I Norden er arkitektur blitt et brennhett tema de siste årene, og kanskje har pandemi-tiden vært en oppvekker for mange. Med stengte grenser kunne ikke vanlige folk lenger flykte til sydlige land med harmoniske omgivelser, men var nødt til å forholde seg til grå og livløse bybilder, som stadig forvrenges til det verre av tøylesløse utbyggere.
Men arkitekturen kan være så meget annerledes. I USA, England og Russland finner man veletablerte, klassiske arkitekter som Robert A. M. Stern, Francis Terry og Evgeny Gerasimov. Disse og flere andre har vist at man kan bygge moderne, funksjonelle bygg med klassiske proporsjoner og ornamenteringer.
En som plukket opp disse tendensene tidlig, var stockholmeren Michael Diamant. I 2014 startet han gruppen New Traditional Architecture på Facebook, med hensikt å gjøre folk oppmerksomme på nyklassiske prosjekter verden over. Denne gruppen ble et springbrett til den nasjonale bevegelsen Arkitekturuppröret i Sverige, som med tiden har fått en tilsvarende organisasjon i Norge.
Med Sivilisasjonens egen redaktør Carl Korsnes som programleder, var Cave of Apelles heldig å få intervjue svensken som startet bevegelsen for åtte år siden.
– Mye av tankegangen som modernistene har innprentet i det generelle samfunnslag, er at det er «umulig» å bygge klassisk arkitektur i dag. Folk flest, som ikke har arkitektur som særinteresse, har akseptert dette som en sannhet. Det disse bildene gjør, er å stille spørsmål til denne «sannheten», sier Michael Diamant fra intervjustolen og henviser til veggen bak ham hvor det henger fotografier av nyklassiske bygg. Hovedeksemplet viser Yale Residential Colleges i USA som ble fullført i 2017, tegnet av Robert A. M. Stern Arkitekter.
– Jeg har publisert prosjekter over en åtte års periode. Det finnes tusenvis av prosjekter. Det er ikke bare en eksentrisk millionær som har bygget dette. Dette har potensiale til å være hovedstrøms.
Michael Diamant hevder at vi er biologisk tilbøyelige til å like klassiske bygninger og henviser til en nevrologisk studie om hvordan symmetrier i arkitekturen påvirker oss.
– Den klassiske fasadens inndeling er veldig logisk. Først grunnmuren, derefter den midtre delen, og så taket. Umiddelbart og uten at vi tenker over det, leser hjernen vår bygningen. Grunnmuren man finner på mange klassiske bygg, sørger for at blikket er rettvendt i stedet for at det flakker opp og ned. Modernistiske bygninger mangler derimot en grunnmur. Alt er helt likt fra første til øverste etasje og taket er flatt. Dette er mye vanskeligere for hjernen vår å lese.
Livlig debatt på sosiale medier
På det sosiale mediet TikTok har det vært heftige diskusjoner i kommentarfeltet efter at flere videoklipp fra samtalen gikk viralt på nettstedet. Et av klippene er blitt sett over 200 000 ganger. Selv om de fleste gir uttrykk for et ønske om at det skal bygges mer klassisk, hevder en betydelig andel at Diamant romantiserer en tapt byggetradisjon som ikke er egnet for dagens forhold og at kapitalismen er skyld i at moderne bygg er stygge. Diamant mener det ikke finnes belegg for slike påstander:
– Alt det stygge ved den moderne verden skyldes ett hundre prosent ideologi. Vi kan bestemme oss for å bygge vakre bygninger som ikke er dyrere enn stygge bygg. Det er såre enkelt når man forholder seg til det klassiske rammeverket, men det vil de [modernistene red.anm.] ikke. De ønsker å bygge disse stygge bygningene og prakke på oss all denne styggheten — av ideologiske beveggrunner.
Diamant utdyper at modernistenes ideologi går ut på en fanatisk motvilje til å la seg inspirere av fortiden, noe som gjør arkitektene nødt til å tenke såkalt «nytt» i alle tenkelige situasjoner. Han påpeker at det gamle ordtaket form følger funksjon nu er blitt byttet ut med «Det må bygges, fordi det har ikke blitt gjort før.» Med et anslag av schizofreni legger modernistene samtidig lokk på enhver diskusjon med sin haltende relativisme, påpeker Diamant.
– At «smaken er som baken» er en løgn og et eneste stort nonsense, sier Michael Diamant og fortsetter:
– Kan noen påpeke at den rådende arkitekturen er bra? At områdene som planlegges er nydelige og trivelige steder som blir satt pris på? Nei. Så hva går deres ekspertise ut på, annet enn menneskelig ulykke? I begynnelsen trodde jeg naivt på at det måtte være en logisk forklaring på alt dette, men jo mer jeg diskuterer med dem, innser jeg at de rett og slett er dumme mennesker som nekter å lære noe som helst av fortiden.
Grønn arkitektur er klassisk
De siste tiårene har det vært skarpt søkelys på klima og miljø. For å ri på denne bølgen har modernistene forsøkt å overbevise folk om at intetsigende bygg i glass og betong er «grønne». Michael Diamant mener at det derimot er klassisk arkitektur som fortjener dét stemplet:
– Arkitektene er alltid opptatt av alt annet enn arkitektur, for eksempel at de på en eller annen måte skal løse klimakrisen. Derfor bygges det «grønne bygninger» med gress på taket og annet tåpelig. Men hovedårsaken til CO2-utslipp finner sted under selve konstruksjonen av et bygg. Altså er den klassiske måten å bygge på, mer økologisk enn den modernistiske, fordi klassiske bygg varer i hundrevis og tusenvis av år, sier han og avfeier det grønne skiftet som luftspeiling:
– Modernistene hevder at en bygning er økologisk når den bygges med økologiske materialer. Det stemmer ikke. En bygning er økologisk når folk er villig til å ta vare på det. Vi tar ikke vare på stygge bygg; vi river dem.
Mange pådrivere for klassisk arkitektur har pekt på utbyggerne som den stygge ulven, men Diamant ser annerledes på saken:
– Grunnen til at den moderne verden er stygg, skyldes ikke byggefirmaer eller politikere; det skyldes ett hundre prosent arkitektene. De er helt og holdent skyld i dette, fordi de styrer diskusjonen: Hva er samtidsarkitektur? Mitt ideal for fremtiden er å fjerne alle modernistene og erstatte dem med klassiske arkitekter, klassike ingeniører, og klassiske byråkrater.
Tegn til endring
Michael Diamant erkjenner at det er modernistene som kontrollerer institusjonene, men han påpeker at sosiale medier har gjort det mulig å ha en diskusjon om arkitektur som ikke lenger kan ignoreres. Og noe kan være i ferd med å skje, for i Göteborg bygges det for øyeblikket et tempel-lignende høyhus tegnet av Albert Svensson, mye takket være Diamant og Arkitekturupprörets innsats.
Svensken ser også en positiv utvikling med hensyn til studiemuligheter for klassiske arkitekter. Han forteller at det har dukket opp flere sommerskoler i Europa, blant annet i Belgia og Nederland. Selv om det fortsatt skorter på institusjonene, påpeker Diamant at det er mulig å studere for å bli klassisk arkitekt ved Notre Dame-universitetet og Colorado-universitetet i USA.
– Studér ved sommerskolene, der vil du finne utmerkede lærere. Det finnes også kurs på nettet, for eksempel ved the Classical Planning Institute i USA, hvor du får lære om god byplanlegging og klassisk arkitektur.
Sivilisasjonen er stolt samarbeidspartner med samtaleprogrammet Cave of Apelles. Forfatter av intervjuet er også produsent av programmet.
