Da Kiki Cherie møtte opp på en burleskklasse for første gang, var det som garderobedørene til Narnia åpnet seg for henne. I dag hjelper hun andre med det vanskeligste av alt: å elske seg selv som man er. Les om Kiki Cheries reise fra eksistensielt nedbrutt tenåring til internasjonalt anerkjent sceneaktør og motivator!
En undergrunnsverden i full fart fremover
Tilfeldighetene ville ha det til at Sivilisasjonens anmelderkorps, en ruskete vinterkveld, steg ned i en inntil da ukjent verden. Som kjent lider Nationaltheatret en bitter skjebne om dagen, og avhengig som vi er av teatralt påfyll, bestilte vi billetter til første ledige forestilling ved Oslo Nye Teater. Slik ble det til at vi, helt uten mentale eller teaterhistoriske forberedelse, først stiftet bekjentskap med hovedstadens farverike burlesquemiljø.
Etter en forrykende første aften med høy fjær- og paljettføring, kom undertegnede i prat med initiativtaker og leder for kompaniet Kikis Burly Q, Kiki Cherie. Slik fikk jeg høre hvordan en ung svensk dame klarte å sette Norge på det internasjonale burleskkartet.
I løpet av de senere år har en aldri så liten revolusjon funnet sted i Oslos underholdningsverden. På fem år har en scenesjanger som tidligere var forbeholdt de spesielt interesserte, blitt uant populær. I disse dager produserer ikke mindre enn fire kompanier burlesk-show i Oslo, og etterspørselen synes å være umettelig. Men hva er egentlig «burlesque»?
– «Burlesk» er en paraplybetegnelse, som omfatter flere nokså ulikeartede danseformer, forklarer Kiki Cherie og utdyper:
– Sant nok har stripping sitt opphav i burlesken, men det går ikke an å sammenligne de to. Målet og middelet er totalt ulikt. Burlesque er en form for striptease, med fokus på tease, og en burleskdanser er en kunstner. Det handler ikke om å tilfredsstille tilskueren, men om å utfordre seg selv, og skape et show som utfordrer, parodierer, sjokkerer og inkluderer.
Hun forteller at burlesque til syvende og sist handler om kjærlighet til seg selv og til mangfoldet av kropper og uttrykksformer.
Burleskens historie
– Hvor og når oppstod oppstod burlesque som kunstform?
– Ordet i seg selv stammer fra det italienske ordet «burlesco», som igjen er avledet fra det italiensk ordet «burla» – som betyr en spøk, latterliggjøring eller hån, begynner Cherie.
Hun forteller at viktoriansk burlesk var en populær underholdningsform i teatrene i London fra 1830 til 1890, og at konseptet var å parodie og karikere velkjente verker eller sjangre som opera eller Shakespeare. Datidens populærmusikk ble skrevet om for å oppnå en komisk effekt. Forestillingene var ofte teatralske, mye med ekstravagansa.
– Amerikanere utviklet den den viktorianske burlesken videre etter at en engelsk trupp besøkte New York på 1840-tallet. Den amerikanske burlesquen ble raskt mer vågal og utfordrende enn den engelske varianten, forklarer hun og legger til:
– En senere bruk av begrepet «burlesk», spesielt i USA, refererer til forestillinger i et variert showformat. Disse var populære fra 1860- til 1940-tallet, ofte i kabareter og klubber, så vel som i teatre, og inneholdt frekk komedie og kvinnelig striptease.
Burlesk forvandlet seg gradvis mer til ren striptease med mer og mer velutviklede kostymer. Den moralske forargelsen mot burleskdans økte tiltrekningen ytterligere.
Vi blir fortalt at hun som regnes som den første burleskstjernen på 1900-tallet var «The Girl in Blue», Millie DeLeon. Hun er også kjent som «The First Real Queen of American Burlesque», og kom til scenen i 1903. Frøken Millie DeLeon var også kjent for sine medieeskapader. Noen ganger glemte hun «tilfeldigvis» strømpebuksene hjemme. Dette førte igjen til at hun ble arrestert – gjentatte ganger.
– Hun satte virkelig scenen for de kommende tiårene, sier Cherie.
Stjernene på scenen i løpet av de første tiårene av 1900-tallet inkluderer den uforglemmelige Josephine Baker, innovative Sally Rand og berømte Gypsy Rose Lee.
