Ny Cave of Apelles-episode: Cemal Knudsen Yucel om billedforbud og ikonoklasme

Skrevet av | 22. august 2020

En tøylesløs ikonoklasme herjer for tiden i Vesten i en rettferdig kamp mot rasisme og slaveri, men hva handler alt dette egentlig om? Slik åpner programleder Jan-Ove Tuv den tyvende episoden av The Cave of Apelles med Cemal Knudsen Yucel.

Yucel er grunnleggeren av Ex-Muslims of Norway, og gjester Cave of Apelles for å snakke om sitt frafall fra islam, venstresidens pågående ikonoklasme og effekten av det islamske billedforbudet på vestlig kultur.

Se den tyvende episoden av The Cave of Apelles, med gjesten Cemal Knudsen Yucel.

For å introdusere det første emnet for samtalen, viser Tuv til bildet på veggen av mobben som er i ferd med å rulle statuen av handelsmannen Edward Colston (skulptur av John Cassidy) ut i elven i Bristol, England. Fotografiet er tatt i juni 2020, men det kunne godt ha vært fra en annen tid, et annet århundre. «Cancel culture» er intet nytt.

– Ser man på historien så har vel cancel culture og statueødeleggelse alltid vært forløpere for massemord og ideologisk coup d’etat?, spør Tuv og fortsetter:

– Det avgjørende spørsmålet er: Hva er klassiske, vestlige verdier, og kan kulturen være dem foruten? Noen frykter islamsk innflytelse, men kan det hende at det egentlige problemet er vestlig kultur – i dens moderne tapning?

Yucel er en forsvarer av de klassiske, vestlige verdiene. Det var disse verdiene som motiverte ham til å forlate islam og flytte til Vesten. Han deler sin historie:

– Jeg tror at det blir mer og mer sanksjoner og stadig mer sensur med tiden. Det er allerede i ferd med å skje, sier Cemal Knudsen Yucel til programleder Jan-Ove Tuv. Foto: The Cave of Apelles.

Venstresiden i Vesten

Som ateist i Tyrkia ble Yucel det han kaller en «Middle Eastern leftist» fordi sosialistbevegelsen faktisk motsatte seg islamiseringen av Tyrkia.

Men alt ble snudd på hodet da han flyttet til Vesten.

– Da jeg kom til Norge kunne jeg ikke identifisere meg med venstresiden fordi de var det motsatte. For meg er de høyreekstreme. De er for islamiseringen av Vesten og de er for å innskrenke ytringsfriheten, sier han.

Ifølge Yucel later venstresiden som om de hegner om de vestlige verdiene, når de i realiteten sensurerer alt og alle som ikke passer inn i deres verdensbilde. Han påpeker hvordan ytringsfriheten er blitt innskrenket på sosiale medier og nevner den fjernede tweeten til Trump Junior om frontlinje-leger som snakker om covid-19.

– Jeg tror det kalles Overton-vinduet — det du har lov til å si — spennet blir stadig mindre, sier Tuv.

– Ja og dette kan sammenlignes med islamsk intoleranse. Vi har «no-platforming» i dag. Sosiale medier utestenger mennesker som er kritiske til islam eller menneskeskapte klimaendringer, sier Yucel.

– Når du innser hvem du ikke har lov til å kritisere, da vet du også hvem som har makten, svarer Tuv.

Ideologisk maktovertagelse

Yucel ser en regressiv utvikling i Vesten — med ødeleggelsen av statuer som et billedlig uttrykk for dette.

– Det er så mange likheter mellom det som skjer i Vesten i dag og det som har skjedd i Vesten tidligere, det som skjedde med den greske kulturarven da den falt i hendene på de kristne og senere muslimene, og hva ateister har forårsaket av statueødeleggelse i sine ideologiske krigføringer, sier Tuv.

– Hvorfor ødelegger de statuer i Vesten idag? De begrunner det med slaveriet, det vil si at disse menneskene som er avbildet hadde forbindelser med slaveriet, enten de eide slaver eller støttet slaveriet — og de snakker om rasisme. Men hvorfor bare dem?, spør Yucel retorisk før han fortsetter:

– Jeg tror ikke på deres oppriktighet. Hvis de var oppriktige, la oss brenne hver eneste kirke, synagoge og moské. La oss brenne hver eneste hellige bok fra de abrahamittiske religionene.

Yucel problematiserer at det snakkes lite om den islamske slavehandelen, som han sier har pågått i 1400 år.

– Selv i dag er mer enn tyve prosent av den sorte befolkningen i Mauritania slaver. Og da snakker vi ikke om «moderne slaveri», men salg, kjøp og arv av slaver. Ingen nevner et ord om dette. Hva kommer det av?

– Hva tenker du om begrunnelsene de kommer med når de river ned statuene av fremtredende vestlige personligheter?, spør Tuv.

– Jeg tror det handler om dobbeltmoral. […] Så la oss si at du ønsker å rive ned alt som kan kobles til slaveriet, vel, la oss begynne med pyramidene, sier Yucel og legger til:

– Dette handler ikke om slaveri. I så fall må du også fjerne afrikansk historie. Du er nødt til å fjerne muslimsk historie.

