Mørket begynner å gå i dvale. Lyse dager er kommet for å bli, og fuglene feirer hver morgen med sin lette kvitring. Det er våren som kommer og banker på vår dør. Det er følgelig på høy tid med en lesning som kan tale til menneskets iboende lidenskap for naturskildringer. Det ser ut til at månedens bok må bli Min nordiske reise (1796) av den britiske syttenhundretalls forfatterinnen og forkjemperen for kvinnerettigheter, Mary Wollstonecraft.
En vakker brevsamling på linje med Goethes Unge Werthers lidelser
Mary Wollstonecraft var for mange en meget kompleks kvinne. Det er blitt sagt at hun dyrket to personligheter: den som elsket og den som foraktet kjærligheten. Denne intrikate sinnsstemningen blir vi godt kjent med i hennes reiseroman.
I et forsøk på å konfiskere et skip som var frastjålet hennes daværende elsker, Gilbert Imlay, setter forfatterinnen ut på en skjellsettende reise gjennom Sverige, Norge og Danmark – land hun aldri hadde fått sjansen til å besøke før, men som skulle sette tydelige spor i Wollstonecrafts følelsesliv og estetiske register. Skildringene vi blir presentert med er både forklarende og poetiske, og etter hvert som brevene øker i antall, blir vi mer og mer klar over forfatterinnens inntrykksåpne natur.
I denne boken kan man forvente kjærlighetserklæringer, filosofiske hypoteser, og ikke minst, hjerteskjærende erkjennelser av egen karakter. På et punkt kan man nesten begynne å se for seg at brevene er skrevet av hovedpersonen i Unge Werthers lidelser (1774). Kan Wollstonecraft ha latt seg inspirere av den tyske lyrikeren?
Naturskildringene vekker poeten i deg
Ikke nok med de følelsesladde utbrudd som stikker en i hjertet, brevene er også marinert med en rekke skildringer av skog, kyst og strender. Wollstonecraft gjør oss oppmerksom på detaljene. Hun utfordrer leserens reflekterte syn når hun beskriver tydelige kontraster mellom Skandinavien og Storbritannia – ikke bare de estetiske kontraster, men også de kulturelle. Grepet av forskjellige måter å leve på, blant bønder og embetsmenn, begir hun seg på større tankerekker og former en mer ydmyk karakter. Det å lese hennes mentale utvikling gjennom amorøse naturskildringer til sin elsker, vekker poeten i oss alle, og er perfekt for solfylte dager når vinteren er på hell.
Klarer hun å gjennomføre sitt prosjekt til slutt? Hvilke realiseringer blir hun stundom konfrontert med gjennom dyptgående studier av den mer beskjedne, nordiske livsstil?
Tre inn i Wollstonecrafts univers – fylt med lidenskap og estetisk begeistring – så skal du nok oppleve at vårens eufori blir kraftigere enn noensinne.
