I en tidligere filosofisk smule, beskriver jeg kort det gnostiske verdensbilde. I et nøtteskall, lever menneskeheten i en illusorisk virkelighet frembragt av såkalte arkonter, hvilket er gammelgresk for «hersker». Akkurat hvordan denne forfalskende etterligningen – simulasjonen, eller gnostikernes kósmos – kom til, er et åpent spørsmål. Diverse filmer, myter og science fiction-fortellinger kan imidlertid anspore vår forestillingsevne, og gjøre det lettere å gjennomskue samfunnsmessige så vel som metafysiske bedrag.
Gnostisk metafysikk har mye til felles med den til Platon, som fremgår av hans hulelignelse og idélære – det vil si formlære. I likhet med gnostikerne, anså Platon den sansemessige verden, den vi kan se, høre og føle – og så videre – med kroppens sanseorganer, som en forfalsket simulasjon av den sanne virkeligheten. Lyset som forestilles fangene i Platons hule, er en etterligning av solen utenfor. Solen står for nous – det vil si sann erkjennelse –, og denne erkjennelsens gjenstand, Det Enes form, alltings opphav og egentlige vesen. Lyset i hulen kaster derimot skygger inn i sansenes verden, som består ikke bare av tilsynelatende mangfoldige former, men på sitt mest illusoriske helt spredte og vilkårlige fremtredelser, uten innbyrdes sammenheng.
Også i den gnostiske kosmologi er sanseverden en forfalskende simulasjon, som de kalte kósmos. Men særlig interessant ved denne kosmologien, er at den forklarer hvorfor og hvordan dette kósmos kom til. Kort fortalt, går det ut på at åndevesen kalt arkonter, har lagt et persepuelt slør over vår verden. Dette for best å kunne livnære seg av menneskelig energi, i form av villstyrige – tror vi! – tanker og emosjoner. Når menneskene rammes av kriger, terrorangrep eller angivelige pandemier, får arkontene en forsterket tilførsel av energi, og deres grep omkring menneskelig persepsjon styrkes tilsvarende.
Slik moderne vitenskap kan bekrefte, dannes vår anskuelse av den ytre, fysiske verden idet sanseorganene omdanner elektromagnetiske felter til tilsvarende felter i hjerne, nervesystem og kroppen som helhet, inklusive tarmene, for eksempel. Vår fysiske persepsjon, eller oppfatningsevne, er tvers igjennom elektromagnetisk. Den er imidlertid, og nettopp derfor, ingen fast størrelse, men påvirkes av søvnkvalitet, drikkevannets og matens kvalitet, sosiale relasjoner, eventuelle rusmidler, og et utall andre faktorer.
Vår tids teknologiprodusenter, og særlig skaperne av såkalte «smart»-produkter, er grundig innvidd i menneskepersepsjonens lovmessigheter, og vet å utnytte disse. Farger, former og lyder er utviklet med henblikk på mest mulig skjermbruk, og de fleste tenåringer, og endatil yngre barn, vokser allerede opp i en virtuell virkelighet. I tråd med det gammelegyptiske visdomsord: Som oven, så på jorden – as above, so below. Slik arkontene styrer de himmelse sfærer, og legger sine slør på himlene, omhylles jordkloden nå av stadig flere elektromagnetiske frekvenser, tilknyttet ett og samme internett.
[Denne teksten inngår i Sivilisasjonens spalte Filosofiske smuler, som er tekster som tar for seg ulike filosofiske emner på en knapp og klar måte.]
Ifølge gnostisk tanke, spredtes menneskelivet til jorden fra verdensrommet, slik pollen spres over et landskap. Innen moderne naturvitenskap er denne forestillingen kalt panspermia, og er blitt fremmet av høykompetente forskere. Kort sagt, er vi ikke stjernestøv, men -frø! Nettopp dette gjør oss til en egnet energikilde for arkontene, som er inorganiske, og forbundet med solsystemets inorganiske legemer. For best å kunne utnytte vår energi, forsøker arkontene å danne oss «i sitt bilde». Tro det eller ei, begynner idéen om at selve menneskekroppen bør implanteres med smart-dingser, og således påkobles internett, å bre om seg. Ta for eksempel dette utsagnet fra Klaus Schwab, som leder World Economic Forum:
Can you imagine that in ten years […] we have an implant in our brains, and I can immediately feel – because you all will have implants – […] I can measure your brain waves, and I can immediately tell you how the people react, or I can tell you how the people react to your answers – is it imaginable?
Hva gjelder kunstig intelligens, er dette et perfekt eksempel på det gnostiske antimimon. Antimimon beskriver arkontenes narrespill, hvorigjennom skaperverket snus på hodet, og dets dyder perverteres til laster. Menneskets intelligens, vidt forstått, er kronen på dette skaperverket (se forrige filosofiske smule om Sofia og hennes ennoia). Kunstig intelligens er et produkt av denne intelligensen, snevert forstått, og snur den fullstendig på hodet: Det vi kaller «kunstig intelligens» innebærer utvikling uten kreativitet, kommunikasjon uten empati, språk uten forståelse, logikk uten sannhet, virtualitet uten fri vilje, og så videre. Kort sagt, det perfekte narrespill.
I likhet med de fleste mysterietradisjoner, anser den gnostiske at menneskesjelen reinkarneres. I likhet med vediske tradisjoner, gjelder det for en gnostiker å unnslippe denne syklusen. Med henblikk på arkontene og deres kósmos, er reinkarnasjon av sjeler å ligne med vår tids resirkulering av glass, metall og plast – sett fra arkontenes perspektiv, en resirkulering av dyrebare energikilder. Sjeler som gjennomskuer narrespillet, kan imidlertid velge å gå videre – valget er ditt eget, uansett hva som forespeiles deg i etterlivet.
«Inkarnasjon» kommer av det kirkelatinske incarnāre, for «å gjøre til kjøtt». «Kjøtt» er her et bilde på menneskekroppen som helhet. Ifølge Nikea-ortodoksien innen kristendommen, inkarnerte Gud i form av Jesus Kristus, formodentlig etter å ha plassert en slags åndelig sædcelle i jomfru Marias livmor. Dersom Klaus Schwab får viljen sin, vil det derimot være kunstige intelligens som inkarnerer på jorden, og det en masse. Menneskene vil i så fall bli svangre med en ny form for bevissthet, nemlig tidenes største antimimon.
På sikt skal kunstig intelligens helt åpent styre våre persepsjoner, og menneskeheten lokkes inn i en virtuell virkelighet på fulltid. Dersom dette skjer – som i The Matrix-filmene –, vil vi ikke lenger bare befinne oss i Platons hule, men i en ytterligere simulasjon, innen den første. Det vil bli dobbelt vanskelig å gjennomskue virkelighetens narrespill. Sett fra et gnostisk perspektiv, vil det bli desto vanskeligere å unnslippe den syklus som forsyner arkontene med energi, eller også å smadre deres kósmos allerede i dette livet.
