Ifølge geitebonden Ole Øvrejorde kunne norske forbrukere tenke seg både geiteyoghurt og geitemelk, kjekjøtt og geitekjøtt i butikkene, men dagligvaregigantene er en brems for økt mangfold og norsk produksjon.
Åttende generasjons geitebonde fra bygda Hovet «Høve» i Hol kommune, Ole Øvrejorde, mener at Norge har en kvalitet på geitemelken som gjør den til en av de beste i verden. Derfor synes han det er synd at geitemelk og andre geiteprodukter ikke blir godt nok utnyttet her til lands.
– Jeg skulle ønske vi kunne lage geiteyoghurt og geitemelk på 1-liters kartonger. Det er mange som er allergiske mot kumelk, men fordi geitemelk er bygd opp annerledes med protein og laktose, så tåles den bedre av allergikere, sier bonden.
Ole Øvrejorde mener det største problemet er at de tre store, NorgesGruppen, Reitangruppen og Coop, ikke vil ta inn rene geitoster. Han legger også merke til at kjedene heller vil ha utenlandske oster og kjøtt.
– Det er synd, når vi har så mye bra i Norge, sier han, og nyanserer:
– Noen butikker har, men det er veldig lite utvalg. Det er gjerne de med ferskvaredisk som har noe utvalg. Jeg har mast masse på TINE om yoghurt. De argumenterer med at hvis vi skal ha inn et nytt produkt, så må vi ta ut et fra butikkhyllene. Da blir det svært vanskelig å konkurrere med etablerte merkevarer, forklarer han.
Øvrejorde har hatt sine nesten 200 geiter på sommerbeite på stølen Kalvefløto denne sommeren. Stølen bygde han opp for ti år siden, for han ser viktigheten av å opprettholde stølskulturen, og få utnyttet fjellressursene knyttet til gården. Bonden har lest studier på at dyr som går i fjellet har et høyere innhold av blant annet omega 3 og noen andre viktige næringsstoffer i melken.
Geitebonden har argumenter for geitedrift på rams, som for eksempel at geitene beiter ned kratt og skog slik at det blir større områder med snø som reflekterer lyset tilbake (albedoeffekten, red. anm.). Bonden peker også på at det er mye man kan nyttiggjøre seg fra dyret, det gir oss melk, ost, kjøtt og skinn. I tillegg trekker han frem geitas sosiale natur og naturlige del i norsk kultur, og at vi kan produsere melk fra ellers ubenyttede områder.
Entreprenørvirksomhet utenom TINE og Nortura
Landbruksdirektoratet opererer med kvoter på hvor mye melk man får levere, og fordi Ole har mange dyr som leverer godt med melk så har han ikke salg til TINE på all melken han produserer. Men bonden har funnet en løsning på hvordan å få brukt alt han lager. Øvrejordets gård er en del av satsningen «Ostebygda», et samarbeid mellom flere ysteri, og med utsalg som knytter åtte lokale produsenter i Hol kommune sammen om et felles mål: Å distribuere sine tradisjonsbundne oster ut til et større publikum.
– Vi markedsfører oss som en destinasjon hvor alle medlemmene driver og driver stølsdrift. Dette er folk som strekker seg litt ekstra for å få det til, forklarer bonden.
Øvrejorde ser at veldig mange forsøker på å utvikle, produsere og markedsføre oster, men at det er et stort byråkrati man må gjennom for å komme i mål. Dette gjør at mange ikke får det til, og at man leter etter alternative kanaler for å distribuere ostene sine.
– Det er så populært med lokalmat. Men vi bør lage produktene lokalt, og så frakte det dit folk er. Dessuten er det bedre å frakte et ferdig produkt enn å frakte råstoffene for langt. Slik skaper vi samtidig arbeidsplasser i distriktene, sier han.
Tar skjebnen i egne hender med direktesalg
Ysteriet og utsalgsstedet Ostebygda selger ostene sine via nettbutikken Oluf Lorentzen og grossisten Ostekompaniet, som leverer oster til restauranter og butikker.
Øvrejorde har lagt merke til en ny trend – at kjedene har begynt å gjøre avtaler med bøndene, med et større volum til lavere pris enn ved direktesalg. Han sier han selv gjerne kunne ha takket ja til et slikt tilbud selv, men at slike engangstilbud ikke hjelper til med å løfte hele næringen. Bønder som ikke får disse avtalene, men vil selge selv, kjører etter hverandre i varebiler til Oslo, for å delta på Bondens Marked eller REKO-ring.
– Når det gjelder kjekjøtt så får jeg ikke solgt dette til en fornuftig pris til Nortura. Forklaringen på dette er at matkjedene ikke kjøper nok kjekjøtt fra Nortura. Derfor selger jeg direkte og reiser på REKO-ring og direkte til kunder. Og noen få butikker og restauranter!
Etterspørselen etter geite- og kjekjøtt er imidlertid så stor at Øvrejorde ikke har nok med sine egne dyr, og derfor kjøper dyr fra andre bønder. I fjor solgte han ca. 14 tonn kjøtt, men han klarer fortsatt ikke å skaffe nok geitekjøtt. Øvrejorde forteller at kjøttet er populært særlig blant folk fra Nord-Afrika eller Midtøsten.
– Jeg vokste opp med at vi solgte geitekjøtt til venner og familie da jeg var liten. Lenge solgte jeg fra en butikk på Geilo. Da koronapandemien kom, begynte jeg med REKO-ring, og gjennom min kones afrikanske venninne så har ryktet om mitt kjøtt spredt seg i det afrikanske miljøet. Og andre som finner meg!
Kje- og geitekjøtt har mindre fett enn sauekjøtt, og kan brukes i oppskrifter som gryteretter, frikasse, stek, burger, og kebab. I matkulturene fra Nord-Afrika og Midtøsten har slikt kjøtt en sentral rolle og lang tradisjon.
Gourmet fra det norske høyfjellet
Øvrejorde leverer en del av melken sin til et Rueslåtten Ysteri som blant anna lager geiteosten Kubbost, som har fått mange glade kunder i urbane strøk. Øvrejorde argumenterer for at det er ypperste kvalitet det som kommer fra fjellet, og at stølsmelken kan brukes til å skape litt andre smaker i ostene:
– Osten med stølsmelk smaker litt annerledes enn med melk fra dyr som har spist gras inne i fjøset, selv om den er laget på samme måte. Det er litt som med vin og ulike franske drue-distrikter.
Kubbosten kan man blant annet få kjøpt på Gutta på Haugen og MENY. Osten har blitt et slags trend-fenomen, og viser at det er mulig å få nordmenn til å velge geitemelkprodukter.
