«Kitsch» eller «Kunst» – hva er best betegnelse for klassisk kultur? | Debatt i Cave of Apelles

Publisert 16. august 2022 av

Komponist Martin Romberg og kitschmaler Jan-Ove Tuv møtes for en grunnleggende diskusjon i samtaleprogrammet Cave of Apelles. Tema for samtalen er hva som er mest egnet som en betegnelse for klassisk kultur – «kunst» eller «kitsch». 

Se hele samtalen her:

Se hele debatten mellom Martin Roberg og Jan-Ove Tuv på Cave of Apelles.

Hva er egentlig «kitsch»?

I 1998 lanserte Odd Nerdrum en ny filosofisk forståelse av begrepet «kitsch». Filosofien er gammel, da den er basert på Aristoteles’ begrep «techne», men navnet er forholdsmessig nytt. Opprinnelig var «techne» (som betyr noe i dur av «teknisk kunnskap») opphavet til begrepet «kunst» («artes» på latin), men da i forståelsen kunnskap – slik man i dag bruker ord som «legekunsten» eller «scenekunsten». Men resepsjonen av ordet «kunst» har endret seg siden det oppstod.

På 1700-tallet oppstod det filosofiske begrepet «beaux-arts» eller «de fine kunster» – som et samlebegrep på visse typer kunnskaper som malerkunst, tegnekunst, etc. Filosofer tok så på seg oppgaven med å definere hva denne samlebetegnelsen var – «hva er kunst?» – og svaret var ofte at det var noe «mer» enn håndverk alene. Hva dette «mer» var, ble gjerne vage begreper som «originalitet», «genialitet», «uttrykk for tidsånden».

I stedet for å kjempe om hvorvidt det var klassiske eller modernistiske malere som skapte «ekte kunst», valgte Nerdrum å omfavne motsatsen – nemlig begrepet «kitsch». I stedet for å definere begrepet som noe nedgraderende, definerte Nerdrum begrepet som å være basert på Aristoteles’ «techne». «Kitsch» har en uklar opprinnelse på midten av 1800-tallet, og ble på begynnelsen av 1900-tallet et internasjonalt begrep som i hovedsak ble brukt for å rakke ned på sen-romantikken (for eksempel komponister som Tsjaikovskij og Strauss, samt victoriansk og nyromansk arkitektur). Med andre ord har «kitsch» også tidligere blitt brukt til synonym til det klassiske formsprog. 

Fra og med 1998 definerte Nerdrum seg som kitschmaler, og flere av hans mange elever gjør det samme – blant annet Jan-Ove Tuv. Men så finnes det de som har et klassisk formsprog, men som mener det er mest hensiktsmessig å beholde begrepet «kunst». I denne leiren har vi den klassiske komponisten Martin Romberg. 

I Cave of Apelles møtes de to til debatt. 

Et interessant dilemma

Jan-Ove Tuv peker på Larry Shiners poeng om at dagens bruk av ordet «Kunst» er en dekonstruktivistisk oppfinnelse fra 1700-tallet og at ved å omfavne «kitsch» kan klassisk kultur frigjøres fra modernismens forvirring.

– Når man bruker kunstbegrepet medfører det så mange ideer som går på akkord med for eksempel det du forsøker å gjøre som komponist, sier Jan-Ove Tuv.

Han mener at det klassiske malere og komponister gjør ikke passer inn i forståelsen av modernistisk kunst. Mens klassiske malere – kitschmalere – skaper universelle, uoriginale menneskelige motiver, og etterstreber godt håndverk, fremmer modernistisk kunst verdier som originalitet, tidsriktighet og ironisk distanse.

– Her kommer vi til et interessant dilemma: Skal man kjempe for et begrep, eller skal man forlate det, sier Romberg.

Romberg foreslår å heller gå videre med begrepet «kunst», men med en liten vri og kalle det for «universell kunst». 

– Vi er enige om konseptet, men folk flest forstår ikke hva du mener mer «kitsch», sier Romberg til Tuv og legger til: 

– Jeg har også et reaksjonært element i meg, og lever i tidligere århundrer. Det betyr også at jeg lever med begreper som var brukbare i fortiden. En del av det jeg kaller «universell kunst» er det tidløse.

For flere argumenter, se hele debatten i Cave of Apelles.

Sivilisasjonen er stolt samarbeidspartner med Cave of Apelles.

Han er stedsutvikleren som vil redde byene fra kasseideologien. Kjelleretasjen til Cochs pensjonat bak Slottet ...
Akk, Victor Hugo... du skulle bare visst hvor bortskjemt du var da du klaget og ...
Hyppigheten rundt skandaløse restaureringer av klassiske malerier har økt de siste årene og man kan ...