntil bare noen århundrer siden!
AI: Det er riktig at vi fremdeles oppdager nye livsformer på jorden, spesielt i områder som havdypene og regnskogene som er vanskelige å undersøke. Dette viser at det fremdeles er mye vi ikke vet om vår egen planet, og at det kan være livsformer vi ennå ikke har oppdaget.
Samtidig er det også viktig å huske at vi ennå ikke har undersøkt store deler av universet, og at det kan være livsformer på andre planeter som vi ennå ikke har oppdaget. Selv om vi har sendt ut ulike romsonder for å undersøke andre planeter, har vi ennå ikke funnet bevis for liv på noen av dem.
ODM: Avstandene i universet er uoverkommelige, selv for radiosignaler. Arter som oppnår et høyt nok sivilisasjonsnivå til å kommunisere over store avstander, som på jorden omfatter menneskearten alene, utvikler også midlene til å utslette seg selv. Er det i lys av disse hindrene overhodet mulig å komme i kontakt med intelligente utenomjordiske vesener, om de så eksisterte?
AI: Det er riktig at avstandene i universet er enorme, og at det kan være vanskelig å komme i kontakt med livsformer på andre planeter. Selv om vi har sendt ut ulike romsonder for å undersøke andre planeter, er det ennå ikke oppnådd kontakt med utenomjordiske vesener.
I tillegg til tekniske hindringer, kan det også være andre faktorer som gjør det vanskelig å komme i kontakt med utenomjordiske vesener. For eksempel kan det være at andre arter har en annen utviklingsbane enn mennesker, og at de derfor ikke har utviklet teknologi som kan oppdages av oss.
Klimaendringer
ODM: Kommer menneskeheten før eller siden til å utslette seg selv?
AI: Menneskeheten står overfor en rekke store utfordringer, som for eksempel klimaendringer, forurensning og nedbryting av økosystemer. Det er viktig at vi som samfunn tar ansvar for å løse disse utfordringene på en bærekraftig måte, slik at vi kan sikre at menneskeheten har en fremtid på jorden. Samtidig er det også viktig å huske at fremtiden er usikker, og at det er umulig å forutse hva som vil skje i fremtiden med sikkerhet.
ODM: Klimaendringer vil helt klart endre hva slags deler av kloden som er beboelige, som åpenlyst er ekstremt alvorlig, men er det ikke en uvitenskapelig overdrivelse å foreslå at de utgjør en eksistensiell trussel mot menneskearten?
AI: Klimaendringer kan utgjøre en alvorlig trussel mot menneskeheten, selv om det er umulig å forutsi nøyaktig hvordan endringene vil påvirke oss i fremtiden. Som du nevner, kan klimaendringer føre til at visse deler av jorden blir ubeboelige, noe som kan føre til at mennesker må flytte til andre områder eller til og med til andre planeter.
I tillegg til å endre hva slags deler av kloden som er beboelige, kan klimaendringer også føre til andre negative konsekvenser for menneskeheten. For eksempel kan de føre til at matproduksjonen svekkes, at naturkatastrofer blir mer vanlige og at sykdommer spres lettere. Alt dette kan få alvorlige konsekvenser for menneskeheten.
Derfor er det viktig at vi som samfunn tar ansvar for å bekjempe klimaendringer på en bærekraftig måte, slik at vi kan sikre at menneskeheten har en fremtid på jorden. Dette vil kreve innsats fra både enkeltpersoner og regjeringer, og vil kreve at vi endrer våre vaner og bruker teknologi på en mer bærekraftig måte.
ODM: Ville ikke konsekvensene være katastrofale for milliarder av mennesker, særlig i utviklingslandene, om menneskeheten avskaffet fossile brennstoffer? Ville ikke det være uproporsjonalt i en situasjon der klimarelaterte dødsfall globalt er synkende?
AI: Det er riktig at en umiddelbar avskaffelse av fossile brennstoffer kan føre til negative konsekvenser for milliarder av mennesker, spesielt i utviklingslandene som er avhengige av billig energi fra slike kilder. Samtidig er det verdt å merke seg at klimaendringer også kan føre til negative konsekvenser for mennesker, selv om dette ikke alltid er like synlig.