– Det hevdes at i løpet av denne tiden ble burlesk virkelig hevet til en kunstform. På 40-tallet førte sensur til at bransjen ble kvalt. Fra 1950-tallet led industrien en sakte nedgang frem til 70-tallet, dette grunnet fremveksten og tilgjengeligheten av fjernsyn og film, forteller hun.
Cherie avrunder fortellingen om burleskens historie på 1990-tallet, da burlesken opplevde en gjenoppblomstring.
– Neo-burlesk har sett en verdensomspennende vekkelse med burleskestjerner som Dita Von Teese, Dirty Martini, Perle Noire, Julie Atlas Muz og Immodesty Blaize, for å nevne noen.
Garderobedørene til Narnia
– Hvordan forløp din reise inn i burleskverden?
– Helt siden jeg var barn har jeg vært en show-ape. Fra tenårene av satset jeg på et liv som danser. Men etter en ryggskade jeg fikk som 19-åring var en karriere som danser ikke lenger mulig. Jeg havnet nærmest i en eksistensiell krise; hva skulle jeg nå gjøre med livet mitt?
En dag hun gikk langs Karl Johan, oppdaget hun plutselig en plakat: «Danseklasse i burlesk».
– Jeg kjente at «dette vil jeg prøve, jeg liker jo å være feminin!». Da jeg så møtte opp til klassen var det som om garderobedørene til Narnia åpnet seg for meg. Det var en umiddelbar følelse av å komme hjem. For første gang følte jeg meg helt trygg!
– Hvorfor ga nettopp burleskmiljøet deg denne trygghetsfølelsen, tror du?
– Før dette slet jeg med følelsen av å ikke være god nok. Alt som jeg tidligere hadde savnet, var der; støtte, oppmuntring, et rom for å utforske seg selv, og ikke minst være seg selv. Det skal sies at det ble en bratt læringskurve, men jeg kjente at “dette funker for meg!”. Og når den følelsen først er på plass, så begynner ting å gå veldig bra. Drømmen om dansen, som jeg trodde jeg måtte gi opp, kunne fortsette. Det gikk ikke mange måneder før jeg igjen befant meg på en scene. I mars i år feirer jeg tiårsjubileum innen burlesque.
– Og i dag driver du ditt eget kompani, som har fått en stor tilhengerskare både i Norge og internasjonalt. Oslo er blitt en burleskmetropol. Hvordan skjedde dette?
– Da jeg begynte med burlesk, fantes det kun et lite miljø her i Oslo, som ble stiftet tidlig på 2000-tallet av en ildsjel, Devilina Midnight (Mari Sletten). Jeg er ikke kjent med at det har vært burlesk i Norge før den tid. Det har lenge vært en tabubelagt kunstform, men kanskje finnes det antydninger i norsk kabarethistorie.
– Så snudde vinden?
– Det var for omkring fem år siden, da eksploderte det. I dag skaper minst fire etablerte kompanier burlesk-show her i Oslo. To av de andre lederne er tidligere elever av meg. Stadig flere scener og utesteder tar kontakt med oss, og de andre som tilbyr sceneshow, med spørsmål om vi vil lage noe. Hadde ikke vi stilt opp, ville det det dukket opp flere aktører; etterspørselen styrer.
Et forberedt og livlig publikum
Cherie har bred faglig dansebakgrunn, har undervist i flere år og i 2015 startet hun opp Oslo School of Burlesque.
– Den gangen fantes det ikke noe kurstilbud, og jeg tenkte at det måtte gjøres noe med.
– Hva slags burlesque skaper du? Er dine show politiske, for eksempel?
– Mitt kompani, Kikis Burly Q, er bygget på en kommersiell grunntanke, der vi ønsker å skape god underholdning. Publikum skal få en helhetlig opplevelse. Det kommersielle skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av den kunstneriske friheten. Men vi har det simpelthen så gøy på scenen at det smittet over på publikum, så de gleder seg til neste gang.
– Hva formidles til publikum?
– For meg handler burlesque om å utfordre egne grenser, om å tørre å ta plass, og vise at det er lov. Som feminin ciskvinne møter jeg masse regler om hvordan jeg skal oppføre meg; om hvor plass jeg kan ta. Det handler om å kunne være så vakker, så sensuell man bare vil, og å ta definisjonsmakten tilbake. Dette gjelder også for alle mulige type kropper og presentasjon. Det å være tynn, fyldig, tjukk, mann, dame, ikke-binær, mørk, lys, gay, straight, queer etc. skal ikke påvirke plassen du har rett til å ta i samfunnet, og på scenen. Det er inspirerende å se alle slags mennesker ta makt over egen kropp, og det å finne likheter med de som gjør dette gir styrke til at en selv kan tørre å gjøre det samme.
