Artikler forfattet av

Carl Korsnes og Aftur Nerdrum

Kapittel 16: I jordens dyp Mens Esben stod i snøfokken og grublet intenst over hva som skulle bli hans neste steg, revet mellom det ideologiske og det jordnære, fikk han øye på en liten blåmeis som flakset gjennom uværet. De store snøflakene må ha vært vanskelige hindringer for den lille skapningen, siden de så ut til å utgjøre nesten halve dens kroppsstørrelse. Den kvitret febrilsk der den bakstet seg frem i en alt annet enn rett linje gjennom den tåkete ...
Kapittel 15: Hjemsøkt av erindringer Bildet av Edvardas sarte skikkelse som sakte men sikkert gled inn i den ville snestormen og forduftet helt for brorens syn, plantet vekslende følelser i ham. Dydig som hun var, håpte søsteren at nyheten ville skape et skifte i noe som for andre syntes å være kun et ungdommelig opprør. I sannhet var det en ærbar handling, tenkte Esben der han sto. Men den var rotet i feil intensjon. Den gamle som lå syk der ...
Kapittel 14: En innstendig bønn Edvarda gråt da hun delte nyheten om at milde og sjelfulle Nanna lå for døden, for ingen var kjærere i hennes liv enn farmoren. Hun forsøkte å ta seg sammen og tørket tårene, men det tok kun sekunder før piken knakk sammen mentalt og kastet seg om brorens hals og hulket.  - Nanna makter ikke sorgen av å miste deg, Esben, hikstet hun ned i skulderen på han som var i sjokk. Hvit og urørlig ...
Kapittel 13: En grufull nyhet - Esben! Edvardas forskrekkede ansikt så ut som om det hadde blitt overmannet av et spøkelsesgys, og i den skjøres øyne kunne man skjelne krampeaktige tårer presse seg frem. - Vi har lett etter deg overalt! Mor har tilkallet politiet. Edvarda maktet ikke si noe mer, for gråten som hadde sittet inne så lenge, kom plutselig. Snart lå den lille piken nede på bakken, med knærne nedsunket i sludd, og hikstet. Esben var totalt blottet ...