Hvorfor brenne bøkene til filosofer når man kan utestenge dem fra sosiale medier?

Skrevet av | 2. juli 2020

Dystopikere har snakket om det i flere tiår. 2020 blir kanskje året hvor anerkjennelsen om at Vesten faller, slår rot i menneskenes bevissthet. Statueødeleggelse, sensur og plyndring i fri dresur er manges nye virkelighet. I det siste har det også blitt aldersgrense på videoforedrag som tar for seg filosofiske emner.

Noen har kjent på dette i lang tid og advart mot farlige tendenser. Én av disse er filosofen Stefan Molyneux. Men ham blir det vanskeligere å høre fra i tiden som kommer.

29. juni valgte Google, efter mange om og men, å utestenge Molyneux fra YouTube, samt 25 000 andre kanaler for «hatefulle ytringer».

Livsverket som ble fjernet med et tastetrykk 

Molyneux er ikke en hvilken som helst i bransjen. I fjorten år har han bygget opp Freedomain — en kanal som hadde én million følgere på verdens største videonettsted. Her serverte han filosofiske samtaler, dyptgående foredrag om historiske begivenheter og tenkere fra antikken, for å nevne noe.

Alt dette er nå «brent opp». Et livsverk fjernet med et tastetrykk.

I den teknologiske tidsalderen er det vel strengt tatt litt gammeldags å lave bokbål på markedsplassen. Det er viktig å se dette for hva det i realiteten er: digital bokbrenning.

Også en annen kanadisk filosof, Stephen Hicks, melder nå om at han hans Open College Podcast er blitt bannlyst fra Twitter, uten forklaring. Hicks har blant annet skrevet den mye omtalte boken Explaining Postmodernism: Skepticism and Socialism from Rousseau to Foucault.

Enn så lenge kan man følge med på filosofer som Hicks og Molyneux på nystartede plattformer som ThinkSpot, Bitchute, Gab og selvfølgelig deres respektive hjemmesider. Men seertallet faller dramatisk, og hvor lang tid tar det egentlig før såkalte «alternative» nettsteder blir stengt ned?

Samfunnets støtter

«Godhetssignalisering» har medført at ethvert fagfelt er blitt et entydig verktøy for politiske krefter. Resultatet er at kvaliteten på det som produseres blir borte. Ikke nødvendigvis fordi de beste håndverkerne, filosofene, forfatterne blir dårligere, men fordi politiseringen krever slue, sosiale slanger fremfor dydige mennesker. Dermed luker man bort de som ikke har samvittighet til å svikte sitt talent.

Stefan Molyneux sier noe om nettopp samvittigheten i sin kommentar til utestengelsen:
«For å si det som det er, angrer jeg ikke på noe. Når du sitter på kunnskap som kan redde verden, har du et stort ansvar. Hvis du holder tilbake denne informasjonen, er du en årsaksfaktor til ødeleggelsen av ditt samfunn.»

Det er nettopp mennesker som Molyneux som rettmessig kan kalles for samfunnets støtter. Gjennom Vestens historie har det jevnlig dukket opp de som sa «tvert om!». De kjempet tappert, selv om de ble pint og forfulgt — ofte til døde — mens de ledet den famlende massen bort fra randen av stupet.

Opptøyer og demonstrasjoner presser nå ytringsfriheten til bristepunktet og vel så det. Det er nå disse Prometheus-skikkelsene må reise seg og heve sine fakler.

Menneskene trenger filosofien, nettopp for å få et bredere perspektiv på kulturen, historien, videnskapen — som kan tilby en rikdom langt større enn det rådende ordskiftet som behandler alt gjennom den politiske linsen.

Nylig besøkte Sivilisasjonens Adara Ryum og Carl Korsnes «Podcasten uten navn». Sammen med programleder Dag ...
Dette er helt klart en Jane Austen, men ikke slik du husker henne.  Hvem vil ...
Et av Ayn Rands hovedverk, Kildens utspring (1943), er viet til temaet arkitektur. Helten i ...