Hvem tjener egentlig på Nord Stream-angrepet?

Publisert 30. september 2022 av

Vi aner ikke hvem som står bak angrepet på de to Nord Stream-kablene i internasjonalt farvann i Østersjøen. Så hvorfor ser alle ut til å ha trukket den forhastede konklusjonen at det var russerne?

Forestillingen om at en stat saboterer sin egen infrastruktur er den mest konspiratoriske posisjonen i denne situasjonen.

Les også Olav Drange Moens: «Mitt fremste håp for fremtiden, er at den eksisterer | Russland og atomfaren (dybdelesning)»

Ved å gjøre noe slikt, taper Moskva investeringer på flerfoldige milliarder euro. De mister en fremtidig viktig statlig inntektskilde. De gir fra seg kablene de har bygget nettopp for å omgå Ukraina, som styrker Kievs hånd. De kaster sitt sterkeste økonomiske kort overfor Vest-Europa. De tvinger Den europeiske union til å trekke i en mer energiuavhengig retning, helt i strid med Kremls egne kritiske geopolitiske interesser.

Av de eksakt samme årsakene kan man forstå utmerket hvorfor amerikanerne ville ønske å gjøre noe slikt.

En pressekonferanse i Washington D.C. fra februar har med rette vekket oppmerksomhet i sosiale medier. President Joe Biden gjorde det klart at «dersom Russland invaderer [Ukraina] … så vil det ikke lenger finnes noe Nord Stream 2. Vi vil bringe det til en ende.»

En reporter spurte hvordan han ville realisere dette, ettersom prosjektet er under tysk kontroll. Biden svarte: «Jeg lover deg, vi vil være i stand til å gjøre det.»

Utvekslingen kan bli sett her:

– Dersom Russland invaderer [Ukraina] … så vil det ikke lenger finnes noe Nord Stream 2. Vi vil bringe det til en ende, sier president Joe Biden på denne pressekonferansen fra februar. Video: C-Span

Av denne episoden lærer vi to ting: Den første er at Biden tidligere har hintet om et militært angrep som det vi nettopp har sett. Den andre er at en slik operasjon må ha blitt diskutert som et alternativ av Biden-administrasjonen. 

29. september holder Biden en pressekonferanse om orkanen Ian, da han får spørsmål om hendelsen i Østersjøen. Han blir tydelig ubekvem, og nekter å gi en kommentar: «Vi er her for å snakke om Amerika.»

Denne berøringsangsten bør styrke mistanken mot amerikanerne.

En tredje hovedmistenkt er naturlig nok Ukraina. Hvorvidt de har kapabiliteten til å gjennomføre et slikt angrep, eller ville gjøre det uten amerikanernes velsignelse, er derimot høyst tvilsomt.

Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!

Angrepet har utløst en debatt i Norge om hvordan vårt (ubetydelige) forsvar skal beskytte sjøkabler på hundrevis av kilometer under vann, fra droner og nye russiske stealth-ubåter.

Svaret gir i grunn seg selv: Det kan vi ikke. 

– Forestillingen om at en stat saboterer sin egen infrastruktur er den mest konspiratoriske posisjonen i denne situasjonen, skriver Olav Drange Moen. Foto: Julie Brundtland.

Vi har fått for oss at dette ville være en kritikkverdig og farlig eskalasjon fra Kreml, som kunne utløse Artikkel 5 i NATO-traktaten («et væpnet angrep mot en eller flere medlemmer skal betraktes som et angrep på dem alle»).

Hva hvis det i stedet er amerikanerne som nettopp har utført et slikt angrep mot russerne? Ville ikke dette etter samme logikk også være en farlig eskalasjon?

Om så er tilfellet, øker sannsynligheten for at norske sjøkabler nå er militære mål. Det er nemlig nøyaktig hva man kunne vente fra et russisk regime som historisk har lagt seg på en «tit for tat»-linje i utenrikspolitikken. 

Skulle dette bli utfallet, har Europa en lang og kald vinter i vente.

Oppdatering 02.10.22: Artikkelforfatter har svart opp noe av kritikken som har kommet mot artikkelen på sosiale medier på sin egen blogg. (Lenke)

Drager, sverd og dyder: Historien om den kinesiske sivilisasjon I den kinesiske kosmogonien ble verden ...
Komponist Martin Romberg og kitschmaler Jan-Ove Tuv møtes for en grunnleggende diskusjon i samtaleprogrammet Cave ...
* Se for deg følgende: Det er en helt vanlig morgen, og du våkner opp ...