Rett før påskeferien ble det nye kommunevåpenet til Eigersund vedtatt av kommunestyret. Dermed blir det gamle våpenet med eikebladet erstattet og arbeidet med å bytte ut emblemer på en rekke steder i kommunen begynner allerede i mai. Prisen på kommunens «make-over» er anslått til 230 millioner. – En liten pris å betale for å følge med i tiden, sier ordføreren.
Reaksjonene er delte, noen mener at illustrasjonen er upassende med tanke på kontroversene rundt vindturbinparker, andre mener at dette vil skape blest rundt kommunen og tiltrekke nødvendig næring til byen.
[Til opplysning: Denne artikkelen ble publisert 1. april 2023 og er del av den stolte tradisjonen kalt aprilsnarr.]
En rådyr logo
Vi må tilbake til 2019 for å finne katalysatoren for idéen. Eigersunds ordfører, Odd Stangeland, etterlyste mer «blest» rundt kommunen og oppgaven med å designe en ny visjon i form av kommunevåpen ble utlyst. Til slutt var det Metric Design, kjent for arbeidet med den nye Nasjonalmuseumslogoen, som trakk det lengste strået. Fristen for ferdigstillelse var april 2020 men på grunn av pandemien ble innlevering utsatt. Med en budsjettssprekk på 230 milloner kroner, kunne Metric Design omsider presentere logoen.
Carmita Carlsson, daglig leder for Metric Design er svært fornøyd med resultatet.
– Mange tror at det er bare er å «lage en logo», men den kunstneriske prosessen er langt mer komplisert enn som så. I dette våpenet har vi først tatt utgangspunkt i vindkraftsnæringa. Deretter har vi lett etter riktig farge og landet til slutt på en farge som minner om vannet utenfor Eigersund. Resultatet er et skikkelig classy kommunevåpen.
– Tror du folk vil sette pris på det nye våpenet?
– Om et par generasjoner kommer vi til å se på vindturbiner som en viktig del av norsk kulturarv, og dette er en identitet det nye våpenet underbygger. Vi må huske at et kommunevåpen er innbyggernes felles visuelle stemme, og da er det viktig at den møter kommunens behov og er enkel å forstå, sier Carmita Carlsson.
Rettferdig avstemning?
Med 19 mot 1 stemmer ble det nye kommunevåpenet formelt vedtatt på Eigersunds rådhus torsdag 30. mars. Den ene som stemte imot var Vidar Briis, tidligere varaordfører for Sladrevik kommune. Han reagerer på det han mener er en urettferdig prosess, ettersom samtlige av de som stemte for, har aksjeandeler i det største vindturbinsselskapet i kommunen, Luxcara.
– Det er en skandale, det er ren korrupsjon. Ingen andre enn de som har spekulert i vindkraft, vil ha vindturbiner. Dette gjelder både i parkene og i kommuneskjoldet, sier Vidar Briis til Sivilisasjonen.
Briis kan opplyse om at etter avstemningen ble han buet ut av lokalet. Kritikken om at eierskap i vindkraft skulle påvirke deres roller som folkevalgte blir ikke godt mottatt av de andre i styret. Øyvind Johansen, Partileder i det nystartede partiet Medvind i Eigersund var en av de som stemte for. Han har i lang tid vært pådriver for oppførelsen av flere vindkraftparker i kommunen og eier største eierandel i selskapet Luxcara. Han mener at motstridende interesser ikke er et problem i Norge, fordi dette er et land med stor tillit.- Man stoler på hverandre, det er det som er demokrati. Når Briis betviler dette, oppfordrer han indirekte til boikott av demokratiet. Det er skremmende, sier Johansen.
Blandet mottagelse blant folk
Det gamle kommunevåpenet som illustrerte et eikeblad blir nå historie. Også her er menneskers synspunkt delte. For noen er dette kommunens stolte historie, for andre er det et skyggebilde over noe byen en gang var, men ikke er lenger.
På gateplan spør Sivilisasjonen tilfeldige om hva de synes. De fleste ser positivt på forandringen:
– Eika må vekk, sier eigersundboer Rosita Sivertsen bestemt.
– Jeg synes ikke vindturbinene er så stygge, jeg. Hvis vi har dem i naturen, går det jo fint å ha dem i kommunevåpenet også, sier en annen lokal stemme, Preben Hansen.
Andre er mindre oppstemt over det nye vedtaket:
– Dette er historieløst og attpåtil et enormt pengesløseri. For å være ærlig blir jeg bare trist når jeg ser det nye våpenet, sier en eigersundboer som ber om å få være anonym.
– Eika representerer borgerskapet
For historikerne er dette både litt trist og samtidig uhyre spennende. Historiker Finn Finnesen har skrevet boken «En kort historie om det lange Egersundet» Han kan fortelle at eiken eksisterer i kommunevåpenet av den grunn at kommunen hadde ufattelig mengder med eiketrær på 1600-tallet.
– Det var den viktigste næringa for bygda. Tømmeret ble levert til Danmark, Nederland og England.
Denne stolte historie til tross, kan herr Finnesen fortelle at tømmeret ble brukt på utallige slott i Europa og at man dermed kan regne den som et diskrimineringsvennlig treverk fordi det representerer borgerskapet.
– De «på gølvet» fikk ikke eikegulv, det var de rike på store slott som fikk det. Dermed er eika dessverre blitt et undertrykkelsessymbol. Ifølge visse historiske kilder var det dessuten vanlig at slaveeiere brukte spaserstokker laget av eik eller andre lignende treverk. Det gjør selvsagt situasjonen enda mer problematisk, sier Finnesen og legger til:
– Vindturbiner som motiv er definitivt mer innafor.
