Dette er langt fra sjelden at denne konserten settes opp. Skjer det, er det imidlertid stor ulykke å gå glipp av den. Kjærligheten og håpet som springer ut av musikken kan gi fornyet livskraft til et publikum. Ja, selv om vedkommende gikk inn i konsertsalen med en nedslått depressiv mine, kan musikken vekke personen opp på ny. Dette var nemlig tilfellet for mannen som skrev musikken for 150 år siden og hans triumferende oppvåkning føles like sterk den dag idag.
Kjærligheten som inspirasjon og utgangspunkt
I Platons dialog Drikkegildet holder aristokraten Faidros en tale der han fremstiller kjærligheten som den eldste av gudene og selve grunnlaget for all orden på jorden. Han følger opp med å dosere om hvor viktig den er i dannelsen av menneskeliv:
«Jeg kan i hvert fall ikke komme på et større gode enn at en ung mann får en verdifull elsker og at elskeren på sin side får en å beundre […] For uten disse følelser er det håpløst for både stat og enkeltmennesket å gjøre store og vakre gjerninger. »
Utvilsomt spiller kjærligheten en rolle i musikalske komposisjoner. I tilfellet med Tsjaikovskijs fiolinkonsert er den kanskje uforbeholdent utgangspunktet. Det var nemlig en særdeles melankolsk Pjotr Tsjajkovskij som skrev den våren 1877 på en europareise. Årsaken til reisen var et ekteskap som hadde kollapset med et åndelig sammenbrudd som følge. Men midt i sorgen fant han veien til et nært vennskap med en yngre kollega, fiolinisten Iosif Kotek og i kjærlighetsrusen ble han inspirert til å skrive sin første og eneste fiolinkonsert.
«Jeg er forelsket, og mer forelsket enn jeg har vært på veldig lang tid,» skriver han i et brev til sin bror i denne perioden. Og selv om mye kan tyde på at komponisten aldri tok hele steget inn i dette intime forholdet, ble konserten i stedet duoens hjertebarn og en personlig oppvåkning for den deprimerte komponisten.
«Kan det? Kan det kanskje skje?»
Konserten åpner med et fordringsfullt, men forsiktig utsagn fra strykerne. Derefter bygges stemningen opp akkompagnert av rådfulle timpaner. Solistens første tema følger derefter og avslører det romantiske motivet. Melodien er varmt og håpefull og oser av lett uskyldig forelskelse. Dette utvikles, men det er først efter noen minutter at hjertet til konserten manifesterer seg.
Markert med «con molte expressione» (med stor uttrykksfullhet) spiller fiolinsten en lengselsfull melodi, med effektfulle halvtoner som trykker på hjerterotens strenger. Temaet er som forventningsfulle, men melankolske setninger. Den hvisker:
– Kan det?
– Kan det kanskje skje?
– Kan det?
– Kan det kanskje skje? …
Gå ikke glipp av nye artikler i Sivilisasjonen. Meld deg inn i vårt nyhetsbrev!
Resepsjon, slakt og feildedikasjoner
Formmessig plasserer Tsjajkovskij seg fint i en tradisjon med en rekke romantiske fiolinkonserter: Beethoven, Mendelssohn, Schumann og flere. Men Tsjajkovskijs fiolinkonsert er ikke bare romantisk i konvensjonell musikalsk forstand. Det er lite landskap og visjoner verket. Russeren gir oss en mer urban konsert, hvor menneskelig samfunn og trengsler står i sentrum. Og i stedet for sine kollegers maskuline hovedtema og feminine andremotiv er begge Tsjajkovskijs temaer umiskjennelig feminine. Konserten representerer en kjærlighetens irrgang mellom to elskere som er av samme kjønn og den (muligens) uoppnåelige allianse, men allikevel triumferende åndelige sammenslutning.
Av hensyn til ryktespredning vovet aldri Tsjajkovskij å dedikere verket til sin muse, Iosif Kotek. Istedet fikk fiolinisten Leopold Auer den ære, men han var kritisk til verkets substans og ville vente med å fremføre det. Til slutt var det Adolf Brodsky som fikk dedikasjonen og muligheten til å urfremføre verket. Konserten ble til dels slaktet av datidens kritikere, som blant annet reagerte på de pompøse delene av verket.
Men eftertiden har vært snillere. Konserten er kanskje ikke objektivt den beste: den har ikke de mest interessante variasjonene og orkestreringen er konvensjonell og uten overraskelser. Men de slående og følsomme melodiene gjør krav på hjertene til et stort publikum. Tsjajkovskijs konsert strippes ned til det allmennmenneskelige. Og hva hjelper det egentlig at Beethovens konsert er bedre om færre gråter av den?
Kjærlighetens offer
Seks år efter urfremføringen besøkte Tsjajkovskij sin muse, Iosif Kotek, som lå dødssyk med tuberkulose i Sveits. Forløsningen skjedde efter mange år hvor Tsjajkovskij hadde irritert seg voldsomt over den yngres uforbederlige heterofili. Mange år senere dør Tsjajkovskij på det som ville vært Koteks fødselsdag.
«Tro ikke på dem som forsøker å overtale deg om at musikkkomposisjon er en kald intellektuell geskjeft. Den eneste musikken som er i stand til å røre oss er den som strømmer ut fra komponistens sjeledyp idét han er oppildnet av inspirasjon.»
– Pjotr Tsjajkovskij
Informasjon om konserten:
Hva:
Gabriel Fauré: Pelléas et Mélisande, suite
Richard Wagner: Waldweben
Pjotr Tsjajkovskij: Fiolinkonsert
Når og hvor:
27. aug. 2025 19:00 – 20:30, Universitetets aula
Konserten inngår i Korks Aula-serie, som er en satsning på klassiske konserter i Universitets aula, som Publikung sammarbeider med.
Publikung deler ut rabbaterte billetter til konserten som fremføres kl 19.00 på Universitetsaulaen i Oslo 27. August. Disse mottas på nyhetsbrev.
PublikUng er et tilbud for deg som er mellom 18 og 30 år, som gir rabatterte priser på klassiske konserter. Bli medlem i PublikUng her.
Sivilisasjonen samarbeider med organisasjonen PublikUng i å promotere klassiske konserter.
