Et sted uten fordommer

Publisert 18. juni 2019 av

– Dette skal være et kultursenter for alt som har med sansene å gjøre, sier Lene Tangevald-Jensen, partner og initiativtager i nyåpnede TBS Gallery i Homansbyen.

I Oscarsgate i Oslo trer man inn i en klassisk figurativ oase midt i Oslo sentrum. I forhaven blir man møtt av en stor rytter på hesteryggen i en aktiv positur. Hesten har forhovene i været. Utstillingslokalet er vennlig og godt utnyttet med skulpturer i små og store størrelser plassert langs veggen eller midt i rommet. Dette er et sted man vil være.

TBS står for Tore Bjørn Skjølsvik, en av norsk samtids dyktigste og mest innflytelsesrike skulptører. I mai åpnet det et galleri i Homansbyen i Oslo som bærer hans navn. En klassisk murvilla huser skulpturer og malerier av Skjølsvik som har vært gjemt for allmenheten i flere tiår.

Forrige uke arrangerte TBS Gallery den første av forhåpentlig mange kulturkvelder. Foto: Julie Brundtland.

Tore Bjørn Skjølsviks kunst er en del av det offentlige rom flere steder i landet, og hans skulpturer «Kleppfeskkjærringa» i Kristiansund og «Gatebarnas far» på Christian Frederiks plass i Oslo er velkjente og verdsatte karakterer i bylivet. Skjølsvik har studert kunst i London og på Kunstakademiet i Oslo. Han har vært elev under Per Palle Storm. 

Men det er langt fra kun Skjølsviks verker som stilles ut i TBS Gallery. – Dette skal være et kultursenter for alt som har med sansene å gjøre, sier Lene Tangevald-Jensen, partner og initiativtager i TBS Gallery.

Hovedstadens nye kultursentrum

TBS-Gallery arrangerte denne uken sin første kulturkveld. Under et gigantisk utetelt i haven var det samlet flere hundre mennesker som hadde trosset juni-regnet for å overvære klassisk musikk, diktopplesning og utstilte malerier av Thorvald Lund-Hansen. 

– Denne kvelden har vært et eventyr, utbryter en fornøyd gallerileder. 

– TBS Gallery skal være et kultursenter for musikk, for skribenter, forfattere, malere. Det skal være et sted for storhet, sier hun.

– Vi har lyst til å gjøre noe som alle kan kjenne seg igjen. Uansett hvem du er, hvor du kommer, hva du gjør – men det skal være et helt åpent sted uten fordommer. Om du kommer den ene eller andre siden spiller ingen rolle. Det er ingenting som er politisk korrekt. Her er det egentlig ganske politisk ukorrekt. For jeg er ikke opptatt av å være korrekt. Og hva er det å være korrekt?

Initiativtager og partner i TBS Gallery, Lene Tangevald-Jensen, foran en av sine favorittskulpturer av Skjølsvik. Foto: Julie Brundtland.

Hester i Homansbyen

De gigantiske bronsestatuene av galopperende hester preger hele gallerihaven. Deres ruvende silhuetter er synlig selv fra Hegdehaugsveien. 

Tangevald-Jensen foretrekker kunst som har emosjonell påvirkning på publikum. 

– Nå synes jeg kunsten har gått så langt at jo mer forklaringer det er, jo mindre skjønner jeg av det. Jeg vil få det inn selv, sier hun. 

– Vi vil gi folk mulighet til bare å føle fritt. Uten at noen kunstekspert skal komme og forklare hva musikken eller bildet betyr deg.

– All kunst skal være så terapeutisk. Man skal velte sin egen elendighet over på andre, og vi har alle vår elendighet. Men jeg synes Tore Bjørn Skjølsvik kan vise hvor vanskelig man har det, men han viser vanskeligheter på en vakker måte, uten at man må ta del i absolutt alt.

– Spontanitet? Det er jo det som er gøy 

Etter det offisielle programmet er over, bryter plutselig Tangevald-Jensen inn: «Vi har fått en ny opptreden, kjære venner!»

En av kveldens publikum er nemlig filmkomponist fra Amerika, og ønsket å spille for de mange fremmøtte. Opp på podiet kommer en amerikansk filmmusikkskaper, på spontant vis invitert av Tangevald-Jensen til å dele sin kunst foran et publikum som ikke vet mye om ham. Tangevald-Jensen oppfordrer andre til å fremføre hva de kan, og sier at TBS Gallery skal være et forum for utveksling innen kunst og at galleriet skal arrangere flere kunstkvelder fremover. 

– Det er jo det som er gøy! Når vi møter folk som tilfeldigvis kan spille og tør å gå opp på scenen, er jo det fantastisk, sier hun til Sivilisasjonen.

Senere på kvelden inntas scenen av en operasangerinne som ikke bruker mikrofon men erobrer scenen med sin store stemme og karisma. Noen av herrene får et flørtende besøk av henne til publikums store entusiasme. Denne opptredenen var også helt spontan og en del av det uoffisielle programmet. Sangerinnen serverte nemlig Bizets klassiker fra Carmen «L’amour est un oiseau rebelle». 

Har giftet seg

– Jeg pleier å si at jeg har giftet meg med Tore Bjørns kunst, sier Tangevald-Jensen og ler. 

Da Tangevald-Jensen ble kjent med kunstverkene til Skjølsvik var det store deler av hans kunstnerskap som aldri hadde sett offentlighetens lys. Malerier og skulpturer var stuet på lover, loft og i fjøs. 

– Ingen har sett dette maleriet før. Unntatt høns. Det var forlagt på låven, sier Lene Tangevald-Jensen. Foto: Julie Brundtland.

– Første gangen jeg så Tore Bjørn Skjølsviks verker tenkte jeg det at dette her kan ikke ligge slengt rundt overalt. Verkene lå slengt rundt på låver og fjøs, sier hun ettertrykkelig. 

Oppstartsnerver finnes det lite av hos Tangevald-Jensen. Hun tar det hele med knusende ro:

– Om det kommer én eller ti tusen personer til galleriet er likegyldig. Vi kan underholde den ene personen. Noe livet har lært meg er at den ene personen kan ha noe helt spesielt ved seg. 

Del og lik
– Mitt oppdrag er å
Ifølge Eline Dragesund, den fremadstormende norske designeren i Oslo, er
Fiennes’ Onegin (1999) overgår Pusjkins
For akkurat tyve år siden gikk det et nokså underkjent
Oasen i ørkenen
Reisebrev fra Marrakech: I de trange og kronglete gatene i