Det vi nybakte mødre trenger er anerkjennende bøker, som forstår og empatiserer med den krevende situasjonen vi står i – uten å svartmale den så mye at det blir fristende å gjøre seg selv om til et offer, skriver Aftur S. Nerdrum, som har satt sammen en liste over det hun mener er de tre beste mammabøkene på markedet.
Det finnes nok av bøker der ute som gir føringer, råd og huskelister på hva du bør gjøre for å ikke risikere å gi barna dine traumer. Det finnes utallige artikler om hvordan å oppdra «robuste barn», om hvor ettergivne eller hvor strenge vi er – alt ettersom hvordan man velger å fordømme dagens foreldremetoder. I venterommet på helsestasjonen eller ved jordmorkontoret, venter stabler med bøker om hvordan du skal ta vare på kropp og mental helse som gravid eller nybakt mor.
«Spis næringsrik mat, så fosteret får det hun/han trenger, også før de er ute av fødselskanalen». «Ikke se for mye på telefonen mens du ammer eller holder babyen din. Skap kontakt, hele tiden», og alle de andre rådene som er ment vel, men som egentlig planter en bitteliten utvekst av bekymring i ditt allerede overbelastede hjerte. Tør jeg si det? Dette trenger vi faktisk ikke mer av. Det vi trenger er anerkjennende bøker, som forstår og empatiserer med den krevende situasjonen du står i – uten å svartmale den så mye at det blir fristende å gjøre seg selv om til et offer. Dette behovet har jeg, i mitt stille sinn, observert blant andre medmødre rundt meg.
Derfor har jeg satt sammen en knøttliten liste med tre ordsterke bøker som absolutt anerkjenner og trøster. To av dem gjør til og med humor ut av fortapte øyeblikk, uten at den risikerer å drukne i satire eller ironisk distanse. Vitsene er rett og slett bare for sanne til at de går an å kutte ut fra opplevelsen. For det er – ærlig talt – komisk sårbart å bli mor.
Ha en fornøyelig lesning!
1. «Mammasjokket» av Helena Brodtkorb
Om det er et sjokk å bli mor? Det kan du banne på. Og banne er for øvrig noe forfatteren gjør mye i nettopp denne boken. Samtidig er den spekket med et språk så rikt, at de billedlige setningene veier opp for vulgariteten. Dessuten er det nå engang slik at hvis man skal forklare noe overveldende, på en måte som får leseren til å begripe alvoret i situasjonen, er det ofte best å dra på litt med syndens uttrykk. På den måten kan en bramfri ærlighet virke som et lindrende plaster på andre mødres skuffelsessår. For skuffende øyeblikk går vi alle igjennom, uavhengig om du er en strebersk økomor som elsker barseltiden, eller om du kutter ut amming etter seks måneder for å slippe å føle deg som «en levende smukk».
I denne trøstende dagboken om livet som førstegangsmamma, skriver Brodtkorb om alle de forbudte tingene vi bevarer i tankene, men som vi på død og liv ikke skal ymte om til våre medsøstre på barseltreff. En forfriskende sannhetsbombe, er det jeg vil kalle dette verket. Perfekt i en tid der småbarnslivet så altfor ofte blir presentert for oss med rosamaling på sosiale medier. En ting er også sikkert – hvis min egen datter blir gravid en gang, blir dette første barselgave. En gave hun kan sette pris på i stunder der alle andre foreldre kan se ut som at de drukner sine lidelser i falske smil. Dette sitatet fra boken sier nemlig nok om hvor frimodig og ærlig Brodtkorbs sakprosa er:
«Myte: Babyer er slitsomme for alle andre, men det føles ikke så ille når man er barnets mor. Makan til misforståelse! Den virkelige sannheten ligger her: Alle andre: Hjelp, babyen gråter! Jeg tror jeg gir babyen tilbake til mammaen. Mor: Hjelp, babyen gråter! Faen, det er jeg som er mammaen.»
2. «Å bli mamma» av Oda Weider-Krog
Sårbarhet er kanskje det mest treffende ordet for akkurat dette verket. Sårbarhet i forskjellige versjoner av drømmende skildringer – om den tåkete hverdagen som nybakt mor. Den nærmeste sammenlikningen jeg kan tenke på er et album med søte balladesanger om livet som mamma. Denne boken er et slikt album, bare i prosaisk format. Med korte kapitler, som alle på sin universelle måte reflekterer de glimtvise, men likevel– uendelige – stadiene i en kvinnes første år som kjærlighetsverge overfor sin nyfødte datter, knyter hele boken sammen i et halskjede av poetiske perler.
Avslutningsvis er forfatterinnen ærlig om at hun er like uvitende som før, men at i denne forvirringen ligger det en skjønnhet i det uoppnåelige, det mystiske. Som Krog ytrer med sin helt egne, feminine, svermerstemme:
«Helt uten ord har vi laget vårt hemmelige rom. Et rom av kjærlighet. Når begynner jeg egentlig å legge merke til hva som gjemmer seg under overflaten din? Kommer jeg noensinne til å gjøre det? Et sted inni meg vil ikke eller klarer det ikke.»
Mitt råd til deg, hvis du som leser er en gryende mor, eller en mor på første året med en haltende selvtillit og tusenvis av spørsmål: Gjør som Krog i denne boken – omfavn sårbarheten.
3. «Lykke til, osv.» av Cathrine Frost
Er du en av dem som har født eller vært pårørende til en fødende, og i etterkant ikke evner å legge fra deg opplevelsen uten å snakke om den til absolutt alle rundt? Da er denne boken midt i blinken for deg. Frost har opplevd å spontanabortere, gå gravid og kjent hvordan en traumatisk fødselsopplevelse kan riste i sjelelivets spede vegger. I bearbeidelsens ånd endte hun til og med opp med å lage et teaterstykke om opplevelsen. Den ble satt opp på anerkjente teaterscener og fikk strålende anmeldelser. Men var det nok? Så absolutt ikke.
I denne boken vil hun videre. Hun vil gå filosofisk til verks. Hva er det å føde og gå gravid? Hva bør vi vite om abort i alle dens farger? Hvordan er vi kvinner styrt annerledes, og hvorfor har ikke kulturen fanget opp denne siden av å være kvinne før? Med humor og gjenkjennelige anekdoter, går Frost innom både kunsthistorien og de antikke filosofer. I tillegg tar hun leseren gjennom sin egen reise, totalt ufiltrert, med formål om å avdekke alle sannheter, alle skrøpelige detaljer som kvinner i sin fortid har vært altfor skamfulle til å innrømme.
Til tross for at verket er humoristisk og likefrem, tør jeg påstå at dette er litteraturhistoriens første ordentlige filosofiske bok om føding. Frost er enkel i sitt språk. Samtidig har hun gått grundig til verks hva gjelder akademiske undersøkelser. Hun har – med jordet godvilje – forsøkt å finne frem til alle mulige hint om fødsel, graviditet og barsel gjennom kulturhistorien, og har vist oss at det rett og slett ser ut til at det er et fagfelt vi i stor grad har tilsidesatt. Og hvorfor det? Om du er mann, barnløs, besteforeldre eller mor – les boken. Forstørr ditt perspektiv. Du vil ikke angre.
