En gang handlet naturvern om å verne naturen. Dagens miljøvern handler om menneskers oppblåste selvbilde.
Alta 1979: Folkeaksjonen ville verne om naturmangfoldet i fauna og flora, det lokale klima og jordbruk, samt samiske næringsinteresser og reindriftstradisjoner. Trusselen var konkret, nemlig ødeleggelsen av nevnte verdier gjennom Alta kraftverk. Naturvernernes tiltak for å stoppe utbyggingen forholdt seg direkte til denne trusselen, blant annet gjennom sivil ulydighet i området.
Oslo 2021: Aktivister fra en internasjonal miljøorganisasjon lenket seg fast for å stenge ferdselsårer i rushtiden, og limte seg til vegger og gulv i Nærings- og fiskeridepartementet, utkledd som laks. På organisasjonens nettsider står det blant annet å lese at klimagassutslippene skal reduseres til «netto null» innen 2025.
Det kan rimeligvis være tvil om folkeaksjonens metoder; hvorvidt det var riktig å sette seg fysisk til motverge for byggingen av kraftverket. Men det lar seg lett forstå hvorfor de gikk til slike skritt. De visste at den lokale naturen aldri mer ville bli den samme dersom elven ble demmet opp, og midlene fulgte derav. Noe tilsvarende kan ikke hevdes om den forvirrede laksen som plaget osloboere denne høsten. Vedkommende organisasjon kan ikke ha øye for årsak og virkning, når den velger sine metoder helt vilkårlig. Det må simpelthen være snakke om en ny form for religion, der mennesket får besynge sine evner til å påvirke naturen, om enn negativt. Så lenge denne religionen ikke har noen videre oppslutning, vil det være enkelt å holde de troende samlet. Men dersom den, Gud forby, skulle bre om seg, risikerer den som religioner flest teologisk baserte skisma. Kanskje kan det følgende fungere som et samlende punkt, en ny trosbekjennelse.
Jeg tror på mennesket, det allmektige,
Som raserer himmel og jord,
Jeg tror på miljøet, vårt klima og miljø,
Som ble unnfanget ved hydrotermal sirkulasjon,
Født av mikrober,
Pint under naturlig seleksjon,
Selektert vekk, fossilisert og kompostert,
Fór ned til lavere strata,
Stod opp tredje istid,
Fór opp til atmosfæren,
Sitter ved Galaksens, den allmektige Melkeveis Orion-arm,
Skal derfra komme igjen for å spre sur nedbør.
Jeg tror på Klimaendringene,
En hellig, allmenn miljøbevegelse,
De skinnhelliges samfunn,
Syndenes utilgivelighet,
Legemets CO2-avtrykk
Og det fortapte liv.
Amen.
