Artikler forfattet av

Carl Korsnes og Aftur Nerdrum

Kapittel 20: Den fortapte sønn Tussmørket hadde lagt seg over byen denne stormfulle julaften, men overalt var folk vite til at lyset tross alt var den evige seierherre. I ethvert vindu skinte en stjerne, i enhver sjel glimret det fra den varmende kjærlighet denne høytiden bringer med seg. Ja, selv på kirkegården lyste det fra de stille graver, der de gjenlevende hadde tent lykter for å minnes sine elskede. Men fortsatt fantes det et sted der mørket fikk råde fritt; ...
Kapittel 19: Avisoppslaget Esbens ansikt ble rødt som et markjordbær da Mona kom med den høyst uventede bekjennelsen. «Nå er det bare deg for meg, Esben». Ordene lød som et gjentagende ekko i hans hode, og i et lite øyeblikk klarte han ikke å rokke ved sin kropp. Han bare satt der rett opp og ned og så løst ut i luften med et drømmende uttrykk. Mona tittet ned på sine føtter og prøvde iherdig å legge slør over sin ...
Kapittel 18: En familiesaga - Ha ha ha! Det var bomsen Harry som tittet opp fra søppelbøtten med den grønne luen som Mona hadde kastet fra seg, på snei. Selv om Esben aldri hadde hørt Harry ytre noe annet enn latter - om det så var humring eller gapskratt - gikk latteren særdeles inn på den unge denne gangen. Kanskje var det fordi det virket som om Harry fant det ekstra morsomt at luen, som skulle være kjennemerket til Det ...
Kapittel 17: To rømlinger Etter at Esbens slitne ben og armer hadde maktet å bortføre den herjede nymfe bort fra narkotikareiret, bar han henne inn på nærmeste kafé der han spurte i nød om de ikke kunne få litt suppe og brød til å fylle maven. Den tykke mannen bak disken virket skeptisk da Esben fisket opp sin portemoné og rakte ham et par ynkelige tyvekroninger som betaling. Det var ikke på langt nær nok til å dekke to suppeskåler, ...