Klassisk arkitektur forener en ellers splittet nasjon | Intervju med Justin Shubow

Publisert 7. februar 2021 av

Klassisk arkitektur er ikke noe som hører hjemme på den politiske høyre-/venstreaksen, mener Justin Shubow, lederen av den amerikanske tenketanken National Civic Art Society (NCASog leder for U.S. Commission of Fine Arts. Shubow har stilt seg i bresjen for å forsvare den nylig signerte presidentordren «Promoting Beautiful Federal Civic Architecture». 

Han håper inderlig at den nye Biden-administrasjonen ikke vil oppheve den nylig signerte presidentordren om klassisk føderal arkitektur, og hevder at dette er en sak som forener en ellers splittet nasjon. Shubow henviser til en ny undersøkelse av NCAS som viser at 72 prosent av amerikanere foretrekker tradisjonell fremfor modernistisk arkitektur på føderale bygninger

– Arkitektorganisasjoner har kritisert presidentordren for å binde klassisk arkitektur til én politisk side. Hva tenker du om dette?

– Jeg tror ikke at klassisk arkitektur er et partipolitisk spørsmål. Når folk ser U.S. Capitol (den amerikanske kongressen, red. anm.) eller Supreme Court-building (høyesterettsbygningen, red. anm.), tenker de ikke «Dette er en republikansk bygning eller en demokratisk bygning». De verdsetter dem simpelthen for det de er, og for dem er slik arkitektur den arkitekturen som er mest forbundet med amerikanske demokrati på sitt edleste. Det er illustrerende at politikere fra begge partier fordømte det de kalte en «vanhelligelse av demokratiets tempel» etter opprøret på Capitol. Disse begrepene – tanken om tempelet og helligheten – er en konsekvens av bygningens klassiske arkitektur. 

Ifølge Shubow viser det faktum at president Franklin Delano Roosevelt var en forkjemper for klassisk arkitektur at dette ikke er et emne som kan plasseres på den politiske høyre-/venstreaksen. 

– President Franklin Delano Roosevelt var en iherdig forsvarer av klassisk arkitektur i opposisjon mot modernistene som, for eksempel, var imot Jefferson Memorial. FDR hadde en aktiv rolle i utformingen av Washington D.C., og når amerikanere tenker på føderale bygninger fra New Deal-æraen, tenker de på klassiske bygninger. Jeg tror folk ser positivt på denne typen statlig arkitektur, sier han. 

Shubow legger til et poeng om at en gigantisk gresk-dorisk scene ble konstruert som bakteppe for president Obamas historiske tale da han aksepterte sin nominasjon. 

– President Obama assosierte seg med klassisk arkitektur. 

Read the English version of the interview with Justin Shubow here.

Å fjerne komiteenes fordommer mot klassisk arkitektur

National Civic Art Society ble grunnlagt i 2002, og har sitt hovedkvarter i Washington D.C. Organisasjonen fikk mye medieoppmerksomhet gjennom prosjekter som å kritisere den foreslåtte postmodernistiske utformingen av den nasjonale Eisenhower Memorial, og initiativet om å gjenoppbygge den originale Pennsylvania Station i New York, en Beaux-Arts-bygning som ble revet på 1960-tallet og som en gang ble beskrevet som den vakreste togstasjonen i verden. I det siste har NCAS vært en av hovedkreftene som har stått opp for den nylig signerte presidentordren. Organisasjonen argumenterer for at det er viktig å fjerne fordommene mot klassisk arkitektur hos dem som står for byggingen av føderale bygg. 

– Tror du president Biden vil oppheve presidentordren?

Shubow peker igjen på den tidligere nevnte undersøkelsen og den overveldende andelen som foretrekker klassisk arkitektur innenfor alle demografiske grupper: alder, kjønn, inntekt og til og med politisk tilhørighet. På sin nettside skriver NCAS at undersøkelsen var gjennomført at Harris Poll, som er et anerkjent, upartisk selskap. 

– Gitt undersøkelsens tydelige bevis på at klassisk arkitektur er noe amerikanere ville foretrukket, hvorfor skulle president Biden ønske å fjerne den?

– Hva vil resultatet bli hvis Biden-administrasjonen ikke opphever presidentordren?

– Hvis presidentordren beholdes, vil det føre til at myndigheten bygger langt flere klassiske og tradisjonelle bygninger, og jeg tror disse bygningene vil nyte stor suksess blant det amerikanske folket. 

Siden 1994, da det nåværende programmet for utforming av føderale bygninger ble innført, har det blitt bygget 78 nye bygninger, og kun seks av dem har vært klassiske eller tradisjonelle i utformingen. Ifølge Shubow er dette fullstendig i utakt med hva den jevne amerikaner ønsker seg. 

– Det er viktig at folk forstår at det i lange tider har vært en sterk modernistisk slagside innen føderal arkitektur. Det viktigste er å fjerne denne fordommen mot klassisk og tradisjonell arkitektur, sier han. 

Hvis fordommene fjernes hos dem som står for utformingen av føderale bygg, og det bygges mer klassiske bygninger, mener Shubow at folket vil reagere positivt. 

