Det er noe usagt i dagens fødselsdebatt. Leger og aktivister krangler om medikamentell assistanse eller ikke, men ingen har nevnt det tredje alternativet som faktisk kan være løsningen på hele problemet, skriver Aftur Nerdrum.
Et siste skrik
I disse dager snakkes det lidenskapelig om farene ved uassisterte fødsler hjemme og hensynsløse jordmødre som overskrider kvinnens grenser på sykehuset. Det at det i det hele tatt debateres om kvinnens rettigheter i fødsel er veldig bra, og på tide, synes jeg. Et mindre gledelig trekk er imidlertid at kronikkene og debattene virker å bære på en sterk eim av negativitet og frykt.
Jeg vil snu debatten til å handle om noe vi alltid burde assosiere fødsel med, nemlig skjønnhet. Det virker nemlig på meg som at det hele tiden er noe usagt i dagens diskurs. Nyhetsbildet florerer av leger, jordmødre, doulaer og aktivister som ytrer seg om tilgjengelig medikamentell behandling eller ikke.
Aktivister som steller seg bak fri fødsels-bølgen reduserer fødsler til å handle om en naturlig, nærmest hverdagslig, aktivitet som kvinnen kan greie å komme seg igjennom alene på soverommet. Leger og jordmødre som mener at fødsler alltid burde ha assistanse og helst skje på sykehus, får det til å virke som at graviditet og fødsler er sykdommer som krever livreddende behandling til enhver tid. Etter min mening tar begge parter feil.
For svart-hvitt
Selv om debatten handler utelukkende om uassisterte versus assisterte fødsler – uavhengig om det foregår hjemme eller ikke – vil jeg likevel snakke litt om kvinners behov for å føde hjemme. Dette er fordi det ofte dras inn i kronikkene og assosieres i stor grad med uassisterte fødsler.
Kvinner som er opptatt av hjemmefødsler kommer med overbevisende argumenter: Det føles tryggere, det er nært og kjent og den fødende slapper mer av, slik at det beroligende hormonet oxytocin kan få fortgang på forløpet. Jeg synes imidlertidig at dette hjemmet har fått et ufortjent godt rykte på seg.
Det er ikke alle som føler seg trygge i hjemmet sitt. Noen synes kanskje at stuen sin er litt kjedelig – med nakne vegger, ikeamøbler og tilfeldige fotografier som pynt. Det blir riktignok ikke så stas å bringe sitt lille mirakel til verdenen blant hybelkaniner og en skitten sofa du har tenkt å bytte trekket på i åresvis, uten å finne tiden til det.
Sykehusene er ikke noe særlig bedre. Sterile skoeskebygg med hvite værelser, flombelysning overalt, og vegg i vegg med syke og dødende? Nei takk. Jeg tror at selv de som elsker medikamentell behandling egentlig ville foretrukket å føde på et annet sted. De tar bare til takke med sykehuset slik det fremstår fordi de velger å lukke øynene og se for seg at de er et annet sted under fødselen. Et vakrere sted.
Kort sagt, kontrasten mellom hjemmet og sykehuset er for stor. Det burde vært flere valgmuligheter for fødende, og jeg mener det er særlig én ting som mangler: Vakre fødeavdelinger for de friske og levende.
Forestill deg en fødestue…
Forestill deg at du er en fødende kvinne som møter opp på sykehuset med sterke rier. Du forteller om din situasjon til damen i skranken, og blir følgelig ledsaget inn i en «søsteravdeling» som er tilknyttet bygningen. Dette er ikke en avdeling for de syke og dødende – men for de friske og levende.
I denne avdelingen er duse, farverike vegger og tak prydet med stukkatur og rosetter. Figurative malerier av gravide, fødsler og mødre i barsel er å finne i hvert eneste rom. Det spilles nedtonet, behagelig, klassisk musikk på høyttalerene. Vinduskarmer og hjørner kryr av friske planter. Flere av rommene i denne avdelingen har vakre søyler, skulpturer og orangerier med fontener. Det er tre forskjellige kaféer i avdelingen. Der er det myke, behagelige divaner og sofagrupper som igangsatte gravide kan hvile seg på mens de venter på at fødselen skal starte.
Alt i alt virker det som om du har kommet inn i et museum som kan minne om Glyptoteket i København. Men det er ikke et museum. Det er et behandlingssted som skal feire skjønnheten ved et av livets største mirakler – skjønnheten som vi i dagens samfunn har forsømt.
