Det er verdt å spørre seg hvilke konsekvenser Trumps tollpolitikk vil få for den klassiske kulturen på det internasjonale planet, skriver Christïn Von Löwendotter.
Donald Trumps gjeninntreden i Det hvite hus markerer et vendepunkt for demokratiet: Et «Trump-demokrati» hvor tollsatser har blitt et maktpolitisk våpen, allianser presses som i et imperium, og det tilsynelatende kaoset er en kalkulert strategi. Konklusjonen er klar fra start: USA opptrer nå mer som et hegemonisk imperium enn som en tradisjonell demokratisk leder – og verden tvinges til å velge mellom å bygge egen motstandskraft eller å bøye seg for Trumps økonomiske dominans.
Et helt annet spill
Trump gjør ingen forsøk på å skjule at toll ikke lenger bare er et økonomisk virkemiddel – det er et geopolitisk pressverktøy. Planen fra Trumps økonomiske rådgiver Stephen Miran antyder at tollsatser kan brukes ikke bare for å beskytte amerikansk industri, men for å fremtvinge globale avtaler og svekke dollarens posisjon. Strategien innebærer ikke bare økonomisk press, men også sikkerhetspolitisk utpressing: allierte som gjengjelder USAs tolltrusler risikerer svekket støtte fra amerikanske sikkerhetsgarantier.
Tysklands statsminister Olaf Scholz svarte nylig på disse signalene med tydelighet: «EU kommer til å svare bestemt på ny amerikansk toll, men er alltid innstilt på å jobbe for kompromiss og samarbeid.» Dette er et diplomatisk språk, men bak ordene ligger et dypere dilemma: Hvor langt skal EU egentlig strekke seg for å møte et USA som styres av en løs kanon på dekk? Skal man forhandle seg inn i Trumps skatteimperium – eller sette en grense for hva man vil akseptere?
Spørsmålet er om europeiske ledere har mot til å stå samlet mot det som i praksis er økonomisk maktmisbruk. For hvert skritt EU tar imot å «kompromisse» med Trumps krav, bygger de også opp legitimiteten til en politikk som undergraver selve fundamentet for likeverdige, multilaterale relasjoner.
Historisk minner Trumps fremgangsmåte mer om Romerrikets metode: De som underordner seg, belønnes – de som motsetter seg, straffes. Han skaper en ny form for klientstat-logikk der USA dikterer vilkår og andre stater må tilpasse seg. Når Scholz snakker om samarbeid, er det i realiteten et rop etter at USA igjen skal bli en pålitelig aktør i et regelstyrt verdenssystem. Problemet er bare at Trump spiller et helt annet spill.
Veiskille
Trump-demokratiet er ikke et avvik – det er en ny norm i amerikansk politikk, der økonomiske sanksjoner brukes med samme letthet som diplomatiske uttalelser. Og det skjer med tilsynelatende støtte fra et publikum som har lært å forveksle styrke med ustabilitet, og kontroll med dominans.
Nå som Trump igjen har inntatt Det hvite hus, ser vi allerede etter kun noen måneder konturene av en ny verdensorden. En verden der toll brukes som sanksjon, avtaler som tvang og lederskap som dominans. Spørsmålet er ikke lenger om Trump har en plan – men om vi evner å samle oss om en strategisk og robust motplan. Skal vi snu ryggen til ham og bruke anledningen til å bygge opp vår egen industri og økonomiske selvstendighet? Eller skal vi bøye oss for Trumps tollpisk og la oss styre inn i hans uformelle imperium? Valget vil avgjøre mer enn vår handelspolitikk – det vil avgjøre vår fremtidige suverenitet.
Gå ikke glipp av nye artikler i Sivilisasjonen. Meld seg inn i vårt nyhetsbrev!
Hva blir konsekvensene for klassisk kultur?
Men spørsmålet vi også må stille oss, er hvilke konsekvenser denne tollpolitikken vil få for den klassiske kulturen på det internasjonale planet. Vil «toll-onsdagen» – som nå har blitt et begrep i amerikansk økonomisk politikk – ende opp med å slå hardt ned på den klassiske kulturen, ved å svekke internasjonale kulturutvekslinger, utdanningssamarbeid og støtte til felles institusjoner?
Eller vil den tvert imot gi den klassiske kulturen et uventet «Trumf(p)-kort», der nasjonale røtter og tradisjoner styrkes som motvekt til globalisert markedskaos? I en verden der økonomi og kultur er dypt sammenvevd, kan utfallet av Trumps tollpolitikk få langt større konsekvenser enn bare på bunnlinjen.
Christïn Von Löwendotter er kommunestyrerepresentant og politiker for Rødt, og studerer til bachelor i Fred og konflikt ved ONH.
