Rett før jul i 2020 utstedte Donald Trump en av sine siste presidentordrer. Selv om mange her til lands ikke har hørt om ordren, rokket den ved et ømt punkt hos etablissementet i USA, og kan komme til å forårsake ringvirkninger av kosmopolitiske proporsjoner.
Venstresiden har dominert kulturlivet i hundre år, og i praksis holdt det nede ved å dyrke det nedrigste samfunnet har å by på. Simple kasser med vilkårlig eller bevisst frastøtende utforming har siden efterkrigstiden forpestet ærverdige byer over hele verden, og nye byområder uten fotfeste i fortiden, er så uhyggelige at de raskt blir grobunn for forsøpling og kriminalitet.
Presidentordren «Making federal buildings beautiful again» var et heltemodig forsøk på å snu denne trenden. I ordren står det at den føderale arkitekturen ikke lenger skal være brutalistisk og dekonstruktivistisk, men klassisk og ta hensyn til lokal byggeskikk.
Biden-Harris regimet næret spesiell forakt for dette dekretet om skjønnhet, og kort tid efter å ha tiltrådt som USAs 46. president, reverserte Biden ordren, og erstattet alle utenom én av de Trump hadde utnevnt til å sitte i Kommittéen for de skjønne kunster med modernister.
Kampen fortsetter i kongressen
For ett år siden lanserte Florida-senator Marco Rubio sammen med fem kollegaer i senatet «Beautifying Federal Civic Architecture Act», som i bunn og grunn vil gjenopplive Trumps opphevede presidentordre. I Representantenes hus har Jim Banks presentert det samme lovforslaget, som blir støttet av The National Civic Art Society (NCAS). Lederen for organisasjonen er filosofilæreren Justin Shubow – en nøkkelspiller i utformingen av presidentordren som har satt klassisk arkitektur på agendaen i USA.
– Mens den eksisterende, offentlige prosessen for å velge bygningsdesign ikke innebærer et eneste innspill fra samfunnet, demokratiserer denne lovgivningen design ved å kreve at det er betydelige innspill fra allmennheten, sier Shubow i en uttalelse på organisasjonens nettside og applauderer Rubio for lederskapet han har vist ved å fronte saken.
Kampen for det klassiske har også blitt fastslått i republikanernes politiske program for 2024 og lyder som følger:
Republikanerne vil fremme skjønnhet i offentlig arkitektur og bevare landets naturskatter. Vi vil bygge kjærkomne symboler for vår nasjon, og gjenopprette samvittighetsfullt bevaringsarbeid.
Kriston Capps i finansavisen Bloomberg kunne i juni melde om at «det som én gang var en perifér kampanje for å gjenopprette klassisk estetikk har vokst til et opprør i hovedstrømmen».
Et folkeopprør i flere land
Parallellene mellom Amerika og Skandinavia er ikke til å unngå, og det som har skjedd i Sverige de siste årene har fått mange til å sperre opp øynene for hvor innflytelsesrik den klassiske bevegelsen faktisk er blitt.
Den ideelle organisasjonen Arkitekturupproret har siden 2014 gjort et formidabelt arbeid på sosiale medier med før- og efterbilder av gamle bydeler. Dette har ført til et gryende engasjement i befolkningen, som igjen har tvunget politikerne i den svenska Riksdagen til å innlemme arkitektur i sine partiprogram. Ved det forrige valget dukket det opp reklamekampanjer fra omtrent samtlige politiske partier med slagord som «Bygg vackert», «Et vackrare Sverige» eller «Inga fula höghus här».
Arkitekturopprøret er også voksende i Norge, og det er spennende tendenser som tyder på en holdningsendring blant studenter ved arkitektskolene.
Dissonans mellom velgerne og de folkevalgte i USA
Det er selvsagt mange krefter i sving for å sverte bevegelsen og politisere den, men gjentatte ganger har det vist seg at opprøret har tverrpolitisk støtte – i alle fall hos velgerne.
Med Donald Trump i førersetet har republikanerne tatt initiativet for klassisk arkitektur i USA, men spør man gjengse amerikanere hva de synes om arkitektur, samsvarer ikke dette med det entydige engasjementet i politikken. Til eksempel har Harris Poll på vegne av Shubovs organisasjon gjort en undersøkelse som viser at over 70 prosent av republikanere, uavhengige og demokrater foretrekker tradisjonell over modernistisk arkitektur, med en margin på tre prosent som skiller fløyene.
At dissonansen er så stor mellom det befolkningen vil ha og det politikerne gir dem, skyldes at mektige interesseorganisasjoner får lovgiverne over på sin side. Folkeopprøret for klassisk arkitektur har ingen slik makt, men det har modernistene, og det er ingen hemmelighet at Det amerikanske instituttet for arkitekter driver med lobbyvirksomhet i Washington.
Mulige utfall for lovforslaget
Utfallet i høstens presidentvalg mellom Donald Trump og Kamala Harris vil nok avgjøre om lovforslaget «Beautifying Federal Civic Architecture Act» har en sjanse i det hele tatt. Foreløpig er det utenkelig at demokratene vil spille på akkord med egne velgere og omfavne klassisk arkitektur, da de lider av «Trump derangement syndrome».
I siste instans beror utfallet på hvor sterkt fellesskapet i det republikanske partiet egentlig er. Skillelinjene mellom blokkene er ikke like klare som før, og Trump har gjentatte ganger blitt sabotert av egne partifeller. Dette skjedde for eksempel i 2017 da han forsøkte å fjerne det statlige organet som tilsvarer kulturdepartementet i Norge.
Når det er sagt, er det større sjanse for gjennomslag i saken som angår utforming av føderale bygninger. Stemningen for retningsendring ligger i luften. Befolkningen, ja til og med politikere, føler seg stadig mer fremmedgjorte i sine omgivelser, og er klare for å gå til handling.
En britisk statsminister sa en gang at «vi former bygningene våre; deretter former de oss.» Heldigvis står de harmoniske, utsmykkede fasadene ennu i våre gater. Om de så blir pisket og pint av blodsugende modernistmastodonter, holder flere av dem stand og tenner et lys i menneskesjelen.
