Det finnes tider for alt. Det finnes en tid der det kjennes naturlig å dykke inn i det alvorlige, med sort-hvittfilmer som treffer dypt, akkompagnert av dramatisk musikk og omveltende øyeblikk. Men så finnes det også en tid for humor, varme og dybde på et annet plan. Jeg mener at høsten er tiden for den klassiske romantiske komedien.
Bare se ut av vinduet. Været er kaldere, frekkere, men også lett – med en enda rikere farvepalett og lekne blader som danser piruetter på fortauskanten. Det er noe snilt med okerfarven. Nyansene er varme, imøtekommende og lite truende. Det er nå du skal varme deg under ullpleddet med duftlys og kakao. Det er nå du skal høre ordene «You’ve ruined my life!» komme fra den vakre, unge Nicholas Cage mens han trekker på sitt drepende smilebånd og ser melankolsk inn i Chers øyne.
Det finnes tider for alt. Og akkurat nå er det tid for å dyrke høsten. Ikke bare årstiden. Men også byen som trumfer alle andre byer i disse dager, nemlig New York. Alle filmene på denne listen utspiller seg der, og det er ikke en tilfeldighet. Som Vernon Dukes kjente sang lyder:
Autumn in New York,
why does it seem so inviting?
When Harry met Sally (1989) av Rob Reiner
«Kan menn og kvinner være venner?» Dette er det gjennomgående spørsmålet fra start til slutt. Harry er en ufiltrert nihilist som tar livet som det faller seg. Sally er et ordensmenneske som tror på den store kjærligheten, og ikke minst: at menn og kvinner kan være venner uten at det romantiske trenger å komme i veien. Dette ender de opp med å krangle om på en biltur på vei til New York, få timer etter å ha møtt hverandre for første gang.
De er motsetninger på alle nivåer, og tenker ikke at de kommer til å fortsette å ha kontakt når kjøreturen er over. Men livet og skjebnen viser dem noe annet. De møtes tilfeldig ved to forskjellige anledninger i livet. De er hele tiden i New York, det er stadig høstsekvenser, dialogen er full av vittige og tankevekkende bemerkninger, og stemningen mellom dem blir varmere og varmere. Er det et magisk vennskap mellom kvinne og mann som tar form, eller er det den store kjærligheten som ingen av dem vil vedkjenne seg at de har funnet?
Sleepless in Seattle (1993) av Nora Ephron
Sliter du med søvnløshet denne høsten, kan du trøste deg med at det gjør også Sam Baldwin og Annie Reed i denne nydelige filmen om tap, sorg og kjærlighetshåp. Baldwin fra Seattle klarer ikke å falle i søvn som resultat av at hans elskede kone har gått bort, og hans sønn på åtte år plages av depresjonen hans. Reed fra New York vil ikke sove når hun heller kan høre på Baldwins vakre stemme i et radioprogram som sønnen har tvunget ham til å være med på for å få orden på psyken sin. Jo mer Baldwin forteller de nattlige lytterne sine om den avdøde konen og hvor mye han elsket henne, jo mer bettatt blir Reed.
Klarer Reed å la stemmen og historien hans forbli en del av fantasien, eller blir hun nødt til å treffe ham for å gjenvinne nattesøvnen? Og vil Baldwin få sove igjen hvis han får en ny kvinne å elske?
You’ve got mail (1999) av Nora Ephron
Som de to andre over i listen er dette også en Nora Ephron film. I tillegg spilles de to kjærlighetsinteressene av Meg Ryan og Tom Hanks – akkurat som i You’ve got Mail. Skuespillereduoen sammen med Ephrons øye og penn var rett og slett for bra til å ikke gjentas.
Den stolte eieren av en sjarmerende, uavhengig bokhandel, Kathleen Kelly, har begynt å utveksle personlige eposter med en mann hun aldri har møtt. Er det den mystiske kontakten hun ender opp med å forelske seg i, eller er det den faktiske personen på den andre siden av skjermen? Og hva gjør hun når bedriften hun elsker blir truet av en multimilliardær som setter opp en bokkjede rett ved siden av?
Moonstruck (1987) av Norman Jewison
Vi beveger oss ikke lenger bort enn til Brooklyn, for New York er som sagt høstens by. Og hvem sier vel ikke nei til et psykososialt trekantdrama i en italiensk-amerikansk familie med hele Puccinis opera, La bohème, spillende i bakgrunnen – i høstens by? Kan jeg også påpeke at alle karakterene har et noe Woody Allensk preg over seg?
Hovedrollen, Loretta Castorini blir forlovet med en litt klagete, men trygg mann. Hun er fornøyd med valget. Det er praktisk, udramatisk og gir mening i livet hennes akkurat nå. Så møter hun sin forlovedes bror for aller første gang, og hele livet blir snudd på hodet.
Denne filmen handler om vanskelige valg. Hva går man for? Det moralsk riktige eller det umoralske som – i lidenskapens navn – føles mer riktig? Og kan en aften på operaen frembringe ens indre poet?
Stepmom (1998) av Chris Colombus
Finnes det en film som skriker mer «høst» enn denne rørende New York-klassikeren?
Det er høst. Det er skolestart. Det er nye overganger. Jackie og Luke har skilt seg. De står igjen med to barn som nettopp har fått en ny stemor – Isabel. Luke er hodestups forelsket i Isabel, og forventer at barna begynner å se på henne som et nytt familiemedlem. Barna er lunkne.
Deres mor er forferdet. Hvordan kan en ung, uansvarlig fri fugl få til å oppdra Anna og Ben – barn av en mor som hittill har overrøst dem med den perfekte kombinasjon av kjærlighet, trygghet og disiplin? Kanskje det ikke handler om å være så perfekt likevel?
Annie Hall (1977) av Woody Allen
Tittelen snakker nesten for seg selv. Det er Woody Allen. Det er New York. Det er avslappende dialoger om død, eksistensialisme og kjærlighet. Hva er det ikke å elske?
Alvy, en hobbyfilosof som bruker humor som forsvarsmekanisme, forlelsker seg i den sære, klumsete og naive Annie. Alvie har mange forhold og ekteskap bak seg. Annie er mer ny i kjærlighetsarenaen. Denne forskjellen blir etter hvert deres forholds død.
Hvordan håndterer Alvy bruddet? Og kan det finnes mening – selv i et kjærlighetsbrudd som han for første gang sørger ordentlig over? Annie Hall er en nervøs romanse. Perfekt for en litt nevrotisk, men vakker, overgangstid.
