Operasangerinne og operagründer, Gjøril Songvoll har bygget opp en lang karriere der søkelyset har vært like krystallklart som et glass som sprekker ved den høye C: Opera er for alle.
Hun var ikke eldre enn femten år gammel da hun ble oppdaget på et julemarked på slutten av åttitallet. I mange år hadde hun stått bakerst og mimet i skolekoret til Rudolf Steinerskolen i Oslo. Men så skulle de plutselig ha fem sopraner som skulle synge tenorpartiet i Skapelsen av Haydn på et julemarked. Så ble alle syke, og da var det bare Songvoll og en annen klassevenninne som var friske. Songvoll måtte finne frem den stemmen hun egentlig hadde.
Dirigenten i koret hadde ikke hørt Songvolls stemme ordentlig før hun sto på scenen og sang høyt foran en fullsatt sal. Den unge Songvoll ble oppdaget som operasangerinne.
Etter å ha oppdaget sitt talent begynte hun å ta sangtimer. Hun gikk altså en litt motsatt vei enn de fleste. Hun stod på scenen før hun tok sine første timer.
– De ti tusen treningstimene som alle snakker om, de er ganske fine. Selv om man har et medfødt anlegg for det, er det nødvendig at stemmen trenes, understreker Songvoll.
Dette er et utdrag av intervjuet som ble gjort i forbindelse med at Gjøril Songvoll mottok Sivilisasjonsprisen for 2022. Intervjuet er publisert i sin helhet i Magasinet Sivilisasjonen 1/2024. For å motta Magasinet Sivilisasjonen, bli medlem i Sivilisasjonen i dag!
10 prosent talent, 10 prosent flaks og 80 prosent arbeid
Veien fra ung musikkstudent til spreder av det glade operabudskap var fylt av lidenskap og en del tilfeldigheter.
– Jeg har hatt mye flaks i livet, innrømmer hun.
– Når man har levd en liten stund, så skjønner man hvor mye flaks som skal til for å komme dit man har kommet. Jeg mener det er en oppskrift på ti prosent talent, åtti prosent arbeid og ti prosent flaks som skal til for å lykkes.
– De yngre sangerne rundt deg har kalt deg Operamamma. Du har også stiftet PublikUng. Hva var det som startet denne nye fasen hvor du ville nå ut med budskapet om opera?
– Den røde tråden her var Operaballet, stadfester hun.
Da Songvoll var ferdig med fire år ved Musikkonservatoriet i Kristiansand og en etterutdanning i Trondheim, var det en som vokste opp i samme bakgård på Majorstuen som ringte og lurte på om Songvoll ville komme og synge på Operaballet i Oslo det året.
– Dette var den gang Operaballet kun var dugnad og man fikk ikke en krone betalt, informerer sangerinnen oss om og legger raskt til:
– Jeg sa naturligvis ja!
Neste år ble Songvoll nestleder i Operaballet, og året etter overtok hun som leder. Hun forteller entusiastisk om Operaballets romantiske og pompøse atmosfære – om de historiske kostymene, dansene og de stilfulle lokalene.
– Det at jeg sa ja til å synge på Operaballet til å begynne med, var med på å så et frø som skulle vokse seg til å bli et fint, stort operatre, forteller Songvoll.
Hun merket imidlertid raskt at hun ville gjøre enda mer for det voksende opera-Norge.
– Operaballet var jo bare én dag i året, og det var ikke nok! bryter hun ut.
Gjøril Songvoll mottok Sivilisasjonsprisen for 2022. Nedenfor følger juryens begrunnelse:
Gjøril Songvoll er en av de i landet som gjør mest for å fremme opera og klassisk musikk i Norge, særlig overfor nye lyttere og den yngre befolkningen. Under hennes lederskap har Gamle Raadhus Scene, i hjertet av Oslo, blitt en arena for unge, klassiske talenter og interesserte. Tør vi påstå at hun er en «Gertrude Stein» for vår tid og vår bevegelse.
Songvoll tør å fremme klassisk kultur uten å pakke det inn i andre begreper. Det mener juryen det står respekt av. Mens samtidens kulturbyråkrati forsøker å «tilgjengeliggjøre» klassisk kultur gjennom å modernisere den, eller sette den i ideologisk kontekst, virker Songvoll ut ifra en overbevisning om at man ikke trenger å pakke inn noe så bra – man må bare få kulturen ut til folket.
