Det blåser fra Dauingfjell. Nede i den brede bygd stikker folk hodene sammen. Det sladres om Amrit Kaur fra Drammen, som har bannet i kirken. Ved hjelp av pressen og press fra moderpartiet, er Kaur henvist til skammekroken, og dømt til å legge seg langflat. Stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, har fremdeles ikke fått påspandert sinnemestringskurs, og er etter eget utsagn blitt flau, sint og rasende på grunn av Kaur. Pust med magen, Mímir; hun er 20 år og medlem av Rød Ungdom.
Det er ikke få som er av den mening at Kaur bryter med de demokratiske spillereglene, og at hun dertil er et demokratisk problem. I et land hvor skatteetaten jager folk inn i hjerteinfarkt, hvor tvangsmedisinering og fengsler er det vi har å tilby de svakeste, og hvor våre eldre ligger med gebisset på tørk – i påvente av at kunstig intelligens endelig en dag skal kunne tørke dem bak –, går en usensurert rampejente fra Drammen av med seieren, som vårt egentlige demokratiske problem.
«Usivilisert» er en humoristisk spalte i Sivilisasjonen, som skal gi et satirisk skråblikk på nyhetsbildet. Det er Adara Ryüm Høeg og Henrik Høeg som står bak spalten. Les flere Usivilisert-tekster her.
Usivilisert sogner ikke til den røde armé, har ingen bilder av Che Guevara i skapet, og liten sans for planøkonomi. Men alt tatt i betraktning, kunne Norges voksne befolkning godt vært rausere med ungdommer som Kaur, som i motsetning til helnorske tenåringer og studenter ikke har gjennomgått den demokratiserende allmenndannelsen hvor man lærer at genuine tanker og følelser kun skal uttrykkes i beruset tilstand.
Landets sjefsredaktører og erfarne politikere har tydeligvis glemt at det fantes en tid hvor amerikanske presidenter ble anklagd for både folkemord, terrorisme og det som verre er. Naturligvis var dette malplasserte anførsler siden presidentene stort sett ikke befant seg i Vietnam og aldri løftet så mye som en fluesmekk mot de sivile der. Det skulle derfor bare mangle om ikke alle de involverte i hippiebevegelsen, og da samtlige som demonstrerte for fred og mot krig, tok selvkritikk og gikk offentlig ut med en beklagelse til både Kennedy, Johnson & Nixon. Mangelen på beklagelse derfra har medført et omfattende omdømmeproblem for Det hvite hus som har vedvart over tid og eskalert i de senere år. Om 70-talls generasjonen nå omsider innrømmer sine feiltråkk og særdeles dårlige dømmekraft, kunne det bidratt til et sårt tiltrengt løft i så måte.