Yucel påpeker at Vesten ofte har konfrontert sin egen fortid.

– Jeg lærte om den transatlantiske slavehandelen fra hvite, vestlige mennesker. De har lavet film om det, skrevet bøker, og undervist om det i skolen. De har konfrontert sin mørke fortid, som for eksempel korstogene, kolonialismen, slaveriet, nazismen. De har utfordret disse tingene og gjort noe med dem. Kanskje det skyldes «arvesynden» i kristendommen… jeg vet ikke.

Han sammenligner dette med den islamske fremgangsmåten:

– Vi muslimer har aldri gjort noe med vår historie. Ingenting har skjedd. Vi bryr oss ikke.

– Europa har de siste to hundre årene gradvis fått et billedforbud med den moderne forståelsen av kunst, sier programleder Jan-Ove Tuv i den tyvende episoden av The Cave of Apelles.

Gullalderbløffen

– Da Europa gikk inn i middelalderen og gjorde sitt beste for å tie ihjel gresk tenking og filosofi, tok muslimene vare på dette, og på grunn av muslimene kunne europeerne få det tilbake, sier Tuv, med et nysgjerrig blikk bort på Yucel.

– Det er en bløff. Den muslimske gullalderen er en bløff. Virkelig! Og den er konstruert av orientalister i Vesten, svarer Yucel.

Med islams ekspansjon gikk dens veier innom gresk, persisk, indisk og egyptisk kultur og filosofi.

– Og dermed skrev noen filosofer i muslimske land noen bøker. Men hva skjedde med dem?

Yucel hevder at store tenkere fra den såkalte «gullalderen», slike som Avicenna, Averroës, Al-Farabi, og Al-Kindi antageligvis ikke engang var muslimer.

– Ta for eksempel Averroës skrifter: brent i Cordoba — i hans levetid. Og Avicenna, vitenskapsmann og filosof, ble stemplet som hedning av Al-Ghazali — en de mest fremtredende filosofer i islam og respektert av muslimer den dag i dag. Al-Kindi ble henrettet av kalifatet for kjetteri og blasfemi, sier Yucel og legger til:

– Så vidt jeg vet var nesten samtlige av dem ikke-muslimer. Hvorfor kaller vi da denne tiden for den muslimske gullalderen? 

– Du vil brenne i helvete

– Hva sier Koranen om avbildninger? spør Tuv.

– For det første: ikonoklasme er islamsk, svarer Yucel, før han påpeker at islam ikke skiller mellom avbildning og avgudsdyrkelse.

– I islam vil du brenne i helvete til evig tid, Jan-Ove, fordi du maler figurer av levende vesener. Når du dør kommer Allah kommer til å be deg om å blåse sjel inn i de levende vesenene du har malt. Hvis du ikke kan blåse en sjel inn i dem vil du brenne i helvete.

Yucel sier at poenget med billedforbudet i islam er at ingen skal kunne konkurrere med Gud. Tuv påpeker den påfallende likheten mellom islams billedforbud og billedforbudet i den vestlige modernismen:

– Europa har de siste to hundre årene gradvis fått et billedforbud med den moderne forståelsen av kunst. Dette har også blitt understøttet i filosofien. Særlig med Hegels idé om tidsånden og ideen om at historien er retningsstyrt, at historien har en egenvilje. Han setter nærmest likhetstegn dette med Guds vilje, sier Tuv.

– Det blir mer sensur

Hva kan vi vente oss av fremtiden, spør Tuv. Yucel har dystre utsikter.

– Blasfemilover er på retur. […] Når man i Vesten ikke engang har mot nok til å publisere karikaturer av profeten Muhammed, hvordan kan vi da forvente at det vil tillates fri ytring i maleri, diktning, eller hva som helst. Jeg tror at det blir mer og mer sanksjoner og stadig mer sensur med tiden. Det er allerede i ferd med å skje.

– Gi oss i det minste litt håp, svarer Tuv.

Yucel viser til den kjensgjerning at tapre individer i de siste fire hundre årene har tatt til motmæle, til tross for at bøkene deres er blitt brent, til tross for at de har måttet gjemme seg, og til tross for at de har måttet skrive under pseudonym.

– Spinoza gjorde det, Voltaire gjorde det. Men de kjempet. De kjempet for friheten. Og dette gjør også vi, akkurat nå. Vi bidrar også til det. Vi er nødt til å kjempe sammen og stå opp mot de totalitære, intolerante ideologiene. Dette gjelder ikke kun islam, men også, slik jeg ser det, venstresiden.

Sivilisasjonen samarbeider med The Cave of Apelles.

Denne artikkelen er tidligere publisert i en engelsk versjon på The Herland Report.

* Den 17. november lanseres et helt nytt nettgalleri i Norge: Pinakoteket! Pinakoteket er et ...
Den nye 2019-versjonen av Little Women, regissert av Greta Gerwig hadde jeg få forventninger til. ...
2022 vil sannsynligvis bli husket som det året europeere våknet fra sin smukke dvale. Vi ...