Inspirasjon
Å Sangmø! Å Sangmø! Redd meg!
Ingen har elsket deg høyere enn jeg
Nå ser jeg deg ikke du dikningens ånd
Kom hit, kom inn og led min hånd
La tankens sprang gå vidt og høyt
Å, skill nå gull fra gråstein og sprøyt
La håp og frykt og sitrende spenning
Øke i takt med versenes vending
«Pling!» – et lys blinker
«Hva kan det være?»
«Kan det være hun?»
«Jeg ser på det etterpå»
…
Griper telefonen…
«Ny YouTube-video»
Å nei! Å nei! Der glapp det ene
Ordet som vers skulle sammenveve
Hvor ussel jeg er. Hvor nedrig et sinn
Som slipper et pling inn min innerste grind!
Jeg kikker ned i kaffekruset
«Er det her du bor min muse?»
Er kaffens varme sorte dyp
en kilde til en arketyp?
Jeg tømmer kruset i en slurk
og øiner diktets lille nurk
Som vokse vill til storslott epos
Der kvinner skriker «Ikke drep oss!»
«Da ding! Da ding!» fra vaskemaskinen
«Ahh…» Diktet det får jeg fullføre siden
For klærne må tørkes og henges og brettes
«Å jøss,» der rumlet det. «Magen må mettes»
Og etter et måltid slår søvninghet inn
Pennen får hvile med kropp og sinn
Jeg drømmer om vers med perfekte rim
og rytme! Det lyder som klokkekim!
Men akk! Når jeg våkner i hvilestolen
Er diktet borte som dugg for solen
Å sangmø! Å sangmø! Hvor er du min kjære?
Jeg ber! Innstendig! Ta nå affære!
Ta meg til deg i åndsverden opp
Der ingen blir hemmet av tøylesløs kropp
Der alt står fast i perfekt harmoni
Der vil jeg dyrke min versemani!
Men vent nå litt… Hva skriver jeg da?
Når ingenting endres fra dårlig til bra?
Enser jeg rett? Er det blottet for mening
å aldri kunne bli bedre med trening?
Nei takk! Da velger jeg søvn og sult
Å stadig strebe helt og fullt
mot høyere himmel og grønnere gress
La det være mitt livs ingress!
Da himmelens væren er godt tilsløret
Ihvertfall inntill jeg legger på røret
Så åpner jeg for radikal forandring
av hva som er meningsfull livsbevandring
Men her på jorderikslivsstasjon
Er alt jeg trenger for inspirasjon
Så takk! Å Sangmø nå ser jeg klart
Det ligger i dagen – helt åpenbart
