«Det første skritt mot filosofien er vantro» var ifølge soga den franske opplysningsfilosofen Denis Diderots siste ord før han gikk bort i 1784.
I tillegg til sitt virke som filosof, var Diderot forfatter, encyklopedist, vitenskapsteoretiker og kritiker. Da han utgav verdens første moderne leksikon – Encyklopedien, som ble hans hovedverk – var han skribent, entreprenør, redaktør og direktør samtidig. Med andre ord, en mer samfunnsengasjert filosof enn de fleste av dagens akademiske filosofer.
Diderot var stadig i uoverensstemmelse med hjemlandet Frankrike og kirken, som begge gikk inn for å stanse spredningen av Encyklopedien. Som en typisk opplysningsfilosof var han kritisk til organisert religion.
En karakteristikk ved Diderot var hans empiriske og konkrete tilnærming til verden. I skuespillene han skrev, gikk han ut ifra karakterenes livsbetingelser. Følgelig regnes han ofte som far til det moderne realistiske drama.
Når han tok rollen som kunstkritiker, var han forbilledlig konkret. Hvis en fot var malt dårlig, var det typisk Diderot å påpeke kvalitetsmangelen og gi innspill til hvilke malerkolleger den aktuelle maleren burde lære fra.
Arven fra Diderot har vært stor. Hans kritikk av det franske politiske systemet bidro til å lede frem til den franske revolusjon. Han myket opp stivheten i det franske drama, og gjorde den mer virkelighetsnær.
Og ikke minst: Leksikonet er i dag allemannseie, enten det er lærinnbundne leksikon i bokhyllen eller Wikipedia.