Hvert år presenterer staten og Norges Bondelag sin felles jordbruksavtale. Årets avtale omfattet en målsetning om at norske melkekyr skal fôres med «metanreduserende fôrvarer». Dersom planen går i oppfyllelse, vil bruk av såkalte metanhemmere bli et krav for å motta husdyrtilskudd.
Tre melkebønder i Telemark, Hege Hegnastykket, Ellen Hartveit og Solvor Marie Brukås Folkestad, har sendt et brev til samvirkeselskapet TINE, der de protesterer mot vedtaket. Ifølge forfatterne av brevet, har omtrent nitti prosent av melkebønder i Telemark undertegnet protesten.
Sivilisasjonen kjenner til brevets innhold. Bøndene som har undertegnet brevet, er skuffet over at TINE går inn for metanhemmere «uten reell dialog med produsentene». Videre skriver de at forbrukerne ikke ønsker melk fra kyr som er fôret med metanhemmere, hvilket svekker tilliten til TINEs merkevare.
Denne uken inviterte Telemark Bondelag til et informasjonsmøte om metanhemmere. Møtets erklærte hensikt var å gi kunnskap om metanhemmere, «et tema som har vakt engasjement i landbruket, i media, i sosiale medier og blant forbrukere» – og Sivilisasjonens utsendte overvar møtet.
– Hvis vi ikke lykkes, vil presset komme
Møtet ledes av styremedlem i Norges Bondelag, Even Skårberg Aarnes, som også er lokal eplebonde. Idet Sivilisasjonen ankommer Gullbring Kulturhus i Midt-Telemark, er det mange fremmøtte bønder, og andre interesserte. Det er kommet bønder fra hele Telemark, samt fra andre fylker. Vi blir raskt bedt av en representant for Bondelaget om ikke å filme fra møtet, fordi det kan «hindre noen fra å ytre seg». At flere i publikum filmer under møtet, blir derimot ikke kommentert.
Første nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit, bedyrer at hun ikke er møtt opp for å belære noen. Hun forklarer at politikerne forventer et større bidrag fra landbruksnæringen for å nå utslippsmål gitt ved Parisavtalen. Ifølge Fjelltveit, finnes det en politisk forventning om at bøndene deltar i en «klimadugnad»:
– Hvis vi ikke lykkes med tiltakene våre, vil presset komme; og det vil handle om antall drøvtyggere, sier Fjelltveit fra talerstolen.
Fagsjef for bærekraft og klima i fagmiljøet Animalia, Kim Wiggo Weiby, deltar også på møtet. Han deltar i forskningsprosjektet MetanHUB, og har forsket på metanhemmeren Bovaer. Weiby beskriver Bovaer som effektiv, og trygg for forbrukerne:
– Man må drikke 350 000 liter melk per dag for å komme opp i den øvre grensen for trygghet, sier Weiby.
Bovaer fremstilles fra salpetermineral og en maisbasert alkohol. Merkevaren tilhører det sveitsisk-nederlandske konsernet DSM-firmenich, som også produserer skjønnhetsprodukter, matvarer og kosttilskudd. Konsernet oppgir at Bovaer er tilgjengelig i mer enn 65 land, og reduserer melkekyrs metanutslipp med 30 prosent.
– Jeg kommer aldri til å utsette dyrene mine for dette
Også kritiske stemmer er invitert til møtet. Maria Nilsson er melkebonde og veterinær. Hun avviser enhver bruk av Bovaer i sin egen produksjon, og betviler dens effektivitet, såvel som trygghet for mennesker og dyr:
– Om dere tror at jeg ved noen anledning skulle forstyrre arkéorganismene i vommen, slik man gjør med Bovaer, er det bare å glemme. Som veterinær, kommer jeg aldri til å utsette dyrene mine for dette.
Arkéer er encellede organismer. I vommen på drøvtyggere finnes milliarder av metanogene (metanproduserende) arkéer. De medvirker til dyrets fordøyelse ved å bryte ned hydrogen, som omdannes til metan. En metanhemmer som Bovaer reduserer denne omdannelsen, ved å blokkere enzymer i vommen.
Nilsson beveger seg fritt på scenen, og høster applaus fra publikum:
– Fermentasjonen i drøvtyggervommen har fantes i millioner av år. Det er en grunn til at den fremdeles finnes. Hva er det som får mennesker til å gå inn, med viten og vilje, og ødelegge disse prosessene, spør Nilsson.
– Som veterinær, vil jeg aldri stille meg bak noen «quick fix» med dyrenes enzymer, og i hvert fall ikke med dette preparatet, fortsetter hun.