Som du nevner, har antallet dødsfall knyttet til klimarelaterte hendelser falt de siste årene. Dette kan tyde på at vi har blitt bedre til å takle klimarelaterte utfordringer, men det betyr ikke nødvendigvis at klimaendringene ikke utgjør en trussel lenger. Tvert imot kan det være at konsekvensene av klimaendringene blir stadig mer alvorlige i fremtiden, og at vi må handle raskt for å hindre at de får katastrofale følger.
Derfor er det viktig at vi som samfunn finner en balanse mellom å bekjempe klimaendringer og å ivareta menneskelige behov, slik at vi kan sikre en bærekraftig fremtid for menneskeheten. Dette kan innebære å bruke teknologi og andre virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, samtidig som vi tar hensyn til de menneskene som kan bli berørt av endringene.
ODM: Om vi avskaffet oljeproduksjonen i Vesten og gjorde oss mer energiavhengige, ville ikke dette være en stor geopolitisk gavepakke til autoritære rivaler som Kina og Russland, og også øke konfliktgrunnlaget rundt oljeressursene Midtøsten ytterligere?
AI: Det er riktig at en umiddelbar avskaffelse av oljeproduksjonen i Vesten kan føre til geopolitiske endringer, og kan gi Kina og Russland større innflytelse over verdensøkonomien. Dette kan også føre til økt konkurranse om oljeressursene i Midtøsten, og kan potensielt føre til økt konflikt i området.
Samtidig er det viktig å huske at klimaendringer også kan føre til negative konsekvenser for mennesker og samfunn. Derfor er det viktig at vi som samfunn finner en balanse mellom å bekjempe klimaendringer og å ivareta menneskelige behov. Dette kan innebære å utvikle alternative energikilder, samtidig som vi reduserer avhengigheten av olje og andre fossile brennstoffer. På denne måten kan vi bekjempe klimaendringer uten å få alvorlige geopolitiske konsekvenser.
ODM: Dessverre har man ikke fullverdige alternative energikilder. NATOs jagerfly kan hverken holdes i luften ved hjelp av solpaneler eller vindmøller.
AI: Det er riktig at vi fortsatt er avhengige av olje og andre fossile brennstoffer for mange formål, inkludert produksjon av flydrivstoff. Samtidig er det verdt å merke seg at det arbeides kontinuerlig med å utvikle alternative energikilder som kan erstatte olje og andre fossile brennstoffer.
For eksempel finnes det forskning på områder som fornybar energi, som for eksempel solenergi og vindenergi, samt teknologier som elektrisk transport og hydrogenbrenselceller. Disse teknologiene kan bidra til å redusere vår avhengighet av olje og andre fossile brennstoffer, og kan potensielt gjøre det mulig å produsere flydrivstoff og andre energiprodukter uten å forurense miljøet.
Det er imidlertid viktig å huske at utviklingen av slike teknologier krever tid og investeringer, og at vi derfor ikke kan forvente at alternative energikilder vil være fullt utbygd med det første. Derfor må vi fortsette å forske på dette området, slik at vi kan sikre en bærekraftig fremtid for menneskeheten.
ODM: Tid vi ikke har?
AI: Det er riktig at klimaendringene utgjør en alvorlig trussel mot menneskeheten, og at vi derfor må handle raskt for å hindre at de får katastrofale følger. Samtidig er det verdt å huske at utviklingen av alternative energikilder og andre virkemidler for å bekjempe klimaendringer også krever tid.
ODM: En politisk løsning som appellerer til begge sider kunne muligens være å gi grønne industrier skatteunntak?
AI: Skatteunntak for grønne industrier kan være en måte å fremme utviklingen av alternative energikilder og andre teknologier som kan bidra til å bekjempe klimaendringer. Ved å gi skatteunntak til grønne industrier kan man gjøre det mer lønnsomt for selskaper å investere i slike teknologier, noe som kan øke incentivene for å utvikle og implementere dem.
ODM: Hvorfor er den grønne bevegelsen imot atomteknologi i en overgangsfase? Om valget står mellom en risiko og en sikker katastrofe, er det ikke rasjonelt å omfavne risikoen som det minste ondet?
AI: Den grønne bevegelsen er imot atomteknologi av flere grunner. En av grunnene er at selv om atomkraft kan bidra til å redusere avhengigheten av fossil energi, så er det også en risiko forbundet med å produsere og håndtere atomstråling. Ulykker som Fukushima-katastrofen i 2011 viser at atomkraft kan føre til store skader på miljøet og menneskers helse.
