– Vi skal leve og puste Ibsen! | Lanserer podcasten «Öde og Einar leser Ibsen»

Skrevet av | 3. november 2023

«Nei, hva skal vi begynne med?» spør professor i filosofi ved Agder Universitet, Einar Duenger Bøhn på spørsmålet fra intervjuer om vi snart skal begynne denne samtalen. Öde Nerdrum omdirigerte spørsmålet videre til ham, ved å hevde at det jo er den unge professoren som opprinnelig hadde ideen.

– Dette er jo blitt en del av serien «X og Einar leser Y» som begynte med at Kristopher Schau og jeg skulle lese Nietzsche fortsetter han.

Bibellesningen med den rokkeren og komikeren, Schau, ble en stor suksess, og etter det har Bøhn lest både Søren Kierkegaard med Lars Berrum, og Bibelen med Ole Martin Moen.

Nerdrum hinter til at Bøhn har valgt ut X-ene til å passe Y-ene, og Bøhn benekter ikke dette, annet enn at Moen kanskje ikke var den mest åpenbare kandidaten å lese Bibelen med. Men da de egentlig bare skulle begynne med å lese Første Mosebok, viste det seg å bli så spennende, at de så seg nødt til å lese hele bibelen.

Og nå er det Ibsen som står for tur.

Vil skape personlig kjennskap til klassikere

– Vi skal leve i en Ibsen-tilværelse frem til sommeren vi nå. Vi skal leve og puste Ibsen, forteller Bøhn og fortsetter:

– Først begynner vi med Catilina denne uken! Det viktige her er å lese noe folk kjenner til, og ikke noe folk ikke kjenner. Ibsen er så kjent at ikke alle har lest ham, men alle har et forhold til ham. Da blir det gøy for folk å ha den gjenkjennelsesfaktoren.

Så det er altså et ikke så lite viktig poeng her som går som en rød tråd gjennom Bøhns valg av tekster å lese, og det er å få en mer personlig kjennskap til de kanoniserte klassikerne. Öde Nerdrum følger opp med et eksempel.

– Jeg tok meg selv i å si til en venn at Mona Lisa ikke var et bra maleri. Så bevitnet jeg henne live, og det slo meg at jo, det er mesterlig utført, men jeg hadde bare ikke fått et forhold til henne før. Det er dette vi vil gjøre med Ibsen. Hvis du skraper på overflaten på moderne uttrykk og populærkultur, så er det ikke noe å bli kjent med. Med Ibsen og andre klassikere, er det derimot stadig mer å oppdage desto mer du leser.

– Hvis en Ibsen-forsker skulle hatt en podcast om Ibsen, så er det ingen som ville hørt på. Det hadde blitt for kjedelig. Vi derimot, prøver å lese Ibsen med ufiltrerte, barnlige øyne. Vi leser Ibsen som en del av folket, og til folket, sier Einar Duenger Bøhn som sammen med Öde Nerdrum leser Ibsens verker i den nye podcasten «Öde og Einar leser Ibsen». Foto: Julie Brundtland

– Ferdig i løpet av et dobesøk

Bøhn forteller at spesielt formatet Ibsen skrev i; skuespill, er glimrende egnet for å lese med podcast-episoder. Fordi det går fort å lese. «Det er som dikt» fortsetter Bøhn, «det er lett og raskt å lese. Du kan lese et dikt ferdig i løpet av et dobesøk!»

Dette gjør angivelig at folk får en lavere terskel for å bli med på lesereisen. Vi kommer raskt videre i å diskutere hovedgrunnen for prosjektet, for det er intet mindre enn dannelse, forteller Bøhn og utdyper:

– Hvis en Ibsen-forsker skulle hatt en podcast om Ibsen, så er det ingen som ville hørt på. Det hadde blitt for kjedelig. Vi derimot, prøver å lese Ibsen med ufiltrerte, barnlige øyne, forteller Bøhn. – Vi leser Ibsen som en del av folket, og til folket!

Han ler av hvor lite arrogant den setningen høres ut. Og her kommer en annen kommentar inn fra Nerdrum.

– Det er interessant at statskanalen, NRK, har gitt opp sitt dannelsesprosjekt. Det har begynt med New Public Management, og skal konkurrere med TV2 om seere. Da henfaller de til underholdning. Noen andre må da ta over, og vi blir stedfortreder overfor folket.

