I Joseph Campbells Heltens Reise skrives det om den indre musen som “dukker opp og snakker til deg” – noe man kan tolke som den indre motivasjonen.
Ifølge Victoria Woodhull selv var hun ikke alltid alene da hun kapret Wall Street, startet ukentlig avis og gikk til valg for å bli USA’s første kvinnelige president. I sine avgjørelser, skal hun visst ha rådførte seg med sin egen muse – nemlig den spirituelle ånden og greske taleren, Demosthenes.
Beskyttet av åndene
Victoria Woodhull (1838 – 1927) vokste opp i det lille tettstedet Homer i Ohio og var den syvende i en søskenflokk på ti. Oppvekstsvilkårene var ikke stort å skryte av: Moren, Annie Claflin, var analfabet og faren, Buckman Claflin, hadde en fortid preget av kriminalitet. Annie var en spiritist og overførte denne læren til sine barn – da spesielt Victoria og søsteren Tennessee Celeste Claflin, Victorias yndlingssøster. Søstrene skal begge ha vist tidlige tegn på klarsynthet, og Victoria var helt sikker på at hun ble ledet og beskyttet av ånder som til tider tok henne med til et utopisk univers i himmelen. I en biografi om henne, Den Beryktede Victoria (1998) av Mary Gabriel, står det at hun var overbevist om at hennes åndelige mentor var den greske taleren, Demosthenes, som hun samtalte med fra tidlig alder. Hun var dog uviss om hans bakgrunn, for det var først da hun var fylt tredve at han avslørte navnet sitt for henne. Ifølge Victoria forutsa Demosthenes at hun ville bli berømt i en by full av skip, tale for store forsamlinger og bli hersker over sitt folk.
Bitter start på livet
Da Victoria og søsteren kom i tenårene, ble faren oppmerksom på deres unike evner og ansatte dem begge som klarsynte healere. De to arbeidet tretten timer om dagen og tok én dollar per konsultasjon. Søstrene avskydde arbeidet og følte at faren utnyttet dem. I 1852, da Victoria var fylt fjorten, møtte hun den tjueåtte-år gamle Canning Woodhull – en selger fra Rochester, New York, som påsto at han var lege. Så snart hun fikk nyss om hans varme følelser for henne, grep hun fatt i både søsteren og kofferten, rømte bort fra den kommanderende faren og giftet seg med Canning.
Victoria var nå en fri kvinne, men planen om et tryggere liv ble dessverre satt på vent. Hun oppdaget fort at hennes ektemann ikke bare var dypt alkoholisert uten legelisens, men han var også en notorisk skjørtejeger og til tider voldelig i hjemmet. Victorias debut som mor var heller ingen dans på roser: Deres førstefødte, Byron, var funksjonshemmet, og fødselen til deres andre og siste barn, Zulu Maud, var så komplisert at barnet nærmest blødde i hjel. Til tross for en begredelig start på voksenlivet, maktet Victoria å holde hodet over vann. Livet hadde store planer i vente for henne.
En spirituell forlovelse
Paret ble skilt i 1864, men Victoria beholdt etternavnet. Kun ett år senere, under en reise gjennom St. Louis, traff hun sin andre ektemann, Colonel James Harvey Blood, en staut, vakker soldat som nettopp hadde tjent i unionshæren i Missouri under den amerikanske borgerkrigen. Denne mystiske herren var kommet til St. Louis for å bli president for St. Louis Spiritistsamfunn. Victoria lot seg smitte av Bloods trolske karisma, og reiste videre med han til New York, hvor Victoria, hennes søster og deres familie gjorde suksess i aksjemarkedet og i politikken.
Introduserte begrepet fri kjærlighet
I New York, dykket Victoria dypt inn i datidens ekteskapslovgivning og innså at amerikanske kvinner ofte var tvunget inn i forhold til tross for at de ikke elsket sin mann. Skilsmisse var ikke bare vanskelig å gjennomføre, det var også uglesett og kvinnen kunne risikere å bli stemplet som gal og skandaløs i sosiale settinger. Victoria ble fort den aller første talskvinnen for fri kjærlighet. Hun mente at kvinner hadde rett til å velge å forlate et uutholdelig ekteskap, og at man ikke behøvde medisinske, juridiske eller sosialt aksepterte argumenter for å skille seg.
Til tross for den åpne betegnelsen fri kjærlighet, var hun lojal mot sine prinsipper om at monogame forhold var det beste. Likevel mente hun at hun også selv hadde retten til å forandre sin mening om saken.
På Steinway Hall, New York City, i 1871, holdt Victoria sin første offentlige tale om fri kjærlighet (senere ble den kjent som “Steinway speech”) hvor hun proklamerte:
«Ja, jeg er en kvinne som elsker fritt. Jeg har en uforanderlig, konstitusjonell og naturgitt rett til å elske hvem jeg vil, så lenge jeg vil, og å endre på denne kjærligheten hver dag om jeg selv ønsker, og med denne rett, kan hverken du eller noen lov blande seg.»
Victorias aktivisme og budskap slo an blant amerikanerne. Hun gjorde blant annet befolkningen oppmerksom på samfunnets hyklerske toleranse for gifte menn som hadde elskerinner – når en kone med en elsker til samme tid ble ansett som syndefull. Senere i livet har hun påstått at da disse frigjøringstankene vokste frem i hennes sinn i 1868, var det hennes personlige ånd, Demosthenes, som veiledet henne med de riktige argumentene.
