I Roma finnes en kirke ved navn San Clemente. Den inneholder tre tidsaldere. 1000-tallet ved gateplan, 400-tallet i etasjen under, og endelig 200-tallet etasjen underst. Der er det mørkt. Der høres vannet fra oldtidens vannledere, En frisk vandig duft fyller de mørke gangene.. Man famler seg frem, og kommer frem til et alter. Offeralteret til Mithras. Oldtidens førkristne guddom fra Østen, via Grekenland, til Rom.
Ned trappen til Fine Art galleri, hvor veggene nå er malt i jordfarve, stiger vi ned til Underverdenen. Nerdrums verden. Mysterie-kulten.
Nede på gulvplanet skuer vi innover salene, hvis vegger bærer monumentale malerier over Livets fødsel, Kjærlighet og Død, og Gjenoppstandelse! Mennesket åpenbarer seg som elskende, sykt, gammelt, døende, død, halvt fortært, ungt, nyfødt, hegnet om, utsatt, ensom, i gledelig fellesskap, alt, eller nesten alt dette skildret i røde farver og toner. Med innslag av blondt fiolett, blålig sølv, grønnlig anelse, som pustende kontrast til blodet og Livets farve.
Maleriene er malt tykt der romligheten understrekes, tynnere der gjennomskinneligheten skal vises. Alt i rytme, i variasjon. Flaten er romlig, er liv, inn i fokus, ut av fokus, inn i fokus, ut av fokus… Kroppenes anatomi omformes i en annen harmoni… Legemsdelene lever nesten uavhengige av hverandre… men det er ikke sant, de danner en levende bevegelse i hele komposisjonen, også utenfor kroppen, i samklang med bakgrunn, forgrunn og mellomgrunn… Dette er skulpturelt, og det er musikk – i all sin skjønnhet, lidenskap og brutalitet.
Figurene og komposisjonen er tegnet opp med våt pensel i opplegget, tonene og farvene fylles i. Det skrapes ut og påføres igjen. Utrettelig bygges og rives det om hverandre. Livet skapes igjen. Blonde lasurer påføres der hvor konturene skal opphøre. – Der hvor konturene står igjen, strammes figuren til.
Dette viser en annen begrepsverden, skjønnhetssans, en ny type filosofi, religion, kunstart, humanisme, en holdning, som jeg mener åpner for flere samtaler og tanker om hva vi ønsker at dette Livet skal være.
[Trine Folmoe er en av Norges dyktigste klassisk figurative malerinner og er tidligere elev av Odd Nerdrum. Folmoe ble invitert av redaksjonen til å skrive en tekst om sin kollegas utstilling, da redaksjonen verdsetter en håndverkers perspektiv fremfor en kunsthistorikers.]
