Ifølge Sivilisasjonens egen liste over vår tids 59 fremste malere, er både irske Molly Judd og norske Kaja Norum rangert blant de tyve aller beste. At de to nå stiller ut sammen på Galleri Soon er intet annet enn en begivenhet.
Melankoli og åndelighet er nøkkelordene til den aktuelle utstillingen. Med yndefulle tegninger av spedbarn og oljemalerier av mennesker i svermeriske landskap, gir samlingen nytt liv til hver eneste vegg i lokalet. Ytterligere kan begavelsen i penselstrøkene vitne om at en så innholdsrik ansamling vil være vanskelig å støte på ellers i landet.
Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!
Judds malerier gir en følelse av å ha tråkket inn i et eventyrlig univers
Den norske malerinnen, Kaja Norum og den irske Molly Judd er kvinnene bak utstillingens verker. Begge er tidligere Nerdrumelever og har et felles mål om å skape historiske bilder med en universell kvalitet. Denne ambisjonen kommer tydelig frem i Judds oker-fargede gjengivelser av mytologiske skikkelser. Med maleriet Atalanta, basert på den greske heltinnen for «likevekt», ser det ut til at hun har latt seg inspirere av den spanske maleren, El Greco.
Greco er kjent for sine avlange kropper og ansikter. Proposjonene er med andre ord ikke alltid representative for en normal kroppsbygning i det virkelige liv. Likevel besitter han en slående evne til å trylle frem livaktige og sanselige figurer på lerretet. Judd har maktet å gjøre det samme, og det til tross for den utfordrende oppgaven det er å imitere en mesters særegne ferdighet. I tillegg er det en spesifikk stemning ved maleriene hennes som drar seeren inn i mytenes verden. Om det er malerstrøkene, motivene eller fargene som gjør det, er ikke helt sikkert å vite, men det er nesten umulig å ikke få en underlig følelse av å ha tråkket inn i et eventyrlig univers idet øyet fanger Judds bilder.
Norums grafitt-tegning, Budbringer står ut i sin skjønnhet
Det er vanskelig å ikke kjenne på omsorg og hengivenhet i møte med Norums tegninger og malerier av barn. Bildet Mor og barn tar seg særlig godt ut, med det litt små-engstelige men sikre blikket til moren idet hun vandrer rundt med sin skapelse trygt i armene. Hvor er hun på vei? Flykter hun? Det er opp til tilskueren å fantasere seg frem til.
Det som derimot står ut i Norums samling er grafitt-tegningen Budbringer. De lette, flagrende strøkene i ansiktet og i håret på kvinnen, i samspill med den løpende mimikken i hendene får motivet til å bevege seg i alle slags retninger. Det melankolske ansiktsuttrykket går dessuten som hånd i hanske med Judds drømmende kolleksjon. De to malerinnene utfyller hverandres beste sider, og sammen har de produsert en hel verden av innbydende fortellinger. Det blir mildt sagt spennende å følge med på begges reiser videre, da mye tyder på at resultatene vil bli mesterlige.
Nedenfor kan man se et utvalg av maleriene som stilles ut (Foto: Aftur Nerdrum)
Søkelys på individets historie
I sin helhet bærer utstillingen i stor grad preg av et mildere og mer sjelelig blikk på individets historie – hva en må gå igjennom for å komme til det endelige mål, og hvordan perspektivene endrer seg fra livsfase til livsfase.
Judds bilde Surrender handler om å overgi seg, om å føle på en lindrende aksept overfor de hindrene en kan støte på i møte med seg selv. Norums tegning Collapse kan tolkes som «det endelige fallet», der mannen har nådd bunnen i sitt strev mot å beseire det onde. En nietzscheansk vri ville vært å snu det om: Han har kommet til helt riktig sted, for når en er dypt nede i avgrunnen, kan det kun bli bedre derfra. Uansett hvordan man velger å gjøre seg kjent med de forskjellige motivene, er det godt å kjenne på at skildringer om lidelser, håp, drømmer og erobringer er universelle, og kan opptre som familiære for oss.
Utstillingen kan bli sett på Soon Galleri, og er aktuell helt til den 16. oktober.
Til orientering: Artikkelforfatter er bekjent av malerinnene som stiller ut.
