Shuri-slottet gjenoppstår som Fugl Føniks

Skrevet av | 31. oktober 2019

Natt til selveste allehelgensaften ble det kjent at det storslåtte Shuri-slottet i Japan brant ned. Det er ikke første gang. Ifølge historiske dokumenter har slottet brent ned flere ganger i sin mer enn 600-årige historie, men de gjeldende myndighetene har aldri feilet i å gjenoppbygge slottet – akkurat slik det en gang stod.

Historien ser ut til å gjenta seg. Den japanske regjeringen har allerede bekreftet at de skal gjøre sitt ytterste for å gjenoppbygge slottet som en gang huset herskeren av Ryukyu.

– Japanske myndigheter vil gjøre sitt beste for å gjenoppbygge det verdensarvlistede Shuri-slottet i Naha, i prefekturet Okinawa, etter det historiske landemerket inkludert dets hovedsal, brant ned tidlig den 31. oktober, sier den japanske regjeringens talsperson, Yoshide Suga.

I østlig estetikk har man ikke de samme moralistiske skrupler for å imitere fortidens storhet. Når et mesterverk som Shuri-slottet brenner ned til grunnen, er det mulig å gjenskape det minst like mesterlig.

-I østlig estetikk har man ikke de samme moralistiske skrupler for å imitere fortidens storhet. Når et mesterverk som Shuri-slottet brenner ned til grunnen, er det mulig å gjenskape det minst like mesterlig, skriver Carl Korsnes. Illustrasjonsbilde: Detalj fra Shuri-slottet. Foto: Joolie/Flickr

Over 600 år med historie

Slottet antas å stamme fra 1400-tallet, den gang da Ryukyu var et eget kongedømme. Sent på 1500-tallet kom kongeriket stadig mer under Japans innflytelse. Kongedømmet ble invadert i 1609, og tapte mot de japanske styrker, men kong Shō Nei ble gjeninnsatt på tronen, men som en vasall til den japanske føydalstaten Satsuma.

I lang tid var kongeriket underlagt det japanske Tokugawa-styret men fikk likevel beholde en viss form for selvstyre. Shuri-slottet fungerte som kongefamiliens residens. I 1879 ble kongeriket avskaffet og Ryukyu ble en del av Japan. Denne prosessen var en del av Meiji-restaurasjonen, som begynte omdannelsen av føydalstaten til en keiserlig stormakt.

Under annen verdenskrig ble slottet nesten totalskadd av de allierte styrker. Men også etter denne ødeleggelsen valgte japanske myndigheter å gjenoppbygge slottet. Shuri-slottet som brant var altså en rekonstruksjon av en rekonstruksjon av en rekonstruksjon. Men i Japan synes de å verdsette gjenskapninger like høyt som originalen.

Slik så det ut der Shiro-slottet stod etter annen verdenskrig. Japanske myndigheter gjenreiste slottet også da. Foto: USMD Archives.

Ville det samme skjedd i Vesten?

Bygg brenner ned eller ødelegges til stadighet. I Norge kan nevnes bygg som Johanneskirken i Oslo, Festiviteten i Haugesund og Østre Porsgrunn kirke. Ingen av disse gjenoppstod, men ble snarere erstattet av mer «moderne» bygg. 

I Europa er kanskje det største og nyeste eksempelet Frankrikes største kulturskatt, Notre Dame-katedralen, som stod i brann i april i år. Spiret og store deler av kirketaket gikk tapt. Den franske presidenten Emanuel Macron var ikke sen med å åpne for at katedralens spir skulle erstattes med et nytt spir som reflekterte vår egen tid. 

Da Notre Dame-katedralen brant i april i år var ikke den franske presidenten Emanuel Macron sen med å foreslå at katedralens spir skulle erstattes med et nytt spir som «reflekterte vår egen tid».  Foto: Wandrille de Préville.

Måten franske og japanske myndigheter håndterer tapet av en kulturskatt på viser en av mange ulikheter mellom østlig og vestlig estetikk. 

I store deler av nyere vestlig filosofi anses historien som lineær: Verden, eller tiden, beveger seg fremover. I Østen regnes historien generelt som sirkulær. Fortidens byggherrer og håndverkere anses ikke som dårligere enn nåtidens. Derfor lar japanske myndigheter landets kulturhistoriske skatter, som Shuri-slottet, gjenreises gang på gang.

Vi har noe å lære.

Utgivelsen av Sivilisasjonens andreutgave er en milepæl. Det beviser at det «umulige» er mulig – ...
Om kommentarfeltene og sosiale medier er gode guider, noe de forhåpentlig ikke er, begynner det ...
Innenfor den britiske intellektuelle tradisjon sammenlignes monarken med kongen på et sjakkbrett. Kongen okkuperer bare ...