Hva har romerne egentlig gjort for oss?

Skrevet av | 1. juni 2024

Elon Musk sier at SpaceX muligens kan lande på Mars om så lite som tre til fire år, ifølge en artikkel som nylig ble publisert på New York Times. Det er kanskje fornuftig å si at dette vil være en begivenhet som svært lite annet kan måle seg med hvis vi tenker på alt som har skjedd i løpet av verdenshistorien; det kan tross alt være et steg i retning av å sikre en ny hjemplanet for menneskeheten – å skape en ny verdenshistorie, i den mest bokstavelige betydningen av ordet.

Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!

I den forbindelse har jeg lyst til å si en ting eller to om Romerriket. Hvis du skulle lure på hva Mars har med Romerriket å gjøre, svarer jeg, en hel del. Det var de gamle romerne som ga navnet til planeten Mars, etter sin krigsgud ved samme navn; de mente at den rødlige fargen til planeten minnet om blod, og forbindelsen ble derfor komplett.

Grunnen til at jeg trekker frem dette eksempelet, er at jeg er av den oppfatning av at mange synes å ha glemt hvilken betydning Romerriket hadde, og hvorfor den antikke sivilisasjonen fortsatt er relevant for oss i dag. Det har flere ganger hendt at jeg har nevnt til bekjente at jeg driver en nettside om Romerriket, og de forveksler det med distriktet som ligger i Akershus fylke, nordøst for Oslo, og spør «Åja, så du skriver om sånn lokalhistorie og sånn du da?»

Selv om jeg for all del ikke har noe imot Romerike, synes jeg – som blodfan av antikkens historie – at det er litt trist at det er det folk først tenker på når de hører ordet. Nå er det også kanskje slik at mange av oss tenker på Romerriket, gitt den globale trenden som opplevde stor blest ganske nylig. Men hvor mye vet vi om det, og betydningen det har på måten vi lever i dag?

Romerriket har påvirket måten vi lever på i dag på utallige vis. Antikkens Romerrike har lagt føringer for hverdagen vår på så ufattelig mange måter at det er lett å gå ut av tellingen. Jeg vil likevel forsøke å komme med noen eksempler til ettertanke.

– Et prakteksemplar på vår arv fra Romerriket er Universitetet i Oslo, nærmere bestemt bygningen Domus Media ved Det juridiske fakultet, skriver Frode Osen. Foto: Leonhard Lenz, Wikimedia commons

Bygget arkitektur som fanger blikket

Et prakteksemplar på vår arv fra Romerriket er Universitetet i Oslo, nærmere bestemt bygningen Domus Media ved Det juridiske fakultet. Dette er en struktur som ruver over det åpne området i nærheten av Historisk museum, og som få kan unngå å legge merke til når de går forbi.

Her finner vi en tydelig gresk-romersk innflytelse i arkitekturen, blant annet i de joniske søylene som avrundes på toppen, og freskene som viser bilder av en rekke skikkelser like ovenfor der igjen. Slottet er et annet eksempel, hvor vi også kan se de karakteristiske buegangene som romerne var så glade i å bruke.

Den romerske forfatteren, ingeniøren og arkitekten Vitruv skrev verket – eller rettere sagt verkene – Ti bøker om arkitektur, som er det eldste gjenlevende verket om arkitektur. Boken dannet grunnlaget for den arkitektoniske delen av renessansen, og Vitruvs prinsipper inspirerte Leonardo da Vinci til å lage Den vitruviske mann. I boken beskriver romeren Vitruv blant annet hvordan størrelsesforholdene i arkitekturen bygger på størrelsesforholdene i mennesket, og at skjønnhet dannes ut ifra mønstrene som finnes i naturen.

Utarbeidet et av de første rettssystemene

Et annet eksempel på vår arv fra Romerriket er lovgivning. Romerne utviklet et komplekst sett med retningslinjer som har påvirket mange moderne rettssystemer, inkludert felles lov og sivilrett. Disse bygget på utgangspunktet av de tolv tavlene, som var et sett med lover som ble nedskrevet i 450 f.Kr. og hengt opp i det romerske forum. Det at lovene ble skrevet ned og offentliggjort – i motsetning til å være hemmeligholdt – var et tidlig eksempel på ideen om rettssikkerhet, der loven skulle være kjent for og lik for alle.

Romerne hadde også en egen gudinne som skulle sørge for at rettferdigheten gikk sin gang – Justitia. Hun ble vanligvis skildret med en vekt som symboliserte domstolens forpliktelse til å forholde seg upartisk, og et sverd som viste til rettferdighetens makt.

