Kulturdestruksjon i Ukraina | Uvurderlige bygninger ødelagt av krig

Skrevet av Öde S. Nerdrum | 28. desember 2022

2022 vil sannsynligvis bli husket som det året europeere våknet fra sin smukke dvale. Vi har nylig overlevd en pandemi, men den krisen har vist seg å være en katastrofe kun på papiret sammenlignet med den virkelighet vi nu befinner oss i. Eksploderende priser og akutt nedsenket levestandard banker på døren, og i tillegg har vi fått en militærkonflikt på vårt kontinent, for første gang på lenge.

Er vi som privatborgere i stand til å håndtere dette i vårt stadig mer virkelighetsfjerne samfunn? Internett og en konstant strøm av nyheter preger våre sinn; faren for å la seg bli konsumert av gespenster som internasjonal storpolitikk og konspirasjonsteorier er nærliggende. Hvoran skal vi forholde oss til det – en verden som faller til grus?

Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Å drive en avis koster. Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!

– Jeg presenterer her en liste over ødeleggelser igjennom historien som kom som følge av krig, men som var helt unødvendige og uprovoserte. Det vil si, det lå ingen krigsstrategiske grunner bak, snarere hevngjerrighet, krigshissing, eller symbolsk ødeleggelse, skriver Öde S. Nerdrum. Foto: Julie Brundtland.

Gjennom Ukraina-krigen blir vi påminnet en fjern fortid som har vist seg å være langt virkeligere enn vårt livsviktige metavers. Hele byer blir ødelagt. Selve beviset på menneskelig eksistens blir utryddet – de skjønneste bygninger og gater og monumenter blir ikke bare destruert av russiske bombefly og tanks, men til og med Ukraina river ned avbildninger av Katarina den store og andre russiske personligheter, som motsvar i krigens kulturfront.

Hittil har UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) bekreftet mer enn 200 kulturelle plasser i Ukraina som har opplevd ødeleggelse siden krigen brøt ut 24. februar. Et av de sørgeligste eksempler er teateret i Mariupol, en by som har blitt gjenstand for særlig mye ødeleggelse.

Bilde av teatret i Mariupol etter ødeleggelsen. Foto: Lirhan2016, Wikimedia Commons

Bombingen av dette nyklassiske bygget fra 1960 medførte tap av 600 menneskeliv, da det var mange som gjemte seg der. Bombingen klassifiseres nu som en krigsforbrytelse. Var det et målrettet angrep mot sivile? Eller kan de sivile ha vært uheldige ofre for en ikke mindre sjokkerende trend i moderne krigføring: nemlig tilintetgjørelse av kulturelle landemerker? Hensikten med slike angrep er er å undergrave kulturen og motstanderlandets symbolske selvråderett. Uten disse bygg, uten disse kollektive minnene, er landet ikke et land, men bare et område på et kart.

Jeg presenterer her en liste over ødeleggelser igjennom historien som kom som følge av krig, men som var helt unødvendige og uprovoserte. Det vil si, det lå ingen krigsstrategiske grunner bak, snarere hevngjerrighet, krigshissing, eller symbolsk ødeleggelse. Dette må ikke tolkes som et forsøk på en komplett liste, men heller et utvalg som har gjort spesielt inntrykk på undertegnede. Hensikten med listen er å påminne leseren både om grusomheten med krig, men også det strålende skaperverk menneskeheten som art representerer.

Dubrovnik

DUBROVNIK: – Bombingen av Dubrovnik ble umiddelbart fordømt av flere internasjonale foreninger, blant annet UNESCO. Heldigvis var det for det meste takene som gikk inn i evigheten og man har restaurert mesteparten på en slik måte at det fortsatt føles intakt når man er der, skriver Öde S. Nerdrum. Foto: Ivan Ivankovic/Unsplash.

Den 6. desember 1991 regnet det bomber over byen som anes som en av de mest intakte antikke byer i verden. Det var det jugoslaviske militæret som sto bak det som antas å ha vært et pur symbolsk angrep. Med dette viste man viljen til å gjøre hva som helst i krigen mot de kroatiske styrkene. Bombingen ble umiddelbart fordømt av flere internasjonale foreninger, blant annet UNESCO. Heldigvis var det for det meste takene som gikk inn i evigheten og man har restaurert mesteparten på en slik måte at det fortsatt føles intakt når man er der. 