– Ved begge forestillinger vi har sett så langt, besto publikum hovedsakelig av kvinner.
– Det stemmer. Majoriteten vårt publikum er kvinner. Mennene i publikum er ofte selskap til de kvinnene som kommer, forteller Cherie.
– Vi la også merke til at mange hadde kledd seg opp. Uforberedte som vi var, antrukket for en vanlig aften i teateret, ble vi litt usikre på om vi fulgte kleskoden.
– Mange i publikum bruker forestillingene som en anledning til å kle seg opp; til å «slå seg løs». Å gå på burlesk-show gir en sjelden mulighet til å kle seg opp med fjær og paljetter. Det skaper en helhetlig opplevelse, både for publikum og for oss. Det er stas å se at folk gjør en innsats og kommer ekstra «forberedt».
Alter ego
– Hvem er dine forbilder innen bransjen? Er den legendariske Dita von Teese et forbilde?
– Dita von Teese er utvilsomt en kvinne som jobber beinhardt med kunsten sin, og seg selv. Hun har klart det svært få klarer, nemlig å bringe burlesquen ut av sin egen boble og inn i verden. Hun har klart å kommersialisere kunstformen, og det fortjener hun anerkjennelse for, sier Kiki Cherie og legger til:
– Personlig ser jeg enormt opp til Perle Noire. Hun er fantastisk kvinne, danser og underviser. Alt hun gjør kommer innenfra; det bare lyser av denne kvinnen hver gang hun entrer en scene.
– Med tanke på for eksempel Dita von Teese, er det tradisjon for å endre navn når man entrer burlesque-miljøet?
– Tradisjonelt handlet det om å skape et alter ego. Enkelte kom fra en fattig bakgrunn, og hadde kanskje et «fattig navn» – et navn man ikke kunne bli stjerne med. Ta for eksempel Marilyn Monroe, som opprinnelig het Norma Jeane Mortenson. I dag kan det handle mer om å skape et skille mellom karakter og person. Ditt burlesknavn kan også være med på å beskrive hvem du er, og gi deg styrke til å være den personen og vise de sidene av deg selv, forklarer hun.
– Ditt kompani heter Kikis Burly Q, hvor kommer navnet fra?
– Burly Q er et gammelt ord for burlesk. Til tider har ordet burlesk vært forbudt. Det var, og er fremdeles, en tabubelagt kunstform. Det finnes mange eksempler på burlesqueartister som har blitt arrestert for såkalt lewd behaviour. Kvinner som tar plass med sine kropper har alltid blitt uglesett. Med navnet «Burly Q» setter jeg søkelys på vår historie, sier Kiki Cherie.
– Så du opplever at burlesque fremdeles er en tabubelagt kunstform?
– I Norge er vi blitt frigjort og åpne, det er nok takket være de som kom før oss og la grunnen. De som driver med burlesk som har kropper som er utenfor det samfunnet aksepterer som skjønnhetsnormen, kan møte mer motstand til hvorfor de skal få lov til å ta plass. Det er akkurat derfor vi alle skal jobbe sammen om å lage rom for alle, og med det fjerne tabu, sier hun og fortsetter:
– Men jeg har amerikanske venner som fremdeles må omgå markedsføringslovene. I visse stater i USA er det for eksempel ikke lov å markedsføre med ordet burlesk. Noen stater holder fast ved regler fra 30-tallet. Det er for eksempel ikke lov å vise siden eller undersiden av puppen. Men nå som før finner man kreative måter å omgå reglene på.
Kiki nevner et burlesquehistorisk eksempel fra USA: På 30-tallet forbød enkelte stater dans uten klær til musikk. Men man omgikk reglene. Sceneteppet ble trukket igjen, og når det åpnet seg på nytt, sto danserne i en ny positur; dermed ble det ikke «danset» foran publikum.
– Man blir i det hele tatt kreativ av å utøve burlesque, avslutter hun.
Opplysning: Det nye «The Burly Q Room» har premiere 24. februar 2023 (med ekstra show 31. mars og 28. april).
