Henrik Høeg

Blant de mer utskjelte «skolene» i den vestlige filosofiens historie finner vi nominalistene, i den sene middelalder, i overgangen mot den vestlige renessansen. For dem som har lagt for hat, eller simpelthen vil kritisere, et aspekt ved den moderne tidsalder, og som har kjennskap til filosofiens historie, er det lett å se hen til nettopp denne gruppen tenkere. Nominalistene har angivelig skylden – eller æren, alt ettersom – for empiristisk naturvitenskap, det mekanistiske verdensbilde, den industrielle revolusjon, forsøplingen av naturen, ...

I en tidligere filosofisk smule, beskriver jeg kort det gnostiske verdensbilde. I et nøtteskall, lever menneskeheten i en illusorisk virkelighet frembragt av såkalte arkonter, hvilket er gammelgresk for «hersker». Akkurat hvordan denne forfalskende etterligningen – simulasjonen, eller gnostikernes kósmos – kom til, er et åpent spørsmål. Diverse filmer, myter og science fiction-fortellinger kan imidlertid anspore vår forestillingsevne, og gjøre det lettere å gjennomskue samfunnsmessige så vel som metafysiske bedrag.Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til ...