Bilde av Via Appia i Roma, som er i bruk den dag i dag. Foto: Paul Hermans, Wikimedia commons

Bygget veier som har holdt i tusenvis av år

I motsetning til bilveiene vi er vant med, hvor det tar relativt få år før de «går i stykker,» finnes det romerske veier som fortsatt brukes i dag. Noen av de første ble bygget omtrent år 300 f.Kr., og i løpet av de neste århundrene skulle de komme til å spenne seg utover hele det romerske imperiet, som strakte seg fra England til Nord-Afrika og fra Spania til Midtøsten.

Med et så stort imperium var det helt sentralt å komme seg frem raskt. En av de mest kjente var Via Appia, som ble bygget for at romerske tropper effektivt kunne marsjere fra Roma til den sørlige delen av Italia. Slik spilte veiene en kritisk rolle i både handel og transport, men også i å spre den romerske kulturen over verden.

Det romerske veinettets effektivitet skyldtes i stor grad standardiseringen som ble innført. Veiene ble bygget etter nøye spesifikasjoner, vanligvis med en bredde på rundt 4,2 meter, en rekke lag med pukk og stein, og med de største steinene i det øverste laget. Denne kontinuiteten i bygningsprosessen gjorde at veiene holdt under stor vekt, og at de fortsatt brukes i dag på mange steder.

Både planetenes og månedens navn har romersk opprinnelse for oss her i Vesten. Her er bilde av planeten Mars. Foto: NASA

Ga navn til planeter og måneder

Videre var det romerne som ga navnene til våre planeter og måneder. Mars er som nevnt krigsguden, og gir navn til den røde planeten, mens Venus er kjærlighetsgudinnen og er navngir den lyseste planeten på stjernehimmelen. Jupiter, som gav navn til den største planeten i solsystemet, var passende nok gudenes konge. Planetenes navn er ikke tilfeldig.

Månedenes navn har også romersk opprinnelse. Mens månedene september til desember viser til latinske ord for syv til ti (septem, octo, novem, decem), er resterende måneder oppkalt etter romerske guder eller keisere. For eksempel: Julius Cæsar (juli), Augustus (august), Janus (januar), Juno (juni).

Navngivningen er ganske sentralt, siden det omfavner det vi forholder oss til – ikke bare når vi tenker på hvordan vi skal strukturere kalenderen vår, men også når det gjelder alt som foregår i Melkeveien. Menneskeheten holder i skrivende øyeblikk på med å forberede seg for reiser til Mars, og etter hvert koloniseringen av planeten.

Spredte kunnskap i Europa

Det var også mye takket være romerne at kunnskap ble spredt rundt om i Europa. Med skriftspråket latin fikk vi nemlig en uniform måte å kommunisere med andre land på, i en verdensdel med mange ulike språk som vanligvis krevde oversettere. Enklere ble det når alle bare kunne latin for å gjøre seg selv forstått.

Viktigheten av å ha dette rammeverket kommer spesielt frem gjennom medisinske begreper, som selv i dag er på latin, og gir kontinuitet i hvilke ord og uttrykk som brukes i helsesektoren (hvor misforståelser kan bli fatale).

Satte fart på kristendommens utbredelse

Sist, men ikke minst, var det gjennom Romerriket at kristendommen utbredte seg. Hele den fantastiske fortellingen om Jesus og opprinnelsen til religionen fant sted i en liten provins i utkanten av Romerriket, kalt Judea. Med kristendommens fremmarsj etter hans død var det ikke alle som var like begeistret for denne nye sekten som truet med å omvelte det flergudelige trossystemet som var vanlig i Roma på den tiden: polyteismen.

I flere århundrer ble de kristne kjeppjaget, brent levende og matet til løver i Colosseum – dette etter beordring av keisere som Nero og Diokletian, som ikke var særlig begeistret for denne nye kulten. Likevel var det i Romerriket at kristendommen fikk sitt fotfeste, i vesentlig grad på grunn av keisere som Konstantin den store. Han finansierte blant annet en rekke kirker, og utropte kristendommen til den offentlige statsreligionen i Roma. 1700 år senere er dette fortsatt en av de største religionene i verden.

Dette er bare noen av de utallige betydningene Romerriket har hatt på verden, og hvordan den fortsatt kan ses og oppleves rundt oss på alle kanter i dag.

Å pusse opp et hus tar tid og krefter. Derfor kan det være frustrerende å ...
1. mars ble den kanadiske psykologen Jordan Peterson intervjuet av programleder Dave Rubin på den ...
Europaunionens siste sprell har fått negativ oppmerksomhet - og det er sannelig på tide.  Det ...