Min datters kammer
Min datter har et kammer.
Hun går til det hver kveld.
Det fylles opp av bøker
som skrives av seg selv.
Hver side har et minne
– i leken, metrisk klang.
Hun ser på dem i timesvis,
og ofte natten lang.
Min datter har et kammer
med tusener av ord
i hundrevis av hyller
der støv og tåke bor.
Hun fisker opp en tanke
mens blikket streifer mitt.
Så festes den i boken der
den kom fra med en stift.
Min datter har en nøkkel
til såre hjerters grind.
Og alt jeg ønsker er at hun
skal ytre svakt: Kom inn.…
Kom inn…