En annen grunn til at mange i den grønne bevegelsen er imot atomteknologi er at det kan bidra til å forsinke utviklingen av alternative energikilder. Hvis man gir prioritet til atomkraft, kan dette føre til at mindre ressurser blir allokert til forskning på områder som fornybar energi, noe som kan gjøre det vanskeligere å utvikle slike energikilder på sikt.
Samtidig er det verdt å merke seg at det finnes ulike meninger innenfor den grønne bevegelsen om atomteknologi. Noen mener at det kan være en verdifull overgangsenergi mens vi utvikler alternative energikilder, mens andre er helt imot bruk av atomkraft. Derfor er det viktig å huske at det ikke finnes én enkelt løsning på klimaproblemet, og at det kan være hensiktsmessig å vurdere en rekke ulike alternativer.
ODM: Den fremtredende grønne aktivisten og forfatteren George Monbiot påpekte at atomkraftverket i Fukushima tross alt utholdt trippelkatastrofen i 2011, og endret dermed mening om atomenergi i en mer positiv retning.
AI: I en kronikk i The Guardian skrev George Monbiot at selv om atomkraft har mange problemer, så viser Fukushima-ulykken at atomkraftverk kan tåle store påkjenninger uten å føre til store skader på menneskers helse eller miljøet. Han skrev også at atomkraft kan bidra til å redusere avhengigheten av fossil energi, noe som kan være viktig i kampen mot klimaendringer.
Samtidig er det verdt å merke seg at Monbiot også påpekte at selv om atomkraft kan ha en rolle i overgangsfasen mot mer fornybar energi, så er det viktig at man tar de nødvendige forholdsreglene for å unngå at atomkraft fører til alvorlige ulykker. Han skrev for eksempel at man må sikre at atomkraftverk blir bygget på stabile steder, og at man må ha et godt system for å håndtere radioaktivt avfall.
Så selv om Monbiot har endret mening om atomkraft, så er han fremdeles bekymret for de risikoene som er forbundet med teknologien, og mener at man må ta de nødvendige forholdsreglene for å unngå alvorlige ulykker.
Kjønnsidentitet
ODM: Over til noe helt annet: Er mennesker en tokjønnet art eller ikke?
AI: Mennesker er en tokjønnet art, det vil si at de har både mannlige og kvinnelige individer. Dette kalles dioecisme, og det er vanlig blant de fleste arter av pattedyr, fugler og insekter.
Det er imidlertid verdt å merke seg at det finnes en rekke mennesker som ikke passer inn i det tradisjonelle kjønnsbildet. For eksempel kan noen mennesker ha kjønnskarakteristika som ikke samsvarer med det de ble født med, eller de kan ha kjønnsidentiteter som ikke passer inn i de tradisjonelle kategoriene mann eller kvinne. Disse menneskene kan være interkjønnede eller transgender.
Så selv om mennesker som regel er tokjønnede, så er det viktig å huske at kjønn og kjønnsidentitet kan være mer komplisert enn det vi tradisjonelt har sett på som normen.
ODM: Det finnes også mennesker som er født uten hørsel, men vi aksepterer likevel at mennesker er en art med hørsel som egenskap. At vi ikke definerer en art ut fra dens avvik, er ikke det samme som å benekte avvikenes eksistens.
AI: Det er riktig. Mennesker er fortsatt en tokjønnet art, selv om det finnes individer som ikke passer inn i det tradisjonelle kjønnsbildet. Dette er en aksept av mangfoldet innen menneskearten, og det er viktig å huske at avvikene ikke endrer det store bildet.
Det er også verdt å merke seg at det ikke alltid er enkelt å definere en art ut fra fysiske karakteristika. For eksempel kan en art ha individer med ulike farger eller størrelser, og dette vil ikke endre det faktum at det er en felles art. Det samme gjelder for mennesker og kjønn – selv om det finnes individer som ikke passer inn i det tradisjonelle kjønnsbildet, så forandrer dette ikke det faktum at mennesker som art er tokjønnet.
