Dagens dikt: Jeg så

Skrevet av Johan Bjørnstad | 29. september 2020

Jeg så

Jeg gråt i hundre dager da jeg så
De evige øyne, som havet blå

Åh, lykken er stor der smerten skjøtes,
Hvor solen står opp, to krigere møtes

Og om de elsket, vet vi aldri
Men de som elsker, elsker for alltid.

Flammen brant i øynene på ham
Som la sin lyst på soloppgang.

Jeg ser og ser, og ser ham aldri igjen
De tårevåte øyne på en sjelevenn

Sivilisasjonen ble unnfanget en sommernatt ved sjøen. Natten var lys og vinen var mørk og ...
Fremtiden skal tilhøre det åpne samfunn. Medier som stiller seg på det lukkedes samfunns side, ...
Mennesket er kastet inn i en dypt tragisk situasjon. Det er det eneste vesenet på ...
Den 12.–16. september ønskes det velkommen til Operafestival i Oslo for attende gang. Festivalen er ...
På en gammel avfallstomt i industribygden Odda har en uventet visjon tatt form. Opp av ...
En pike kommer til jorden. Hun lærer seg å krabbe, gå og snakke. Hun tegner ...