Befinner vi oss på et filosofisk bunnivå?

Publisert 27. mars 2020 av

Hvem har ikke sammenlignet sin egen samtid med tidligere tider? Filosofen Franz Brentano gjorde nettopp det, og kom frem til at han levde i en tid hvor filosofien var i et sørgelig forfall. Trolig ville han hevdet det samme om nåtiden.

For Franz Brentano (1838-1917) var idealisme et tegn på intellektuelt forfall. Han beskrev idealistisk filosofi som «oppfunnede ekstravagante og fantastiske systemer». Særlig den tysktalende filosofi mente han var nedtynget av dette forfallet, og at bunnpunktet ble nådd med Immanuel Kant og hans etterfølgere. 

Brentanos mål var å gjenopplive den tyskspråklige filosofi, og løsningen hans var å se til naturvitenskapen. De filosofiske høydepunkter i historien var preget av metoder som som empiri og teoretisk interesse, hevdet han. Aristoteles ble utpekt som ledestjerne. Om sine første erfaringer innen filosofi skriver Brentano:

Først av alt måtte jeg gå i lære hos en mester. Men siden jeg ble født når filosofien var i det mest sørgelige forfall, kunne jeg ikke finne noen andre enn gamle Aristoteles.

(Fra Brentanos Dir Abkehr vom Nichtrealen)

Brentano trekker frem Kant som bunnpunktet i filosofien og skriver at verkene til Kants etterfølgere, Fichte, Schelling og Hegel «mangler noen og all form for verdi fra et vitenskapelig ståsted», skriver Carl Korsnes. Illustrasjonsbilde: Byste av Franz Brentano av Theodor Georgii (1883-1963). Foto: Hubertl

Hvor er vi nå?

Hvorfor påstår jeg at nåtiden trolig ville falle inn under Brentanos bunnpunkt? Jo, jeg tør påstå at idealistisk filosofi fortsatt står sterkt i dag. Brentanos prosjekt har med andre ord ikke lykkes ennå. 

Immanuel Kant blir fortsatt (med rette) av mange regnet som den mest innflytelsesrike filosofen i moderne tid innen flere felter – etikk, epistemologi, politisk filosofi, for å nevne noen. Hans etterfølger Hegels idé om Zeitgeist, som vel må være kroneksempelet på idealistisk filosofi, har en nærmest udiskutabel autoritet innen estetikken. Og listen over innflytelsesrike hegelianske filosofer er lang – fra Karl Marx til Habermas. 

Imidlertid er det visse områder der det virker som idealistisk filosofi ikke har fått like stor innflytelse, som for eksempel vitenskapsfilosofien, logikken og rettsfilosofien. 

Filosofihistorien går i sirkler

Som en sann empiriker observerte Brentano den historiske utviklingen i filosofien, og et mønster ble tydelig for ham: Vestlig filosofi går gjennom en firetrinns syklus. Én fase med fremgang følges alltid av tre faser med tilbakegang.

For å tydeliggjøre grunnlaget for Brentanos rangering, er det på sin plass med en kort gjennomgang av hans definisjoner av de fire trinnene i syklusen:

1. Den teoretiske fase: Første fase kjennetegnes av empirisk metode, med kun teoretisk interesse. I antikken hadde denne perioden sitt høyde- og endepunkt med Aristoteles. Dette er den positive fasen. 

Descartes, Bacon, Leibniz og Locke er eksempler på filosofer som faller inn under denne kategorien i moderne filosofi. 

2. Den praktiske fase: Fremgangen i den den teoretiske fasen tas for gitt, og det vokser frem praktiske motiver. Disse havner i førersetet, eksempelvis i stoisisme og epikuranisme. I denne fasen begynner nedgangen. 

Det han kaller «populærfilosofene», Berkeley, Voltaire og Rousseau, tilhører denne fasen.

3. Den skeptiske fase: I den praktiske fasen blir filosofien uvitenskapelig, og dets metoder kan ikke lenger stoles på. Dette fører til at skeptisisme vokser frem. 

Her trekkes Hume, «skeptikeren», frem som eksempel fra moderne filosofi.

4. Den idealistiske fase: Men menneskets lengten etter kunnskap kan ikke forstummes, og det blir en irrasjonell higen. Plotin og ny-platonister oppfant et ekstravagant system som bygger på inspirasjon fra høyere makter. Dette er det laveste punktet. 

Brentano trekker frem Kant som bunnpunktet i den moderne filosofien og skriver at verkene til Kants etterfølgere, Fichte, Schelling og Hegel «mangler noen og all form for verdi fra et vitenskapelig ståsted». (Über die Zukunft der Philosophie, s. 125)

Tegn på en rådende idealisme

Jeg spør meg selv hva som kjennetegner den idealistiske fase, slik Brentano fremla den. Med andre ord, hvordan kan man kjenne igjen hvorvidt man lever i den idealistiske fasen av filosofihistorien? Det beste svaret jeg har kommet frem til hittil er: Idealistisk tankegang kjennetegnes ved at kritiske spørsmål avfeies uten videre. 

Den vitenskapelige metode er bygget på at alt skal etterprøves. Kritikk tjener teorien, fordi teorien blir sterkere når den må forsvares for kritikk. Idealismen, derimot, gir svarene for deg. De fleste -ismer, som dagens samfunn er preget av, har flere dogmer og «sannheter› som ikke skal rokkes ved.

Brentano verdsatte som nevnt den teoretiske fasen, og mente den vitenskapelige tenkemåte var grunnlaget for all filosofisk kunnskap. Han mente at han hadde igangsatt en ny syklus ved å gjenfinne Aristoteles. Om Brentanos filosofisk innflytelse faktisk satt historiens hjul i gang, og idealismens dager snart er talte for denne gang, får fremtiden vise. 

Franz Brentano (1838 – 1917) var en tysk filosof og psykolog. Selv om hans verker ikke er blant de mest leste, er han blant noen regnet for å være en av de mest innflytelsesrike filosofer i nyere tid. Hans filosofi la grunnlaget for vitenskapsfilosofien, slik den kom til uttrykk i Wienersirkelen, samt for fenomenologien, blant annet gjennom verkene til hans elev Edmund Husserl. 

Foto: Et tidlig portrett av Brentano.

Fakta om Brentano er hentet fra The Cambridge Companion to Brentano (2004), redigert av Dale Jaquette.

Fargeløsheten i den moderne tid er uhistorisk og frakoblet vår
- Dette skal være et kultursenter for alt som har
Skjønnhet er nærmest utdatert i moderne estetikk, tenkning og samfunn.