Hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen er tydelig på at det å bekymre seg er uunngåelig som menneske; å kvitte seg med angsten fullstendig er en umulighet. Han er mer opptatt av å snakke om hvordan man kan forholde seg til den, og mener blant annet at Jesus har en skjult beskjed til hypokonderne i Bibelen – for dem som har lest den nøye nok.
Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!
– De tenkte problemene er faktisk verre enn de ekte
Den norske psykiateren og professoren har spesialisert seg innenfor hypokondri og driver landets største og eneste klinikk for hypokondere i Bergen. Med sine foredrag rundt omkring i landet håper han på å redde de bekymringsfulle fra å miste fatningen – med en stoisk holdning til livet og døden.
I sitt nylig avholdte foredrag på Bølgen Kulturhus i Larvik drøftet han det han kaller for «tenk-om-tankene»; frykten mange har for at noe skal skje i fremtiden. Wilhelmsen mener det er sunt med angst, da denne følelsen er en mekanisme som skal få kroppene våre til å reagere på faretruende episoder. Det er derimot helt bortkastet å engste seg for noe som ikke har skjedd, og som i noen tilfeller aldri kommer til å skje.
– De tenkte problemene er faktisk verre enn de ekte, proklamerer han.
– Hvorfor er det slik?
– Fordi når man opplever noe ekte, har man plutselig ikke noe valg lenger. Man kan ikke velge vekk en sykdom, en konflikt, en oppsigelse eller en regning. Man må forholde seg til det. Dessuten er ekte problemer begrenset av virkeligheten, tid, rom og sted. De tenkte er bare begrenset av vår fantasi.
Han utdyper med å fortelle om at folk som får en ubehagelig diagnose eller beskjed kan begynne å mestre. De kan få hjelp, støtte, behandling, blomster. Det kan man ikke på samme måte når man bare fantaserer seg frem til en sykdom eller en livshendelse, som man ikke engang er sikker på at eksisterer eller kommer til å skje.
Wilhelmsen har en del erfaring med pasienter som begrunner hvorfor de tar sorger på forskudd med at de da vil føle seg mer forberedt dersom det verste skulle skje.
– Hvordan forholder du deg til denne tilnærmingen?
– Jeg sier at fæle ting er fæle ting, enten du har øvd på det eller ikke. Når noe fryktelig skjer er det nok at du har det vondt da. Det er ikke vits å forlenge prosessen med forberedelser. Dessuten kan du lett komme til å øve på feil sykdom eller ulykke.
Hypokonderlegen stiller spørsmålet: «Hva skal vi gjøre før det verste inntreffer?»
Forslaget hans er å ha det så godt som mulig.
Å velge å tro at det går bra
– I ditt siste foredrag sa du blant annet at «det er viktigere at de holdningene vi velger er nyttige enn at de er sanne». Hva legger du i dette utsagnet?
– Vel, vi vet ofte ikke hva som er sant, men hvis vi vet hvilke holdninger som er nyttige, når vi målene våre.
Wilhelmsen påpeker at da han nylig tok flyet fra Bergen til Torp, hadde han ingen anelse om flyet kom til å lande trygt på flyplassen. Likevel valgte han å tro det. Han sammenligner det med når et menneske går rundt og venter på et prøveresultat. Svaret er ikke i deres hender, men de kan fortsatt styre tankene sine inn på et spor der de aktivt velger det beste utfallet.
– Vi vet hva som er nyttig med en flytur, det er å velge å tro at det går bra.
Hypokonderlegen poengterer at han ikke nødvendigvis er imot sannheten. Mennesker har bare den ulempen i livet at ofte så vet de ikke hva som er sant. Da må man ty til en annen løsning, nemlig det å se rundt seg og bedømme hva som er nyttig og praktisk i en gitt situasjon. Dermed kan man heller tro på det som er mest fornuftig, inntil det motsatte er bevist.
– Hva er opphavet til din stoiske tilnærming til livet? Springer det ut av en spesiell type filosofi, som buddhisme, eller er det bare resultater av erfaringer?
Wilhelmsen forklarer at behandlingsmetodene han bruker har sitt opphav i kognitiv terapi, og mener at denne formen for terapi i stor grad bygger på stoisk filosofi – et tankesett han i grunn har båret med seg hele livet.
– Jeg har alltid vært en ganske nøktern, rolig type, utdyper han.
Jesu spesialhilsen til hypokonderne
Når julen ringes inn med kalde desemberdager, lange julegavelister og høye strømregninger, er det ikke unaturlig at pulsen stiger hos de fleste. Wilhelmsen legger ikke skjul på at høytiden fort kan bære med seg mer stress enn det som er vanlig. I år er han spesielt urolig for de som har dårlig råd – en bekymring han mener er helt reell.
– Jeg merker ikke noe til dette på min lille Hypokonderklinikk. Folk kommer ikke her med sine økonomiske problemer. For at de skal gjøre det må de ha ekstrem helseangst og de har også måttet gå igjennom psykoterapi der de bor uten å bli bra. Da er Hypokonderklinikken kanskje et siste håp.
Likevel har Wilhelmsen en beskjed å komme med til de kristne, og til andre som av tradisjonelle grunner pleier å lese evangelier og salmer under julefeiringen hvert år.
– Jeg er jo også kristen, og holdningene mine passer godt med Jesu ord, begrunner han, og begynner å sitere Bibelen: «Vi skal ikke bekymre oss for morgendagen. Den har nok med sin egen plage.»
Han fortsetter med å informere om at det faktisk finnes en spesialhilsen til hypokonderne i Bibelen – noe Jesus har postulert.
– I Matteusevangeliet kapittel seks, fra Bergprekenen, spør han disiplene sine: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?»
Wilhelmsen begynner å humre.
– Det er ikke bare jeg som snakker om dette!
Dødens realitet
– Filosofen Epikur snakket også om døden, og han skal ha sagt: «Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du.» Deler du denne holdningen til døden?
– Det er veldig godt sagt. Ja, jeg deler den holdningen. Det minner meg om noe annet som har blitt nevnt.
Hypokonderlegen refererer til et sitat han har hørt om på en gravsten i Roma. Det var et sted der munker fra femtenhundretallet hadde blitt begravet, og hver av dem hadde visst fått velge sitt eget motto – et slags visdomsord som skulle stå på stenene deres da de døde. En av munkene hadde valgt disse ordene til sin sten: «Der du er nå, har vi vært. Der vi er nå, vil du én dag være.»
– Den er litt interessant. Dødens realitet er noe vi må ta innover oss, filosoferer han, og legger til:
– Jeg anbefaler folk å bruke livet til å leve, ikke til å dø.
– Helt til slutt, hva er den éne tingen som alltid gir deg julestemning?
– Det må være julaften, sier Wilhelmsen etter nøye overveielse.
– Det er nemlig én av de få dagene i året jeg lager middagen helt alene, sier han og smiler hjertelig.
– Da er det røkt pinnekjøtt og kålrabistappe på menyen. Og når det kjøttet skal utvannes et døgn og så kokes i flere timer, da er det god julestemning. Da føler man seg også litt nyttig!