Veldedighetsarbeid som ble til drømmejobben
Operaheltinnereisen fortsetter. Det som begynte som et Operaball, utviklet seg til å bli både et ball og en festival. Songvoll overlot etter ni år som leder Operaballet til tre flotte kvinner, som til hennes store glede lykkes stort i å videreutvikle den årlige begivenheten, mens hun selv holdt i den ukeslange Oslo Operafestival. Samtidig hadde Songvoll også startet Operapub – som var den spede begynnelse til det som i dag er kjent som Opera til folket.
Etter at Opera til folket hadde holdt sin første konsert i Det Gamle Raadhus i Oslo, ble Songvoll hodestups forelsket i lokalene. Igjen ble hun rammet av sin flaks. Tilfeldigvis møtte hun direktøren for Kulturetaten, Hilde Barstad, som raskt ble begeistret for Songvolls ideer rundt å leie lokalet. Etter flere møter med papirer og evalueringer, ble til slutt kontrakten skrevet, og siden 2016 har Opera til folket leid lokalene av Kulturetaten.
– Siden har vi bygget opp Gamle Raadhus Scene, og gjort det om til det jeg kaller Oslos minste og eldste kulturhus, sier hun og legger snertent til:
– Med spøkelse i kjelleren!
Songvoll forteller stolt at de det foregående året hadde over fire hundre leietagere. Videre kan hun informere om at rekorden på én dag er seks forskjellige aktører.
– Gamle Raadhus Scene har også blitt til et øvingshotell for veldig mange større ensembler i Oslo, opplyser hun.
Songvoll synes det er viktig å vektlegge hvor liten betydning penger har for henne som kulturentusiast.
– Vi omsetter for tre og en halv million kroner i året, og jeg har først nå begynt å få lønn for det jeg gjør. Jeg har ellers arbeidet gratis i alle disse årene med oppbyggingen av Opera til folket.
– Det høres ut som drømmejobben.
– Altså, jeg har drømmejobben! nærmest synger Songvoll.
Unge inspirerer de unge
Songvoll har vist et brennende engasjement for å spre opera og klassisk musikk til de unge i landet. Hun har blant annet grunnlagt foreningen PublikUng, som tilgjengeliggjør klassiske konserter for et ungt publikum blant annet gjennom rabatterte billettpriser.
– Hvorfor er denne målgruppen så viktig for deg?
– For en operaformidler er det svært lett å nå ut til de eldre. Dette er gledelig, og er blant annet med på å forebygge ensomhet. Samtidig er det de unge som er bærere av fremtidens kulturlandskap. Så, jeg sier ja, takk, begge deler, sier Songvoll og utdyper:
– Det er avgjørende å bane vei for de unge, slik at det glade budskap ikke drukner i popkultur og alt annet som dessverre skriker litt høyere.
Vond og vakker opera
– Du har en gang sagt til Sivilisasjonen at «opera snakker til hjertet, ikke hodet». Kan du utdype?
– Jeg tror at det er mange som ikke liker opera fordi de begynner å gråte av det, sier sangerinnen alvorlig, og forklarer at hun har hørt denne setningen en del ganger i sitt liv.
– Da svarer jeg: Kanskje det betyr at du skal høre på mer opera!
Songvoll sier at det særlig er menn som synes det er plagsomt å sitte i operaen og begynne å gråte.
– På en måte forstår jeg det jo. Opera er veldig invaderende. Men det skal det være. De som er redde for å gråte tar feil. De skal gråte. De skal åpne opp hjertet sitt. Det er vondt, men det er vakkert. Der har du opera og klassisk musikk i et nøtteskall.
Sangerinnen avklarer at det absolutt ikke er all opera som er så sterk at den rusker borti tårekanalene. Men hvis hun lytter til Puccini, Verdi eller Wagner, får hun bestandig en fysisk reaksjon i kroppen.
– Hvis jeg derimot lytter til minimalistisk klassisk musikk, opplever jeg at den snakker til hjernen, for det skjønner ikke hjertet mitt noe av, ler hun. […]
Dette var en smakebit fra portrettintervjuet med Gjøril Songvoll, som er publisert i sin helhet i Magasinet Sivilisasjonen 1/2024. Ønsker du å motta Magasinet Sivilisasjonen direkte i posten? Bli medlem i Sivilisasjonen i dag!
