Morgenen etter lanseringsfesten i anledning vårt nye papirmagasin, våknet redaksjonen salig og omtåket til beskjeden om at Sivilisasjonen som sådan var utestengt fra nettverket. Begrunnelsen var at vi brøt med standardene for «misvisende fremstilling». Mon tro om det er klassisk kultur og filosofi, i seg selv, som er så «misvisende».
Før vi fikk anledning til å protestere, ble kontoen gjenopprettet, uten forklaring på opptrinnet. Vi fikk dermed ingen klarhet i hva som kvalifiserte til «misvisende fremstilling», eller hvilke standarder Facebook opererer med. Den kortvarige nedstengingen av Sivilisasjonens side kan dermed vanskelig tolkes som annet enn en advarsel: Ytterligere represalier, og i verste fall permanent utestengelse, vil kunne finne sted, dersom ikke vi blir mer tekkelige for fremtiden.
Svigermor på sin kjepphøye hest
De fleste Facebook-brukere med et noe utvidet interessefelt, har antakelig stiftet bekjentskap med Facebooks slette manerer. Facebook er som en svigermor fra helvete – hun som snoker i det som langt fra angår henne, har en mening om det meste, og påser at alle lever opp til hennes vilkårlig gitte, høye moral.
Under nedstengningen av Norge avsluttet jeg derfor mitt kontraktsforhold med svigermor Facebook. Foranledningen var at min kontraktspart foreslo at jeg burde slette – «we suggest you unfriend» – et dusin kontakter. Ikke overraskende var alle de foreslåtte under gjennomsnittet interessert i å dele sine sine halvspiste kamskjell og champagneglass i solnedgang med omverden. Ettersom jeg ikke hadde bestilt en ekstern evaluering av min bekjentskapskrets – og ettersom jeg allerede var mektig lei av algoritmenes småtukling –, ble det til at Facebook og jeg skilte veier.
På grunn av Facebooks stadig sjoflere adferd, vurderte Sivilisasjonens redaksjon på samme tid å fase ut Facebook. Ettersom vår mer tradisjonelle leserskare brukte plattformen til å lese og kontakte oss, beholdt vi imidlertid vår profil – inntil videre. Til tross for skjult redigering, i form av slettede kommentarer, likerklikk og innlegg, og flagging av saker som «misvisende», så vi oss tjent med å fortsette samarbeidet.
Den brysomme fritenker
Så la meg, kjære digitale svigermor, i tilfelle du skulle bli fristet til nye utestengninger, benytte anledningen – i mens vi fortsatt har en kontaktflate – til å klargjøre et par ting, samt stille noen spørsmål, til ettertanke.
Du som beviselig fremprovoserer angst, elendig selvfølelse og selvmordstanker hos sårbare ungdommer, hvilken rett har du til å sensurere et magasin som omfavner de ensomme og utstøtte?
Du som har en omsetning på over to milliarder kroner i Norge, men som bidrar med en slant av en halv million til den norske statskassen, hvilken integritet har du til å stemple oss, et uavhengig tidsskrift, som samfunnsfiendtlig?
Ettersom redaksjonen ikke har fått tilsendt noen som helst begrunnelse for hverken dine diverse røverstreker, kan vi ikke annet enn å gjette hvordan vi har fornærmet deg, på grunnlag av alle hint du har strødd om deg de siste årene. Basert på hvilke poster du har slettet, blokkert og markert som «misvisende informasjon», synes din standard å være følgende:
– Du synes renessansemennesket – det frittenkende, allsidige og uregjerlige mennesket – er brysomt.
– Du har et stikk i siden til uavhengig forskning.
– Du foretrekker at befolkningen ikke tar vare på egen helse og velvære, da det går på bekostning av legemiddelindustriens pengebok.
– Du er mistenksom til mennesker som ikke synes woke-ideologien er fabelaktig.
– Du regner kritiske stemmer, per definisjon, som samfunnsskadelige.
– Du nyter å sette grupper, raser og samfunnsklasser opp mot hverandre.
Selv om dine standarder er høyst tvilsomme, står du selvfølgelig fritt til å ha den slags verdier. Og du har et poeng; som privat aktør har du ikke forpliktet deg til å påse at ytringsfrihet finner sted. Følgelig har du anledning til å sende rappkjeftede fritenkere på dør, samt plage vettet av de litt mindre nebbete kverulantene til de føyer seg.
