Et av de siste arbeidene fra den chilenske maleren Sebastian Salvo er vanskelig å komme utenom. På et lerret som rager to meter over bakken, er det skildret en dramatisk scene i lummer belysning. Bygninger står i lys lue, og fillete, resignerte skikkelser flokker seg til den avgrunnen de selv har skapt.
Det er tankevekkende, det er provoserende, men det er så altfor gjenkjennelig:
The Death of Europe eller Europas tilintetgjørelse er et velkomponert bilde på hva som er i ferd med å skje på verdens vakreste kontinent.
Politisk hendelse blir tidløst motiv
Å lave storslåtte, teatralske malerier er noe få håndterer på en overbevisende måte, men Salvo er én av dem. I hans malerier, hvor fantasien møter virkeligheten, blir personlige så vel som politiske hendelser transformert til tidløse motiver.
Idéen til Europas tilintetgjørelse fikk Salvo da Notre-Dame i Paris ble sterkt skadet av brann i 2018. Bakteppet for hendelsen var at land som Frankrike og Tyskland hadde slitt med muslimsk vandalisme av kirker over lengre tid – så kom nådestøtet med ødeleggelsen av dette fyrtårnet i europeisk kultur. Efterspillet var nesten enda mer usmakelig, da modernistene forsøkte å vandalisere bygget ytterligere ved å redesigne det tapte spiret. Uansett ble hendelsen et symbol på et større og vedvarende problem:
At européerne ser sin kultur blir til aske, samtidig som de lar fremmede verdier overta dem innenfra.
Notre-Dame har naturligvis fått en rolle i det omtalte maleriet. Under en mørk himmel ruver tvillingtårnene på den flammende katedralen. Nedenfor ligger en åpen plass som er blitt til en trykkoker av opptøyer og i bakgrunnen til venstre rives en statue mens pøbler vaier med flagg i luften – en kommentar til billedstormen vi har vært vitne til de siste årene. Forgrunnen preges av triste, fortvilende ansikter, men midt i bildet har maleren på en meget vellykket måte plassert seg selv som en skrattende galning.
Europas forvitrede sjel
I en tidligere versjon av maleriet var en naken, livløs kvinne den sentrale skikkelsen – hun var ikke rent ulik en nymfe i Tizians bilde Bakkanalet på Andros. Salvo strevde lenge med henne, helt til læremesteren Odd Nerdrum en dag kom innom hans atelier og bad ham fjerne hele figuren.
Enhver maler med yrkesstolthet vet hvor smertefullt det kan være å ta bort en ferdigmalt figur. Bak den ligger mange modelltimer og sene aftener med grublerier. Salvo valgte å følge rådet til Nerdrum, som hadde oppfattet tematikken i bildet helt riktig: Europas sjel er ikke en tilgjort, blond dame – Europas sjel forvitret for lenge siden, og alt vi sitter igjen med er tomhet og kaos.
En uviss fremtid
Midt i tragedien finnes det også håp i Europas tilintetgjørelse. Idet menneskene flokker seg til for å sørge over det de har mistet, flykter en mor med barn under armen ut av bildet til høyre. Efterfulgt av henne er en mann på hesterygg som ser seg tilbake. Under armen bærer han på en bunke manuskripter – kanskje helt uvurderlig kunnskap som skal videreføres inn i en ny sivilisasjon.
Som en ekte renessansemaler har Salvo forstått viktigheten av å skildre fortid, nutid og fremtid inn i ett og samme bilde. Dette fortellergrepet er fabelaktig utført ved bruk av blikkretninger og gjør verket til mer enn en illustrasjon av en tragedie. Temaet opptar Aristoteles i Poetikken, hvor det han skriver om skuespill er blitt overført til maleriet: Karakterene og handlingen må gjennomgå transformasjon, fra lykke til elendighet og omvendt.
Tankene vandrer raskt til maleren Thomas Coles skildring av Romerrikets fall når man studerer Salvos maleri. Men hos Cole er det ingen fremtid i sikte – bare død og elendighet. Tatt i betraktning at Europas tilintetgjørelse ikke har en åpenbar forankring i vår tidsalder, kunne det like godt vært en parafrase over slutten på antikken og dermed også Europas tilblivelse.
Den gang som i dag finnes det enkelte som ikke har gitt opp håpet og som kjemper videre, tross de skrøpeligste utsikter. Kanskje ender vi opp med en situasjon hvor de oppbyggelige kreftene forsvinner ut av storbyene for å starte i det små – langt unna folkehavet og dekadensen.
Forhåpentligvis forblir Sebastian Salvos verk en advarsel om hva Europa kan ha i vente, hvis problemene eskalerer. Én ting er sikkert: Få om noen kunne malt det bedre.
Forfatteren av denne anmeldelsen har stått modell for det omtalte maleriet. Maleriet selges ved Pinakoteket – en stolt samarbeidspartner av Sivilisasjonen.
