Artikler forfattet av

Isak Hærem

Selv om de ikke hadde fått stillheten på så veldig god avstand, var det vanskelig for Anders å gjøre noe annet enn å si at dette måtte bli hans siste. Gunvor tok sin siste slurk. – Det er sikkert fornuftig med tanke på morgenens arbeidsdag, sa hun, og Anders angret straks på at han ikke hadde tatt initiativ til et tredje glass, men det var ikke sikkert at Gunvor ville sagt ja. Hun kunne ha sagt nei og latt kvelden ...
– Så grusomt! var et av svarene han hadde gitt Gunvor mens hun fortalte om sønnens skolegang, og som han nå, mens Gunvor gikk en tur på toalettet, så seg nødt til å tygge på. – Det er jo fryktelig, hadde han sagt. Ingen av de to svarene virket på ham å være mer enn meningsløse ord. Nå hadde han selv utvist den samme trangsynte småborgerlige medfølelse og liksom-godhet som han i sitt stille sinn hadde bebreidet dem som hadde ...
Mens han var på vei ut fra toalettet mot Gunvor og bordet med de to ølglassene, lurte Anders på hvordan han skulle gjenoppta samtalen. Han begynte å tenke at det kanskje ikke var så nøye hva han sa, men Gunvor så opp, og idet han kjente øynene hennes hvile på seg, fór det gjennom ham at kanskje skulle han gjøre det nå, gripe sjansen og fortelle. Men før han satt tanken ut i live, kom Gunvor ham i forkjøpet og ...
Mens Gunvor beveget seg i takt med tubaens jevne støt, falt Anders uvegerlig til å tenke på hvor stor avstanden måtte ha vært for de som kom hjem fra krigen, for de omtrent tre millionene tyskere han nylig hadde lest litt om, de som, uten at deres familier visste hva det ble av dem, slavet i vei i sovjetiske fangeleirer eller rundt om i Europas krigsherjede og raserte områder. Noen av dem, tenkte Anders mens Gunvor satte øynene sine i ...