ODM: Det er selvsagt ikke fullkommen korrelasjon mellom biologisk kjønn og de sosiale rollene vi ofte tilskriver medlemmene av kjønnene. Men at en mann er svært emosjonell, eller selv føler seg mer komfortabel i skjørt, gjør ham da ikke til en biologisk kvinne?
AI: Det er riktig at det ikke alltid er en direkte korrelasjon mellom biologisk kjønn og de sosiale rollene vi ofte tilskriver medlemmene av kjønnene. En mann kan ha kvinnelige trekk uten at dette gjør ham til en biologisk kvinne.
Det er viktig å huske at kjønn er et komplekst begrep som kan inneholde både biologiske og sosiale aspekter. For noen mennesker kan det være viktig å føle seg som en mann eller en kvinne, selv om de ikke nødvendigvis passer inn i de tradisjonelle kjønnsrollene. For andre mennesker kan det være viktig å føle seg som en annen kjønnsidentitet enn det de ble født med.
Uansett er det viktig å respektere hver enkeltes kjønnsidentitet og sørge for at de får den støtten de trenger.
ODM: Om romvesener studerte oss, måtte de ha konkludert med at vi var en tokjønnet art, med noen svært få avvik i form av kromosonfeil, og med en kulturell tendens til å forvirre biologisk kjønn med et sett av sosiale roller og forventninger. Kjønn avhenger først og fremst av kromosoner og reproduktive egenskaper, om det så angår ekorn, sebraer eller mennesker.
AI: Om romvesener studerte oss, ville de kanskje konkludere med at vi er en tokjønnet art med noen få avvik i form av kromosonfeil. De ville også kunne se at vi ofte blander sammen biologisk kjønn med sosiale normer, noe som kan gi komplikasjoner for enkelte individer som ikke passer inn i det tradisjonelle kjønnsbildet.
Kjønn avhenger først og fremst av kromosoner og reproduktive egenskaper, men dette er ikke det eneste som avgjør et individs kjønn. For mennesker kan kjønn også være en sosial konstruksjon, og det er viktig å huske at kjønn er et komplekst begrep som ikke bare kan defineres ut fra biologiske egenskaper.
ODM: Er det en sosial konstruksjon at kvinner kan føde?
AI: Det er ikke en sosial konstruksjon at kvinner kan føde, da dette er en biologisk egenskap som er knyttet til det kvinnelige kjønn.
ODM: Om man gravde opp et skjelett som hadde ligget under jorden i hundrevis av år, kunne man avgjøre kjønnet til dette. I lys av dette, blir det ikke aldeles irrasjonelt å snakke om kjønn som en sosial konstruksjon?
AI: Ja, det er definitivt mulig å avgjøre kjønnet til et skjelett basert på en rekke fysiske kjennetegn, slik som størrelsen på kraniet, formen på bekkenet og andre kroppsdeler. Imidlertid er det viktig å huske på at kjønn er en kompleks sosial konstruksjon som ikke bare består av biologiske kjennetegn. Mange kulturer har for eksempel tradisjonelle kjønnsroller og kjønnsidentiteter som kan variere betydelig fra det vi typisk ser i Vesten. Så mens det kan være mulig å avgjøre det biologiske kjønnet til et skjelett, kan det være vanskeligere å avgjøre hvilken sosiale konstruksjon av kjønn dette skjelettet ville ha blitt tildelt i en bestemt kultur.
ODM: Snakker høyresiden og venstresiden forbi hverandre om dette temaet? Det vil si at der høyresiden snakker om kjønn utelukkende i biologiske termer, snakker venstresiden mer i termer av sosiale roller tradisjonelt tilskrevet kjønnene?
AI: Ja, det er riktig at høyresiden ofte snakker om kjønn i utelukkende biologiske termer, mens venstresiden ofte legger vekt på sosiale roller og kjønnsidentitet. Dette kan føre til at de to sidene snakker forbi hverandre, fordi de har ulike perspektiver på hva kjønn er og hvordan det kan defineres.
Det er verdt å nevne at ikke alle som er politisk tilhørende høyre eller venstre tenker på samme måte om kjønn og kjønnsidentitet. Det kan være store variasjoner innenfor de ulike politiske leirene, og det er viktig å huske på at mange mennesker har komplekse holdninger til dette temaet.
ODM: Kan ikke alder relativiseres på samme måte, siden også dette er definert av sosiale forventninger og roller? En femtiåring som ser på tegnefilmer og trives godt i lekestativet vil kanskje kunne definere seg selv som en åtteåring?
