Kapittel 24: Brevet Konvolutten var krøllet da Esben tok den ut av lommen, etter alt den hadde vært gjennom. Han tittet bort på den døde Nanna som satt oppreist i sengen ved siden av, omringet av lys og kjærlighet, og mintes hvor full av liv hun var da han ble overrakt brevet. Esben fikk bilder i sitt indre av hvordan han hver jul pleide å lese opp Nannas brev alene hver jul, for å få fred til kontemplasjon. Nå skulle ...
Kapittel 23: En annerledes julefeiring - Mor?  Moren hadde satt ved siden av Nannas døde kropp i sengen, med et tårefyllt ansikt nedgravet i hendene. Edvarda hadde også listet seg inn og satt seg ved siden av henne. De to feminine skapningene holdt amorøst rundt hverandre, som i et Carrière-maleri. Esben reiste seg opp og gikk tvers over gulvet to ganger mens han grunnet over den foreliggende situasjonen. I sitt hjerte visste han at i dette øyeblikk var julegleden spredd ...
Kapittel 22: Et siste farvel Han hadde kommet for sent! Panikken som kunne leses i Esbens blikk ville myknet ethvert hjerte, eller enhver skuffet sjel. Moren og Edvarda glemte all tidligere bebreidelse over Esbens flukt og sårende oppførsel, og gjorde alt i sin makt for å lette på skyldfølelsen hans.  - Se på meg, Esben, sa moren innstendig. - Dette er ikke din feil. Nanna var syk, men hun var bare så god på å skjule det.  Men Esben kjøpte ...
Kapittel 21: Hjemkomsten Andpusten kom Esben hjem til huset til familien som han hadde forlatt. Huset virket så fremmed på ham, som om han skulle ha vært borte i et år snarere enn et døgn. Han stanset opp før han nådde døren og vurderte situasjonen. Torde han å banke på? Esben var usikker, for han visste at såret han hadde skapt i familien var dypt og fortsatt blødende.  Fra vinduene lyste det en varme som gav ham klump i halsen. ...