Etter en lang vinter innesperret på båsen med kun tørrfôr og kaldt vann, er det vårslipp for landets vinterfôrede husdyr. I kåte sprang løper de viltert ut, i fullt opprør mot bonden, som i lange tider har sperret dem inne. Fornærmet ser de seg tilbake, snøftende mot ham i kjeledress der ved låvedøren. Blant dem, i ånden, finner vi, denne vår som i alle år, Finansavisens redaktør Trygve Hegnar.
Som en fornærmet fjorårsokse, stanger Hegnar i retning Bjørn Gimming, formann i norsk bondelag. Han er umoralsk, bondelagslederen, som vil tjene penger på andres ulykke. Og ulykken det siktes til, er stigende matvarepriser internasjonalt. Mot slikt et bakteppe foreslår Gimming: La norske myndigheter investere 50-60 millioner i et nasjonalt kornlager, så er vi bedre stilt neste gang prisene stiger. Dette synes Hegnar, med sin lange fartstid innen finans, blir for vanskelig. For hvordan skal penger kunne omgjøres i kornlager?
Timingen for Hegnars faste credo, «legg ned det norske landbruk», er heller ikke god. For som Hegnar påpeker, står Ukraina for 30 prosent av verdens hveteproduksjon, og som følge av konflikten har hveteprisen steget tilsvarende. Men redaktøren er trofast mot sitt credo: Den norske bonden skal ikke tjene penger på mat. Det er å gjøre andres ulykke til egen lykke. Vi venter i spenning på at Hegnar lever opp til denne moralske standard. Kanskje vil finansakrobaten fryse sine midler i protest mot krig og elendighet. I det minste kan Finansavisen for fremtiden ikke skrive om slike ting. Å tjene penger på andres ulykke; vi som trodde det kaltes kapitalisme!
Vi mener: La verdenssituasjonen gi næring til ettertanke i denne tid. Kanskje skal vi ikke imitere Marokko, Tunisia, Egypt og Libya i å gjøre oss overmåte avhengig av importert mat. Kanskje vokser ikke det norske kornet i henhold til finansfolkets vekstkurver, eller i tråd med den mektige frihandelgudens vilje. Men dette er ideologers falske gud.
