Caique Polizeli: En svært lovende maler i isolasjon

Publisert 16. oktober 2020 av

I disse korona-tider kan det være krevende for klassiske malere å holde seg gode for å fuske seg frem til kjappe resultater ved hjelp av det svært så begrensede fotoapparatet. Mange har ikke lenger tilgang på modeller, og hva kan man ellers gjøre når man sitter der — alene på atelieret?

De malere som erkjenner at menneskets tredimensjonale blikk er mer pålitelig enn det mekaniske øyet, bruker nu tiden på å se seg selv i speilet. De laver selvportretter.

Man tager hvad man haver

Den lovende brasilianske maleren Caique Polizeli, er en av dem. Han har nettopp servert publikum bildet «Isolasjon» hvor han poserer under aftenhimmelen med pensel og palett foran staffeliet. I innleggsbeskrivelsen på instagram, sier han at han nu bruker sin egen kropp for å male videre på alle sine arbeider — til og med et motiv av en sengeliggende kvinne (!). Men han innrømmer at dette har medført en del vanskeligheter. Men det er de som velger den vanskelige veien som vil oppnå renselse og komme styrket ut av det.

«Isolasjon» (2020) av Caique Polizeli.

Uansett er det ofte slik at malerens ytterste kvaliteter kommer til syne i selvportrettene, og dette gjelder særlig i disse tider hvor folk må holde seg i karantene. Maleren har til enhver tid tilgang på seg selv som modell og kan gå i et uforstyrret studium av sitt eget speilbilde.

Kroppen kommer opp av jorden

Caique Polizeli leverer stadig mer overbevisende verk og «Isolasjon» er et fremragende eksempel fra hans hånd (og hode!). Ansiktet er skildret med en tvetydig mine som gir uttrykk for både lykke og melankoli, og selv om det ikke er et janusansikt man her har med å gjøre, er øynene utført med akkurat den variasjon som er nødvendig for å få ansiktet til å leve.

Den aktive hånden, som trer frem fra et rembrandtsk mørke, er meget godt malt og er et ankerpunkt i nedre del av bildet. Forøvrig er det interessant å merke seg at kroppen likesom kommer opp av jorden — noe man kan se på den hvite skjorten som gradvis trer frem fra en dunkel, purpurrødlig farve.

Maleriet har en dempet koloritt, og er samtidig friskt i farven. Som alle dyktige malere, henter Polizeli frem lyset fra mørket og viser hvor viktig det er med varme i høylyset og kjølige toner i skyggene.

En utfordring til maleren

Består bildet mysetesten? Ja, men søylen bak figuren kunne med hell vært tonet ned og kanskje skulle bildet ha vært beskåret litt på venstre side for å stramme inn fokus på det sentrale i motivet — som er maleren selv.

Caique Polizeli er en ambisiøs og produktiv maler som legger opp komposisjoner — gjerne i tilnærmet full menneskestørrelse. Av andre fremtredende verk finner man «Efter regnet» (After the Rain), som viser to elskende i en ekstatisk omfavnelse. Noe som alltid er gledelig å se i Polizelis motiver, er hvor frigjorte de er fra tid og sted. Han utviser både plastiske og maleriske kvaliteter, hvis tyder på en stor begavelse. Det er også forfriskende å se at han i «Isolasjon» nu også har tatt steget ut av de dunkle rom og frem under aftenhimmelen.

Skulle korona-restriksjonene vedvare, er det bare for malere som Polizeli å fortsette å arbeide på flere selvportretter. Å jukse med foto er bortkastet tid. Når det er sagt, er det også viktig å sette sin egen person i en ekstern handling og lave historiefortellende bilder, som ikke nødvendigvis handler om maleren, men om noe som alle kan kjenne seg igjen i. Kanskje Caique Polizeli tar utfordringen?

I byen Pisz, nord i Polen, skal det bygges et
 Gå aldri fra meg (2005) av Kazuo Ishiguro er ikke
Kjære mann, Hvis du forventer at kvinner faller for muskler