I Munchmuseets utstilling Svaneprinsessen – russisk kunst 1880 – 1910 får man bli med inn i en verden hvor det visuelle språket består av lag med symbolikk, myter og underbevissthet.
Et av årets høydepunkter blant Oslo-museene var denne utstillingen, som var et resultat av Munchmuseets utvekslingsavtale med det russiske Tretjakov-museet. Utstillingen er nå over, men publikum kan trøste seg med at den er første i en rekke av tre utstillinger som følger av utvekslingsavtalen.
Mikhail Vrubel har laget hovedverket i utstillingen, som viser hans kone i rollen som russisk svaneprinsesse i operaen Eventyret om tsar Saltan. Blikket til svaneprinsessen er forførende, og hennes store øyne drar betrakteren inn i maleriet og eventyrverdenen hun er en del av. Svanekroppen som flyter på vannet ser ut til å være laget av skinnende, silkemykt materiale, mens kronen og sløret hun bærer er som en brudepåkledning. Svaneprinsessen som brud peker til handlingen fra Aleksandr Pusjkins dikt, som operaen er basert på. Før svaneprinsessen blir forvandlet hjelper hun prins Gvidon med å få tilbake sitt kongedømme fra hans utspekulerte tanter. Hun blir prinsesse, og gifter seg med prinsen. På bildet skimter man kongeriket i bakgrunnen, opplyst av den varme aftensolen.
Svanen er forbundet med myter. Fordi svaner har evnen til å skape monogame forhold som kan vare livet ut forbinder vi svanen med kjærlighet og trofasthet – lik relasjonen til svaneprinsessen og prins Gvidon. Forvandling er en egenskap knyttet til svanen. Som liten ligner svanen en lurvete og feilproporsjonert «stygg andunge», men vokser opp til å bli en av jordens vakreste og mest elegante fugler. Forvandlingsprosessen gav H. C. Andersen inspirasjon til å dikte sitt kjente eventyr. Å forvandles fra dyr til prinsesse i Pusjkins dikt er en videreførelse av svanens forvandlingssymbolikk.
Russisk sølvalder var på omtrent samme tid som Munchmuseet har definert sin utstilling til å dekke. Denne æraen i russisk billedkunst var i stor grad preget av symbolisme. I symbolismen stod interessen i det utenomjordiske åndelige, menneskelig dødsbevissthet og seksualitet, sentralt. Kunstnerne betraktet symbolikken i bildene til å være overordnet det visuelt åpenbare. Retningen var en motreaksjon til naturalismen – nå ville kunstnerne vise skjulte sammenhenger mellom den indre og den ytre verden, og på denne måten tale til intuisjon og følelser.
I Victor Vasnetsovs bilde Stillheten fra 1881 ser vi et lite vann omkranset av frodige trær.
En jente sitter i skogkanten og betrakter tre svaner som svømmer mot henne. Jenten er i en overgangsfase i livet, og på vei til å bli en kvinne. Svanenes ferd mot henne kan være et symbol på at hennes seksualitet er på vei til å springe ut. Hennes blå kjole kan tolkes som et symbol på uskyld og hennes lengtende blikk på en forventning om voksenlivet. Svanen har siden grekernes tid vært et symbol på seksualitet. I den greske myten om Leda og svanen kledde Zevs seg ut som en svane og voldtok den dødelige dronningen Leda av Sparta. Det er nærliggende å tro at Vasnetsov brukte svanens ilagte kvalitet da han utformet budskapet i dette bildet.
Bruken av svaner som symboler er en del av kunstnernes økte bevissthet om menneskenes underbevissthet og forhold til natur og dyremiljø. Kunsten på denne tiden klarte noe naturalistene stort sett ikke fikk til: å fremkalle følelser.
Munchmuseet:
«Svaneprinsessen. Russisk kunst 1880 – 1910»
22/2 til 21/4, 2019
