Vi lever i en tid hvor visse ord og uttrykk stadig er på moten. Et av de mest populære de seneste årene har vært ordet «konspirasjonsteori», som nylig ble brukt om presidentkandidat Donald Trumps uttalelser om kattespisende haitiere. Ordet «konspirasjonsteori» bærer med seg emosjonell tyngde, problemet er at ordets betydning har endret seg så drastisk at det knapt er et gjenskinn av hva det betød for 20 år siden. Sproget er visselig i endring, men hvor mange endringer tåler vi?
Tilbake til røttene
Det var i en Aftenposten-artikkel tirsdag 10. september at jeg først leste om saken. På dette tidspunktet var det visepresidentkandidaten til Trump, J.D. Vance, som hadde uttalt sin bekymring over at haitiske immigranter hadde begynt å forsyne seg av vanlige folks huskatter. Uttalelsen ble omtalt av både Aftenposten og John Kirkby, talspersonen for Det hvite hus, som en «konspirasjonsteori». Jeg hadde stusset over bruken av dette ordet tidligere, men det slo meg først med denne artikkelen hvor godt inngrodd denne nye betydningen har blitt.
Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!
Etymologien til ordet er grei nok. Ordet «Konspirasjon» er låneord fra latin og er satt sammen av ordene «con» som betyr «sammen» og «spirare» som betyr «å puste». I vår naturalistiske alder blir man naturligvis forfjamset av uttrykk som å «puste sammen», men så mystisk er det ikke. På godt norsk er den klassiske betydningen av en konspirasjon «sammensvergelse». Å puste sammen har den betydning at man har en plan, en enighet. Det latinske ordet «spirare» er dessuten utgangspunktet for det moderne engelske ordet «spirit» (ånd). Dette faktum peker mot en ytterligere metaforisk forklaring for det å «puste sammen».
Rembrandts maleri «Konspirasjonen til bataverne under Claudius Civilis» er et eksempel på den riktige bruken av ordet. Maleriet skildrer bataverne som i hemmelighet avtaler et storslagent opprør mot Romerriket. Ordet «konspirasjon», såvel som «sammensvergelse» er historisk for det meste blitt brukt om opprør, eller ulovlige avtaler, som med hensikt er blitt skjult for allmennheten.
Et spørsmål om definisjonsrett
Kort tilbake til Trump og Vances katter… Om Det hvite hus’ talsperson, John Kirkby, kjenner til den egentlige betydningen av ordet «konspirasjon», innebærer dette at han anklager Trump sine folk for å teoretisere over en sammensvergelse om å spise katter. Det vil si – en utspekulert avtale blant en gruppe mennesker, i dette tilfellet haitiske immigranter, med et større mål for øyet. Selvsagt mente han ikke dette. Ordet «konspirasjonsteori» har simpelthen erstattet det blotte ord «teori», men aller helst en teori man misliker, eller som man opplever som støtende.
Man kan innvende og si: Ord forandrer seg hele tiden – hvorfor reagere på noe så naturlig? Dette er et legetimt argument. Ord som «respekt» for eksempel kan bety noe for en person og noe annet for noen andre. Men problemet stikker dypere, da dette ikke bare er en endring, men en endring som virker politisk motivert.
Hvorfor endret «konspirasjonsteori» sin betydning? Kanskje det var fordi virkelige konspirasjonsteorier florerte på tidlig 2000-tallet og skapte nye radikale tankebaner man tidligere ikke hadde sett. Teoriene om at 9/11 var en amerikansk sammensvergelse, eller at fly i stor stil dumper giftig avfall ut fra sine fly, såkalte «chemtrails», eller at organisasjonen «Illuminati» i all hemmelighet styrer hele jordkloden er alle konspirasjonsteorier i ordets rette betydning.
De siste årene har forestillingen om at det først og fremst er høyresiden som lefler med konspirasjonsteorier, blitt ganske godt befestet. Hos den nye venstresiden har kampen om å omdefinere ord og uttrykk vært et sentralt politisk motiv. Definisjonen av mann og kvinne er en slik politisk slagmark. Gjennom å ha definisjonsretten på ord og uttrykk får man overtaket før diskusjonen i det hele tatt har begynt. Dette er ikke nye politiske verktøy: efter Hitler brøt Molotov–Ribbentrop-pakten med Stalin, omtalte Stalin konsekvent Hitlers bevegelse som «fascistisk» istedenfor «sosialistisk» slik den var blitt omtalt tidligere. Den nye betegnelsen har blitt akseptert av intellektuelle og i stor grad blitt stående siden.
Sprogets rigdom
Det er fristende å la seg rive med av samtidens trender. Men de respekterte journalister, forfattere, og de med en lydhør samfunnsstemme bør vokte seg. De har tross alt et ansvar. Talspersonen for Det hvite hus og Aftenpostens journalister har stor påvirkningskraft og bør holde seg for gode for slikt, selv om det tjener deres politiske overbevisning. Donald Trumps uttalelser om kattespisende haitiere er ikke en konspirasjonsteori, det er bare en teori eller en overbevisning, eller i verste fall bare en løgn.
Den kortsiktige politiske strategien med forkludring av ord kan muligens utgjøre partipolitiske undere, men den langsiktige konsekvensen kan være fatal. Stadig flere ord anvendes mer i kraft av sin negative eller positive konnotasjon enn i kraft av sin egentlige betydning. Et fattigere sprog kan utgjøre en trussel mot allmennkunnskapen, nettopp fordi hovedverktøyet for vår kommunikasjonsformidling mottar skade. Et fattigere sprog kan resultere i fattigere tanker; et rikt sprog, derimot…
