– Å la seg styre av behovet for å høre til ødelegger fri tenkning | En anarkists råd for å skape en motkultur

Publisert 19. oktober 2020 av

Anarkistbevegelsen har i det siste vært aktuell med Jens Bjørneboes 100-årsdag. Anarkisten Christian Vennerød rådgir den som vil skape en motkulturell bevegelse til å alltid stille spørsmål og utfordre konformitetspresset unge har idag.  

I anledning Jens Bjørneboes 100-årsdag samlet det seg en gjeng som kjente den store forfatteren. Lokasjon for mimreaftenen var Røverstaden, hvis lokaler tidligere huset det sagnomsuste utestedet Club7. Her vanket Bjørneboe i sin tid og var ifølge den anarkistiske publikasjonen Gateavisa «I ett med miljøet». På Club7 kunne Bjørneboe kjøpe «kong alkohol» på kreditt og her fikk han sine tekster fremført. Når venner av Bjørneboe samles for å minnes, er det som personifiseringen av 70-tallets motkultur, opposisjonell intellektuell og en sylskarp observatør at de vil huske han. Til stede var skuespillere, lyrikere, redaktører og skribenter – hvorav en stor del hadde skrevet for Gateavisa – en avis som lot seg inspirere av Bjørneboes anarkistiske ideer.  

Generasjon opposisjon

Jens Bjørneboe inspirerte en generasjon av radikal ungdom med sine tanker og tekster – i tillegg til å selv utgjøre en sentral del av en aktiv motkultur. Men hvor blir det av nåtidens motkultur? Og hvordan skaper man en motkulturell bevegelse? Vi spør en ekspert i faget. 

Christian Vennerød var skribent for Gateavisa og er fremdeles, i godt voksen alder, opptatt av frihetsaspektet ved anarkismen. I 1977 gjennomførte Vennerød og anarkistvenner en protest mot Nationaltheatrets oppsetning av Bjørneboe. Midt i forestillingen blåste de med fløyter og avblåste hele forestillingen, til publikums og skuespillernes store forfjamselse. Aksjonistene mente at Nationaltheatret ikke hadde et aktivt forhold til ham som nasjonalt teater, og at forestillingen var et forsøk fra borgerskapet på å gjenerobre Bjørneboe fra opprørsbevegelsen han støttet, etter forfatterens død. Gateavisa var et pulserende, sosialt miljø på denne tiden og Vennerød mener at det å finne sjelefrender var avgjørende for hans vei inn i motkulturen:

– Det å gå fra tradisjonell frihet innen borgerlig tenkning til å bli en mer prinsipiell anarkist tok meg noen år etter å ha vært på Handelshøyskolen. Men jeg kom borti noen snodige personer som påvirket meg, forteller Vennerød. 

Puls, politikk og protest

Gateavisa hadde på sitt meste 20 000 i opplag og satte sitt preg på mediebildet i mange år. –Hva er dine råd for å skape en motkulturell bevegelse

– Man må stille spørsmålstegn ved det meste og være ærlig med seg selv. Kulturen tvinger deg inn i visse mønstre, og de er ofte ikke ærlige, hvis du tenker deg ordentlig om. Derfor må du reagere imot og gjøre noe med det.

– Finnes det noen motkulturer i dagens samfunn?

– Den dominerende motkulturen i dagens samfunn er miljøvernerne, som står imot den etablerte kulturen. Miljøvern var en viktig del av anarkismen. Den første artikkelen jeg skrev for Gateavisa i 1977 handlet om dyrevern og etiske spørsmål.

– Man må stille spørsmål sier du. Er unge i dag mer konfliktsky?

– På noen måter. Unge i dag er veldig redde for å bli stemplet som en avviker, man kan bli frosset ut på grunnlag av sine meninger. Det er et konformitetspress på meninger som jeg ikke kan huske vi hadde. Å la seg styre av behovet for å høre til ødelegger fri tenkning. Det setter en stopper for din egen selvransakelse – som er nødvendig for å komme fremover i livet, rent tankemessig. 

– Hva gjorde at Gateavisa greide å påvirke så mange mennesker?

– Folk var ikke vant til en så respektløs omgang med etablerte sannheter, og det syntes de var forfriskende, svarer Vennerød, og legger til: 

– Samfunnet har i stor grad forandret seg i den retning vi gikk inn for, i nesten ekstrem grad. Vi mente at Høyre skulle være et frihetens parti i våre ironiske artikler, og noen år senere har de snudd i flere saker og er nå for fri hasj, fri abort, fri kringkasting og har tillatt til og med rullebrett!

– Hvorfor er det sunt å ha en motkultur?

– Det ville vært forferdelig om alle mente det samme. En motkultur er et begrep som betyr at man vesentlig avviker fra den kulturen man lever i. Det er ikke den store forskjellen om man stemmer Arbeiderpartiet eller Høyre, da er det egentlig bagateller man diskuterer. En motkultur ser ting på en helt annen måte. 

De innsnevrede riksavisene

Da NRK fremdeles hadde monopol på kringkasting i Norge lærte Gateavisa leserne å sette opp piratsendere, slik at meningsmonopolet kunne utfordres i alternative (og illegale) kanaler. Når Vennerød skal sammenligne 70- og 80-tallets mediebilde med dagens, trekker han frem at det i dag er et bredere tilfang av meninger som kommer til uttrykk i kommentarspaltene. Derimot er den politiske bredden hos mediene blitt snevrere:

– Nå ligger alle avisene rundt Arbeiderpartiet, eller ørlite mer i borgerlig retning, politisk sett. Det er mindre politisk mangfold i de store avisene. Det eksisterer ingen borgerlig avis i den odiøse betydningen av borgerlighet. Kultur og hvordan man skal oppføre seg mot hverandre, det diskuteres ikke så mye. 

Vennerød blir presentert for idéene bak magasinet han blir intervjuet av, som nettopp skriver om kultur og dannelsesidealer: 

– Det å gå i klassisk retning er en interessant vei. Da går man tilbake til røttene der hvor det en gang fantes sannheter. Relativismen i moderne tid ødelegger den logiske tenkning, for det er ingen absolutter å gå tilbake til.

Kjære mann, Hvis du forventer at kvinner faller for muskler
Han er stedsutvikleren som vil redde byene fra kasseideologien. Kjelleretasjen
Det er ikke lenge til Sivilisasjonen markerer sin ettårsdag 6.