Nikola Samardžić, tidligere utenriksminister for Montenegro og alliert med Jugoslavia, sa senere i en rettsak:

Alle hærer i fortiden gjorde sitt beste for å aldri føre krig eller å målrette bombe byen Dubrovnik. Det var rett og slett umulig for noen å angripe og ødelegge Dubrovnik. På 1800-tallet ble Dubrovnik tatt til fange av Napoleon, men uten kamp. Den russiske flåten til admiral Senyavin kom for å angripe Dubrovnik, men de senket våpnene og ga opp angrepet. Det ble ikke avfyrt et eneste granat eller kule mot Dubrovnik. Dette er Dubrovniks historie, og det forteller litt om nivået på den menneskelige sivilisasjonen, nivået av respekten ovenfor Dubrovnik. Av alle våre handlinger i 1991 var dette det mest skamfulle vi gjorde.

Beijings gamle keiserlige sommerpalass

Under den andre opiumskrigen i 1860 ble stedet plyndret og brent av briter og franskmenn. Det gamle kinesiske keiserpalasset var langt mer enn bare ett bygg, og besto av en landsby av palasser og haver og var hele fem ganger større enn Den forbudte by i Peking. Ødeleggelsen ble ledet av engelske Lord Elgin. Årsaken var uro og at han omsider ville vise kineserne hvem som var sjef. Kort tid efter tvang de kineserne til å skrive under Beijingkonvensjonen. I dag er området ruiner.

Den samme Lord Elgin er i dag kanskje mest kjent for å ha flyttet og følgelig reddet de såkalte parthenonskulpturene, fra Athen til British Museum i London. Hans edle motiver blir imidlertid satt i et spørrende lys når man får vite om ødeleggelsene han gjennomførte i Kina. Kanskje var det ikke estetiske bevegrunner, men snarere koloniale som lå bak?

Elverum, også kjent som «Nordens Paris»

Da Tyskland invaderte Norge natt til 9. April 1940 var Kong Håkon rask på labbene og tok morgentoget nordover langs Mjøs. Hadde han reist et annet sted ville historien vært meget anderledes, men han reiste altså til Elverum som ble totalbombet av tyskerne straks de fikk nyss om det.

Heldigvis kom Kongen unna det i godt behold, men byen, som en gang ble kalt «Nordens Paris» av maler Christian Krogh, måtte lide en skjebne som kanskje ingen annen by i Sør- Norge. Destruksjonen var av en slik art at det efter krigen ble modernistenes lekegrind. I dag får man i Elverum et godt eksempel på hvordan samtlige av våre byer ville sett ut om alle bygg var moderne. 

Hammerfest

HAMMERFEST: – Før krigen var det både løkkupler, spir og brostenslagte gater i denne by, som lå nesten ved Norges nordligste punkt, skriver Öde S. Nerdrum om Hammerfest. Bilde av Kirkegaten i Hammerfest før ødeleggelsene under andre verdenskrig. Ukjent fotograf

Andre norske by på listen er Hammerfest. Ødeleggelse ved evakuering er en velkjent krigstaktikk, men blir ikke mer forståelig for undertegnede av den grunn. Da tyskerne vinteren 1944-45 reiste sørover og la Nord-Norge bak seg for russisk kontroll, ble alle de store byer forsøkt brent ned. Noen gikk det verre med enn andre. I Kautokeino overlevde 52 boliger, i Karasjok 28. I Alta, Lakselv og Hammerfest var det ingen bygg igjen når tyskerne var ferdige.

Blant disse byer fremstår Hammerfest som den mest velutviklede og skjønneste og det er derfor spesielt tragisk at hele byen måtte bygges på nytt og i en tid som ikke visste å verdsette skjønnhet og historie. Før krigen var det både løkkupler, spir og brostenslagte gater i denne by, som lå nesten ved Norges nordligste punkt. Når man besøker Nord-Norge i dag kan man ikke annet enn å sukke når man ser bebyggelsen.

Malta kongelige operahus

Var dette tidenes vakreste operahus? Mens Malta fortsatt var under britisk kontroll, ble dette byggverket reist og har representert den mer positive siden av Britisk imperialisme. Arkitekt Edward Middleton Barry, som behersket flere stilarter, tegnet bygget i den reneste form for klassisisme, så man skulle nesten tro det var romersk!