Utnyttet sine kvinnelige forføriske evner
1870 var et skjebnesvangert år for Victoria. Sammen med søsteren, Tennessee, ble duoen de første kvinnelige aksjemeglerne, i tillegg til at de startet sitt eget meglerfirma på Wall Street, Woodhull, Claflin & Company. Nyheten om at to kvinner hadde gjort tidlig suksess i en mannsdominert verden, fikk alle til å gni seg i øynene. Spesielt Wall Street-meglerne var rammet av sjokk. Da ryktet etter hvert spredte seg til journalistene, sto det på forsiden av New York Sun: «Underkjoler blant storfe og urin». Søstrene tok ingen notis av kritikken og fortsatte med sine forlokkende kvinneknep.
Victoria var særlig god på å overtale velstående menn. Hun ble spirituell rådgiver for blant andre Cornelius Vanderbilt, den velstående jernbanemagnaten hvis kone nettopp hadde dødd. I barmhjertighet, stilte søstrene opp som et medium mellom han og den avdøde konen, slik at Vanderbilt fikk muligheten til å kontakte henne fra den andre siden. Etter en meget vellykket sesjon dro han nytte av søstrenes teknikker for å anskaffe finansielle innsikter fra den spirituelle verdenen – kunnskap han tok med seg videre i karrieren. En artikkel om søstrene fra history.com avslører til og med rykter om at søsteren, Tennessee, skal ha hatt en affære med Vanderbilt og at dette er en av grunnene til at de fikk nok penger til å starte sitt eget meglerfirma.
En dag, skal Victoria ha fått en profeti om at Vanderbilt burde selge aksjene sine for 150 cent per aksje. Det gjorde han, og tjente millioner på avtalen. Etter hvert fikk søstrene sin rettmessige heder fra avisene, blant annet fra New York Herald, som gav omtalene «Finansens dronninger» og «De forheksede meglerne»
Første til å starte en ukeavis
I slutten av mai måned, samme år, brukte hun og søsteren alle pengene de hadde tjent på aksjemarkedet, og startet en avis under navnet Woodhull & Claflins Weekly – en av de aller første publikasjonene utgitt av kvinner. Avisen dekket en rekke aktuelle temaer som kvinners stemmerett, spiritisme og fri kjærlighet. Det meste ble skrevet av Victoria, ektemannen og søsteren.
President-gåten
Det er ikke til å legge skjul på at Victoria var en standhaftig kvinne som ikke kunne vippes av pinnen.
I 1871 gikk hun til husrettskomiteen på vegne av kvinners stemmerett hvor hun argumenterte for at «kvinner hadde retten til å stemme – alt de trengte å gjøre var å bruke den» – siden den fjortende og den femtende grunnloven poengterte at «alle medborgere hadde denne retten», og kjønn ikke var spesifisert i noen av lovene.
Victorias skarpe argument overfor kongressen fikk mye oppmerksomhet og ble dekket av flere aviser. Her ga hun også til kjenne sin intensjon om å stille til valg. Året etter, i 1872, ble hun nominert av likestillingspartiet, Equal Rights Party, i Apollo Hall, New York – og endte opp som USAs første kvinnelige presidentkandidat. Dette var i tillegg syv måneder før hun fylte trettifem år (som var den konstitusjonelle mandatalderen). Grunnet flere regler som stod skrevet i sten på den tiden, skulle det egentlig ikke vært mulig for Victoria å bli med i kandidaturet. Denne affæren vil derfor forbli en uløst gåte i historiebøkene – selv i dag er vi ikke helt sikre på hvordan det skjedde.
Planen om å bli Amerikas første kvinnelige president slo derimot ikke godt an, da hun ikke fikk noen stemmer. Men Victoria var glad til. Om ikke annet, beviste hun for sine kvinnelige medborgere at det går an å utføre hva som helst, selv om ikke regler eller midler står til rette for en.
Victoria skilte seg med James H Blood i 1877 og søstrene slo seg til ro i London, hvor hun viet hele sin tid til litteraturen. Victoria skrev verket, Human Body: The Temple of God (1890), hvor hun dekket flere emner som opptok henne gjennom sin levetid, blant annet latinens funksjon, skapelsen av engelsk og den romantiske antikken. Samme år ble Victoria ildelt en stilling som foreleser ved St. James Hall. På en av forelesningene, var den engelske bankmannen John Biddulph Martin, som hun endte opp med å gifte seg med.
Victoria levet sine siste dager sammen med familien på landet i Bredon’s Norton, Worchestshire, og døde der i 1927. Hun ble 88 år gammel.
Den indre motivasjonens kraft
I dag blir Victoria omtalt som en frihetens forkjemper og en katalysator for viktige politiske bevegelser som likestillingspartiet (1872) og suffragettene (1903). Man kan undre seg – hva var det som drev dette urokkelige skipet av en kvinne?
Alle som har lest mye litteratur, er godt kjent med at enhver helt trenger en indre motivasjon – en kraft sterkere enn dem selv. For noen er det kjærlighet. For andre er det penger som gjelder.
Victorias påståtte spirituelle anlegg og troen på en personlig, veiledende ånd, var utvilsomt den store motivasjonen som lå bak. Man kan godt tenke seg til at Campbell ville kalt ånden, Demosthenes, for Victoria’s muse – den gudelige kraften som førte henne over stokk og sten, og fikk én drøm til å bli realitet.
Kilder:
- “Other Powers: The Age of Suffrage, Spiritualism, and the Scandalous Victoria Woodhull” av Barbara Goldsmith
- https://en.wikipedia.org/wiki/Victoria_Woodhull
- https://ehistory.osu.edu/biographies/victoria-woodhull
- https://www.biography.com/activist/victoria-woodhull
- Notorious Victoria: The Uncensored Life of Victoria Woodhull – Visionary, Suffragist, and First Woman to Run for President by Mary Gabriel