I september trer Jens Stoltenberg av som NATOs generalsekretær. Etter åtte år blir han millitærmaktens lengstsittende øverstkommanderende. Nå spekuleres det, nasjonalt så vel som internasjonalt, i hvem som skal lede alliansen i krigene som kommer. Kandidaten må utvilsom ha de helt særegne egenskaper. Her etterspørres en leder med vilje til å ta upopulære beslutninger, kreativitet, iver for krisemaksimering og overbevisningsevner.
Usivilisert vil i den anledning lansere sin egen kandidat. At ingen har tenkt på denne kandidaten før er intet annet enn uforståelig. Selv ikke i de dypeste konspirasjonsteoretikermiljøer har hennes navn blitt nevnt som aktuell kandidat. Usivilisert lanserer Stoltenbergs søster, Camilla, som den som nå skal beskytte Vesten mot et kinesisk handelsmonopol, den russiske bjørn, foruten afrikanske land med håp og ambisjoner.
Siden det er mange kampklare kandidater om benet, kan stillingen ikke uten videre gis Camilla i gave hjemme hos Knut Brundtland. I våres var situasjonen en annen; den globale maktelite manglet enhver interesse for det norske oljefond, Jensemann var dessuten nærmest overkvalifisert fordi han hadde studert økonomi. Derfor må Camillas lederegenskaper fremheves skal fredsnasjonen Norge overleve. Tre av hennes meritter taler for seg selv:
1) Det norske folks såre ører og kroniske luftveisplager etter utstrakt bruk av munnbind. Camilla gir ikke ved dørene.
2) Den går tapende ut av en krig som kun har forberedt seg på den forrige. I en krig mot Russland risikerer vi utstrakt bruk av hittil uprøvde kjemiske våpen. Hvilket NATO-land kan overgå den stolte norske vaksinasjonsrate?
3) Dersom den vestlige halvkule og sivilisasjon skal forgå i en siste storkrig, kan det i det minste stå en kvinne bak rattet. Bedre sent enn aldri.