– Dannelse handler om å utvikle et forhold mellom det generelle og det partikulære. En som er på ferie i Italia for eksempel, vil i Venezia se all den fine arkitekturen og alle de vakre kunstverkene, og ikke bare beskrive dem eller ramse dem opp, men si hvorfor de er som de er, hvorfor de er vakre, sier Bøhn.

Et dannelsesprosjekt

Samtaledeltakerne går etter hvert inn på litt mer filosofiske områder, sånn som hva det vil si å formes som person. Bøhn hevder at det handler om Bildung, som er det tyske, klassiske ordet for dannelse. Det handler om å forme seg selv i et bilde du synes er fint, og dermed, for å kontre en moderne feilslutning, om ikke å være seg selv, men tvert i mot, finne ut hvordan man ikke bør være seg selv, men snarere tilnærme seg det ideal – det bildet – man ser for seg.

Nerdrum følger opp og sier at det faktisk kan sies å være en tråd som går gjennom alle Ibsens stykker, at mennesket etterstreber å aktivt forme seg selv. Bøhn kommenterer videre at en kan se Ibsen som mesterfull dramaturg, nettopp fordi han tar opp den evige kampen mellom det som faktisks skjer med oss, og de idealene vi streber etter å nå. Og så, ikke minst, hevder Nerdrum, så handler det om å få et navn, og å bli husket, som Catilina.

– Ibsen satt nok ikke der og skrev som besatt teaterstykker om natten med dagjobb som apoteker, hvis han ikke ønsket å oppnå noe. Og nå kan vi jo si at han ble nokså vellykket i akkurat dette, sier Bøhn.

– Og han hadde nok et stort mindreverdighetskompleks. Han brøt med familien i Skien, og møtte ikke foreldrene igjen. Det var noe han forsøkte å rømme fra, og det var intet han likte mer enn å pynte seg med skjerf og medaljer. Samtidig som han var en slags anarkist når det kom til staten. Så han var litt forfengelig, visstnok, fortsetter han.

– Det er stadig mer å oppdage når du leser Ibsen, og det er kun én av mange grunner for hvorfor du burde høre på denne podkasten, sier Öde Nerdrum, som sammen med Einar Duenger Bøhn leser Ibsens verker i den nye podcasten «Öde og Einar leser Ibsen». Foto: Julie Brundtland.

De evige problemstillingene

Samtalen går videre gjennom noen av de dunklere sidene ved Henrik Ibsens personlige historie som kunne ha ført til denne forfengeligheten; forfengeligheten som et skjold. «Livet imiterer kunsten?» spør intervjuer. Ja, sier Bøhn, og fortsetter

– Det er en klar utvikling fra det tidligste Catilina, og helt opp gjennom de mellomste stykkene, og til  Et dukkejhem, Brand og En folkefiende, for eksempel. I de senere karakterene, så kommer de evige, tidløse temaene bedre frem. Men også mer dybdepsykologisk, så blir han langt modnere etter hvert som han skriver. Det er som Odd Nerdrum en gang sa til meg, «karakterene blir mer transparente» og med det mente han at du ser rett gjennom dem, til de evige problemstillingene i det menneskelige. Og dermed kjenner du deg igjen.

Intervjuer kommenterer at det er interessant at det er ved å gå til de evige problemstillinger, at karakterene blir mer realistiske. Det at ting gjentar seg, er også en, vel, gjenganger.

– Det at ting går igjen, og at disse tingene er verdt å dvele ved – det er det store kunstnere gjør, hevder Bøhn. Han mener de kommer nærmere det ideelle, for hver gang de prøver å nå det.

– Det er stadig mer å oppdage når du leser Ibsen, sier Nerdrum, og det er kun én av mange grunner for hvorfor du burde høre på denne podkasten.

– Ja, og så handler det om dannelse, da, gjentar Bøhn.

Den anerkjente franske filosofihistorikeren Rémi Brague er aktuell med en norsk utgave av boken Eksentrisk ...
Det er rart hvordan historie gjenfortelles nå i disse dager. Før i tiden i Norge, ...
Sivilisasjonens anmelderkorps tar turen til Det Norske Teatret for å gjeste teatrets oppføring av Faderen ...