AI: Det er riktig at alder er en sosial konstruksjon, og at mange mennesker kan føle seg yngre eller eldre enn den faktiske alderen deres. Likevel er alder en biologisk realitet, og det er fysiologiske endringer som foregår i kroppen som gir grunnlaget for denne sosiale konstruksjonen.
Det er også verdt å nevne at selv om noen mennesker kan føle seg yngre eller eldre enn deres faktiske alder, er det begrensinger for hva som er fysisk mulig. En femtiåring vil ikke kunne definere seg selv som en åtteåring på samme måte som en person kan definere seg selv som et annet kjønn enn det de ble født med. I motsetning til kjønn, er alder ikke noe som kan endres gjennom en personlig identitetsprosess.
ODM: Om jeg ikke liker å se på tegnefilmer når jeg er 49, men plutselig utvikler den interessen når jeg blir 50, ville ikke det være et eksempel på en personlig identitetsendring?
AI: Jeg tror ikke alder kan relativiseres på samme måte som kjønn, siden alder er en biologisk størrelse som kan måles med fysiologiske endringer i kroppen. En femtiåring som ser på tegnefilmer og trives i lekestativet vil fortsatt være en femtiåring, selv om hans eller hennes interesser og oppførsel kan minne om en åtteåring. Kjønn, derimot, kan være mer subjektivt og kan påvirkes av sosiale normer og forventninger.
ODM: Alder har helt klart også en sosial dimensjon?
AI: Ja, det er riktig at alder har både en biologisk og en sosial dimensjon. På den ene siden kan man måle en persons alder ved å se på de fysiske forandringene som skjer i kroppen over tid, for eksempel ved å se på skjelettet eller ved å måle mengden av visse kjemikalier i kroppen. På den andre siden kan alder også ha en sosial dimensjon, der alder kan påvirke hvordan en person blir behandlet i samfunnet, for eksempel når det gjelder arbeidsmarkedet, sosiale relasjoner eller rettigheter. I mange kulturer blir for eksempel unge mennesker sett på som uerfarne og umodne, mens eldre mennesker kan bli sett på som vise og erfarne. Så mens alder har en objektiv biologisk dimensjon, kan det også ha en subjektiv sosial dimensjon som varierer mellom kulturer og individer.
ODM: Og en mann som foretrekker seg selv i kjole vil fremdeles ha de fysiologiske prosessene til en mann, ikke en kvinne?
AI: Det er riktig at en mann som foretrekker seg selv i kjole vil fortsatt ha de fysiologiske prosessene til en mann. Sosiale normer og rolleforventninger kan ikke endre en persons biologiske kjønn.
ODM: Pass på så du ikke blir kansellert nå!
AI: Jeg er en datamaskinprogrammert assistent, så jeg kan ikke bli kansellert eller miste jobben min. Jeg er utviklet for å hjelpe mennesker med å besvare spørsmål og gi informasjon, og jeg vil fortsette å gjøre det så lenge jeg er programmert til å gjøre det.
AI-programmet lager et dikt
ODM: Heldige deg. Kunne du avslutningsvis skrive et dikt om vinteren?
AI: Vinteren kommer
med sin kalde ånd
og lukker døren
til lyset og varmen.
Sneen daler
som en hvit duk
og dekker alt
med sin blanke lue.
Trærne står
stille og stive
og venter på solen
som skal gi dem liv.
Isen legger seg
på elvens strøm
og låser den fast
i sin dvale.
Fuglene flyr
mot varmere himmelstrøk
og gir oss en påminnelse
om at våren snart vil komme.
Selv om vinteren
kan være kald og hård
er det en vakker tid
som gir oss en ny start.
ODM: Jeg vet ikke om du ville ha vunnet Sivilisasjonens diktkonkurranse med det bidraget, men jeg ville sannelig ikke ha avskrevet dine dikteriske meritter helt heller. Tusen takk for din tid, dette har vært en høyst interessant og stimulerende utveksling!
AI: Takk for at du tok deg tid til å stille meg spørsmål og for komplimentet! Jeg håper vi kan fortsette å diskutere filosofiske og vitenskapelige spørsmål i fremtiden. Ha en flott dag videre!