Et sensurert samfunn er lite trivelig
Spørsmålet er imidlertid: Har du tenkt nøye gjennom hva slags fremtid du bidrar til å skape, gjennom den strikte dressuren av dine brukere? Dersom du ikke har noen forkjærlighet for allmennheten, tenk på dine mange ansatte – vil de trives i en slik verden? Et samfunn dominert av de verste festbremsene som tenkes kan; maktkåte myndighetspersoner, pengekåte legemiddelfunksjonærer og våpenprodusenter, tørre globaliser, livsfjerne tech-nerder og andre tomskaller. Hva de ovennevnte har å tilby denne verden, vet vi allerede. Vi har utstrakt og langvarig erfaring med dem alle; de setter seg selv og sine interesser høyest, og befatter seg minimalt med hvordan det står til med oss andre. Riktig så lite trivelig ville det blitt, med andre ord, hvis kun din bekjentskapskrets fikk slippe til orde.
Dine standarder synes ikke bare lite vennlig innstilt til den frie tanke, den frie forskning, den frie ånd. De fremstår direkte samfunnsfiendtlig, ja, rent ut sagt farlige. Dine algoritmer setter grupper opp mot hverandre, og danner et bilde av en polarisert verden. Dine represalier skaper et samfunn preget av frykt for latterliggjøring og utestengelse. Et slikt samfunn, er ikke et trygt samfunn. Mer sensur, undertrykking og polarisering, og massene vil gi etter for depresjon og avmakt, eller de vil gjøre det stikk motsatte; rebellere med farlige midler. Overskuer du ikke at du, med din evinnelige tukling, fremprovoserer det verste i mennesket?
Det aller verste med deg, Facebook, er imidlertid at du stempler den enkelte aktør som «samfunnsfiendtlig». En enkelt avviker er blitt en trussel i dine øyne. Det er grenseløst frekt å stemple det frittenkende individ som en trussel. For det er nettopp det vi er, lever vi fritt fra all den angsten du og dine likesinnede forsøker å påføre oss. Men kanskje liker du ikke folk. Kanskje er dét forklaringen: Sivilisasjonen er for folkelig for dine standarder.
En stående invitasjon til poesiaften
Hvis det er din agenda at all verden skal gå i takt, kast Sivilisasjonen ut hvis du må, for vi synes den takten du tilbyr er umusikalsk, og vil følgelig ikke spille i ditt janitsjarkorps. Vi har én god grunn til ikke å føye oss etter dine nykker; ditt verdenssyn bryter med alt hva vi holder for kjent og kjært. Vi applauderer det frie, frodige og freidige mennesket. Vi aksepterer ikke overformynderi, og vi setter ikke pris på at du misbruker ditt potensial.
Du kunne bidratt til å skape et samfunn fylt av livlige debatter, lidenskap for forskjeller, og fruktbare digitale møtepunkter. Det hadde vært mye festligere, både for dine brukere og dine medarbeidere, hvis dine ansatte kunne utformet algoritmer som gjenspeilte den herlige triaden av meninger, oppfatninger og skjebner som befinner seg der ute. Det hadde vært helt fabelaktig om du kunne latt fri meningsutveksling gjøre sitt: Å bringe samfunnet fremover gjennom dialog, og med dét bryte ned gamle fordommer, paradigmer og stengsler.
Forstår du ikke hva det siktes til? Var du ikke klar over at de med ulike verdenssyn kan samhandle, ja, til og med drømme, skape og feste sammen. Trodde du at mennesket kun kan leve i harmoni med hverandre hvis de kles i uniformer. I så fall må vi gjøre noe med din ignoranse. Vi skal overse dine fortidige feiltrinn, og tross våre uenigheter, invitere deg til en av våre berømmelige poesiaftener – en aften hvor det deklamerers dikt, danses tango, røkes sigarer, og hvor vi analyserer våre underbevisste åndelige fetisjer. Der i sigarrøken, midt mellom opplesningen av Sivle og Hagerup, kan du selv bedømme hvorvidt vi utgjør en trussel. Finner du det sannsynlig at vil kunne gjennomføre et statskupp, skape sosial uro og offentlig uorden, må du selvfølgelig utestenge oss på ny.
Har du mot til å møte opp, vil du erfare at Sivilisasjonen ikke er en enstemmig gjeng. Det vil kunne overraske deg, som synes å ha et noe sort-hvitt syn på virkeligheten, at redaksjonens medlemmer har vesentlig ulik oppfatning om alt fra monarkiets legitimitet, seksualmoral og Immanuel Kant. Kommer du, må du imidlertid medbringe et par flasker portvin og et åpent sinn. Vi på vår side, sverger på å ikke dele filmsnutter av deg på Facebook, der du i de små timer våger å deklamere hyllestdikt til ditt store forbilde, Paul Joseph Goebbels.