Kunne du tenke deg å føde her, dersom dine behandlere var fagutdannede leger og jordmødre, all smertelindring var tilgjengelig, og operasjonsstuen var kun et stenkast unna?
Jeg tør påstå at de fleste ville svart ja. Hvorfor er da fødetilbudet vårt alt annet enn det jeg nettopp beskrev? Hvorfor føder vi sammen med syke og dødende?
Jeg har to konkrete endringsforslag til regjering og helsemyndigheter. Når de trer i kraft, er jeg overbevist om at denne debatten forsvinner like fort som den kom.
1. Bygg vakre fødeavdelinger
Jeg er klar over at de fødestuene jeg drømmer om kan minne om jordmorstyrte enheter. Et eksempel på dette er ABC-enheten i Oslo som dessverre ble lagt ned i 2023. Mangelen her var at de ikke kunne tilby epidural som smertelindring eller operasjonsstue dersom komplikasjoner skulle oppstå.
Selv om Ullevål sykehus var like i nærheten, kunne de fødende føle på et nederlag når de ble overflyttet dit under fødselsforløpet. Dette tror jeg handlet mye om at værelsene på sykehuset ikke var like koselig og behagelige som de inne på ABC-enheten. Dette synes jeg at regjeringen kunne gjort noe med.
Fødeavdelingene bør ombygges og gjøres vakrere, og fortsatt beholde avansert smertelindring og operasjonsstue som en naturlig del av tilbudet. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke skulle vært mulig å gjennomføre. Det eneste er at regjeringen må øke budsjettet sitt betydelig hva angår midler til fødselsomsorgen.
2. Styrke jordmødrenes empatiske rolle
Det er ikke bare de pur visuelle omgivelsene som må omfavne skjønnheten ved en fødsel. Helsepersonellets holdning til kvinnen i fødselen må også få en skjønnhetsrennessanse.
For litt siden så vi Kristin Indreeide – kvinnen bak podkasten Frifødsel åpne seg opp på Dagsnytt 18 om at inngrep fra jordmødrene under hennes fødsel hadde føltes som voldtekt. En rystende anklage, men for henne var det nok en reel følelse. Det virker på meg som at hun egentlig der og da – fortalte det norske helsevsen at dersom de hadde brydd seg litt mer om kvinnene sine, hadde hun også valgt å føde på sykehus neste gang.
Flere av kvinnene fra Indreeides podkast har fortalt om vonde erfaringer med jordmødrene på sykehus. Selv kjenner jeg også et par av disse og har samtalet med dem om deres traumer med helsepersonell. De har opplevd å ikke bli hørt, sett og forstått. På sykehuset føler de seg som slakteklare verpehøns på en fabrikk, der jordmor følger en mal i stedet for å rette søkelyset over på kvinnens individuelle behov.
Det er ikke til å skyve under stol at dette har mer å gjøre med svakheter i systemet enn de individuelle jordmødrene. Med underbetalte jobber, en underfinansiert arbeidsplass preget av tidsklemme og overtid, er det lett å forstå at noen jordmødre ikke alltid klarer å ta vare på den fødende kvinnens unike behov. Jordmødre gjør verdens viktigste jobb, og det bør også de få merke – i form av bedre lønn og arbeidsforhold. Dette vil også komme de fødende til gode.
I tillegg bør systemet underbygge og styrke jordmødrenes empatiske rolle. Et kurs i hypnofødsel er et mulig tiltak for dette. Hypnofødsel er en lære der kvinnen tar i bruk mentale smertelindringsmetoder som en naturlig lindring under fødselen. Jeg har selv tatt dette kurset, og vet derfor at det også går ut på å vite om sine individuelle behov. Hvis jeg var jordmor og tok dette kurset, er jeg ganske sikker på at jeg ville fått en økt empati overfor den fødende og tatt dette med meg i praksisen.
Fødsler er skjønnhet i kaos
Så hva er fødsler?
Fødsler er vakre, belastende overgangsritualer der en kvinne innhenter sine innerste, primale urkrefter og gir liv til små mirakler. Fødsler er intense, men de er også for de levende. Fødsler er skjønnhet i sin råeste, naturligste form. Av denne grunn burde en hver kvinne få lov til å føde trygt i de skjønneste, reneste omgivelser – med helsepersonell som bærer på en dyp respekt for det alvoret en slik kroppslig prosess kommer med.
Fødsler er skjønnhet i kaos. La oss ikke bagatellisere dem, men la oss heller ikke gjøre dem så kliniske at det vakre fordufter. La oss aktivt hylle dette overgangsritualet.