7. april 1942 ble bygget totalødelagt av tyske bombefly og det har forblitt en ruin siden. Dens tilknytning til en britisk arkitekt, samt britisk imperialisme kan ha vært noe av motivasjonen for det hevngjerrige tyske folks angrep. Tidligere i år ble det gjort avstemninger og en liten majoritet av Maltas befolkning ønsker å gjenreise den gamle operaen. La oss krysse fingrene for at Malta lytter til befolkningen sin!

Dresden

De lærde strides om hvem som sto bak orderen om bombingen av denne vidunderby i Saxen. Det man vet med sikkerhet er at det var engelskmenn og amerikanere som bombet. Angrepet skjedde så sent som 13. Februar 1945 og ofrene var utelukkende sivile. Tallene varierer på hvor mange som døde, men sannsynligvis mer enn hundre tusen. Tysklands kapitulasjon hadde ikke forekommet én dag senere om man hadde avblåst dette angrepet og man må derfor avskrive at det kunne ha vært drevet av nødvendighet.

Dresden representerte det aller ypperste av skjønnhet i Tyskland og det er derfor sannsynlig at ødeleggelsen var symbolsk. Med tanke på mengde med destruksjon og sivile dødsfall står angrepet på Dresden som det soleklare største enkeltangrepet i europa under andre verdenskrig.

Heldigvis er Dresden en av de mer heldige eksemplene på steder som faktisk blir gjenoppbygd, det pågår faktisk akkurat nu!

Palmyra

PALMYRA: – Mens ISIS styrte i 2015 omgjorde de det meget intakte romerske amfiteateret om til en henrettelsesplass. Før de ble jagd ut rakk de å ødelegge en rekke ruiner, blant annet den vidunderlige hovedåpningen på det romerske amfiteateret, som man nu i dag forsøker å reparere, skriver Öde S. Nerdrum. Bilde av amfiteatret før ISIS’ ødeleggelse. Foto: © Guillaume Piolle, Wikimedia Commons

Den cirka ti år lange borgerkrigen i Syrien var en pengemaskin for den internasjonale presse, men en stor lidelse for alle de involverte. Her så man tydeligere enn noensinne målrettede angrep mot kulturprodukter fra de voldelige radikale islamistene. Ofrene var uvurderlige skulpturer i museer og en rekke antikke byer.

Den gamle ruinbyen Palmyra var et spesielt viktig symbolsk sted å vinne, både for ISIS og den syriske stat. Mens ISIS styrte i 2015 omgjorde de det meget intakte romerske amfiteateret om til en henrettelsesplass. Før de ble jagd ut rakk de å ødelegge en rekke ruiner, blant annet den vidunderlige hovedåpningen på det romerske teateret, som man nu i dag forsøker å reparere.

Parthenon

PARTHENON: – Det som skulle bli byggets endelige skjebne kom som følge av Venedigs forsøk på å ta byen fra ottomanerne. Ottomanerne hadde besluttet å bruke det hellige bygget som lager for krutt, og dermed skulle det ikke mye til før det smalt og bygget ble bokstavelig talt «ruinert», skriver Öde S. Nerdrum. Foto: Margareths1, Wikimedia Commons.

Mange blir overrasket når de får høre tidspunktet for dette byggets skjebne. Det kjente tempelet fra antikkens Hellas (ca. 500 f.k.), ett av de syv undere, var nesten helt intakt inntil 1687. Det sto altså i 2000 år!

Det som skulle bli byggets endelige skjebne kom som følge av Venedigs forsøk på å ta byen fra ottomanerne. Ottomanerne hadde besluttet å bruke det hellige bygget som lager for krutt, og dermed skulle det ikke mye til før det smalt og bygget ble bokstavelig talt «ruinert».

Siden begynnelsen av det forrige århundrede har man sakte men sikkert restaurert bygget. Dette pågår fortsatt.

Kavende basker en mor med to småtasser seg inn på bussen. Vogn, handleposer, votter, inn ...
Nylig ble en lenge tapt komposisjon av Wolfgang Amadeus Mozart, kjent som Serenade i C, ...
Den norsk-belarusiske låtskriveren og fiolinisten Alexander Rybak sjarmerte mange nordmenns hjerter da han vant sangkonkurransen ...