Nilsson kritiserer også Bondelagets regnemetoder for klimagasser, og deres «klimakalkulator» for hvert enkelt gårdsbruk. Ifølge Nilsson, tar kalkulatoren kun høyde for gårdenes utslipp, men ikke de klimagasser som bindes opp i produksjonen:
– Rundt omkring i dette landet har vi så utrolig flinke bønder, med kjærlighet til sine dyr og vilje til å drive gård, som ikke får noen som helst anerkjennelse!
Etter Nilssons innlegg, kommer det spørsmål og kommentarer fra salen. En bonde melder seg, og sier at det amerikanske FDA ikke regner Bovaer som et fôrtilskudd, men som et legemiddel med ukjent toksisitet.
– Premisset er feil
Daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, deltar også på møtet. I likhet med Nilsson, er han kritisk til regnemetodene for klimautslipp i landbruket. Han betviler at norske drøvtyggere kan regnes som netto bidragsytere til metan i atmosfæren:
– Fordi halveringstiden for metan er såpass kort, er nettoutslippet satt til omtrent det dobbelte av realiteten, sier Smedshaug til Sivilisasjonen.
Er det dermed et feil premiss at norske drøvtyggere bidrar til økt metankonsentrasjon i atmosfæren?
– Ja, det er et feil premiss, gitt dagens drøvtyggerbestand, og at vi stadig fôrer mer effektivt, presiserer Smedshaug.
Vil dette si at bøndene ansvarliggjøres for å redusere metanutslippet, selv om de egentlig ikke bidrar til et økt utslipp?
– Ja, når det gjelder vomgjæringen, sier Smedshaug.
– Hva vil kundene våre si?
Styreleder i TINE, Rolf Øyvind Thune, holder siste innlegg. Han forklarer at dagligvarehandelen ønsker merkevarer knyttet til bærekraft. I møte med en slik situasjon, regner han bruk av «metanreduserende fôr» som det viktigste enkelttiltaket:
– Jeg blir spurt om vi ikke er bekymret for at forbrukerne velger bort TINEs produkter, hvis vi tar i bruk metanreduserende fôrmidler. Det er et godt spørsmål, men man kan også snu på det: Hva hvis vi ikke gjør noe; hva vil kundene våre si?
Thune understreker at landbruket ikke er problemet, hva gjelder klimautslipp. Likevel forventes det at landbruket bidrar med reduserte utslipp:
– Kuen er ikke årsaken til de klimautfordringene vi står i, men vi har en løsning som kan bidra med reduserte utslipp. Da forventes det at vi tar grep for oss selv, og ikke minst for de som kommer etter oss, avslutter han.
– Kortslutter demokratiet
Til sist på programmet kommer en paneldebatt, der fire melkebønder fra Telemark deltar. Blant dem er forfatterne av brevet til TINE, Ellen Hartveit og Hege Hegnastykket. Motdebattantene, Anne Birgitte Riis-Johansen og Eivind Vrålstad, er forberedt på å bruke metanhemmere i sin produksjon:
– Jeg synes dere har kortsluttet demokratiet litt, ved å gå ut så sterkt mot TINE og Bondelaget. Vi har hatt demokratiske prosesser rundt dette i Bondelaget, sier Anne Birgitte Riis-Johansen.
– Det kan godt hende at noen metanhemmere har skadelige langtidsvirkninger, men det vil vitenskapen kunne finne ut av. Derfor er det kjempeviktig at vi stiller disse spørsmålene, supplerer Eivind Vrålstad.
– Det er kjærlighet til norsk mat
Etter debatten, er brevskriverne Hartveit og Hegnastykket fremdeles lite interessert i å fôre egne kyr med metanhemmere. Hartveit forteller at enkelte synes de har vært harde i sin kritikk, og nærmest har gått til «krig» mot Tine:
– Det er ikke krig, det er kjærlighet til norsk mat, sier hun, og fortsetter:
– Vi melkeprodusenter har rett til å bli hørt i denne saken, og de som kjøper maten, skal vite at jeg står opp hver dag med et ønske om å lage trygg mat til dem.
Hegnastykket, som også er veterinær, viser til historien, der angivelig trygge stoffer brukt i matproduksjon senere har vist seg å være svært skadelige:
– Se bare på sprøytemiddelet DDT, eller glyfosat, som har vært virkestoff i «Roundup».
Som veterinær, hva er ditt faglige syn på innføringen av metanhemmere?
– Slik jeg ser det, er det ikke nok bevis til å si at dette er trygt for ku, kalv, bonde og forbruker. Fremgangsmåten som er brukt, der man nærmest tvinges til å bruke dette, er jeg også sterkt imot, avslutter Hegnastykket.