– Folket vil innse at de ikke er nødt til å leve med stygge, banale og til og med bisarre føderale bygninger som de har fått servert tiår etter tiår. Det er så mye byrom som har blitt et verre sted takket være modernistisk arkitektur. Vanlige folk liker det ikke, og arkitektene selv bryr seg egentlig ikke om hva menigmann synes. 

Makt til folket, ikke arkitektene

Presidentordren er ment å skulle erstatte Guiding Principles for Federal Architecture, som var en side som ble lagt til i en offisiell rapport om offentlige kontorlokaler, som ble signert av president John F. Kennedy i 1964. Det er disse Guiding Principles som har resultert i det Shubow kaller en «sterk uvilje mot klassisk arkitektur». Hvis man leser gjennom disse Guiding Principles, kan man se formuleringer om at amerikansk samtidsarkitektur skal foretrekkes og andre prinsipper som implisitt favoriserer modernistisk utforming. Siden utkastet til presidentordren lekket har det imidlertid vært diskutert hvilken som er mest restriktiv – den nye presidentordren eller Guiding Principles

– Er presidentordren mer restriktiv enn de eksisterende Guiding Principles? Det har vært noe av kritikken mot presidentordren. 

– Disse Guiding Principles, som per dags dato styrer offentlig arkitektur, bannlyser i bunn og grunn klassisk arkitektur og favoriserer modernismen. I tillegg til det krever de at utformingen skal komme fra arkitektprofesjonen til myndighetene – og ikke den andre veien. Så egentlig fratar de myndighetene ansvaret og legger det hos arkitektene. Jeg tror arkitektenes preferanser innen arkitektur skiller seg ekstremt fra det vanlige amerikanere ønsker deg, svarer Shubow før han legger til:

– Presidentordren krever at bygninger appellerer til det amerikanske folket. Det handler ikke om å appellere til arkitekter; det handler om å appellere til de virkelige brukerne av disse bygningene. Ordren er høyst demokratisk i den forstand at det gir amerikanere det de ønsker seg. 

– Slik jeg leste presidentordren fjerner den autoritet fra arkitektene når det kommer til å bestemme hvordan en føderal bygning skal utformes. Noen kaller dette udemokratisk. Et underkommunisert aspekt ved presidentordren er imidlertid at det synes å flytte noe av denne autoriteten til lokalbefolkningen (se ordrens seksjon 2d og 3e). Altså, å flytte makt fra ekspertene til folket. 

– Absolutt. Noen kritikere av presidentordren, som for eksempel American Institute of Architects (AIA), hevdet at ordren ikke gir lokalbefolkningen en tydelig nok stemme, samtidig som det nåværende systemet ikke gir noen stemme til folket som bor i områdene der disse bygningene settes opp. Den nye presidentordren gjør nettopp det og ilegger føderal design et demokratisk element. 

– Hvorfor er organisasjoner som Institute for Classical Architecture and Art (ICAA), hvis formål er å promotere klassisk arkitektur, imot den nye presidentordren?

– Jeg tror at noe av det skyldes det faktum at president Trump er en høyst kontroversiell figur, for å si det mildt. Hvis denne presidentordren hadde blitt skrevet av president Biden, president Clinton, eller til og med president Bush, ville ikke debatten rundt den vært så eksplosiv. 

Filosofens argumenter

Årsakene Shubow har for å fremme klassisk arkitektur er også av en filosofisk natur. Han har fullført fire år av doktorgradsprogrammet i filosofi ved University of Michigan, og har således en sterk bakgrunn i filosofi og en undersøkende holdning overfor kompliserte spørsmål.

– I arkitekturdebatter blir det ofte diskutert om skjønnhet kommer an på øyet som ser. Du har tidligere påstått at det finnes objektive standarder for skjønnhet. Hva er noen av disse objektive standardene, og hvordan går man frem for å oppdage dem?

– Jeg tror at det finnes en menneskelig natur, og at det er noe i mennesker generelt som gjør slik at vi finner visse ting særskilt vakkert. Det finnes vitenskapelige studier av hva vi finner vakkert i et annet menneske. Selv noe så elementært som bilateral symmetri er noe vi finner vakkert, forklarer Shubow og legger til:

– Det er ikke bare det at altfor mange modernistiske arkitekter er uenig med menigmann om hva som er vakkert. I mange tilfeller er det ikke særlig viktig for dem. De synes muligens at skjønnhet og alle disse lignende begrepene representerer antikverte, borgerlige verdier. «Hvis bestemoren din liker noe, må det være kitsch. Vi er ikke slik. Vi er langt mer sofistikert. Vi liker minimalisme. Vi liker knallhvite rom, synlige betongvegger og grovhet».

Shubow hevder at i ekstreme tilfeller er denne typen holdning en slags nihilisme. Han siterer den dekonstruktivistiske filosofen Jacques Derrida, som sa: «Arkitektur er metafysikkens siste høyborg».

– Jeg tror at det Derrida mente er at arkitektur, i tradisjonell forstand, gir oss en idé om at det sanne, det skjønne og det gode virkelig eksisterer der ute. Men Derrida, som jeg anser som en slags radikal relativist, ønsker å ødelegge metafysikken slik vi kjenner den og således ødelegge arkitekturen. 

Man kan argumentere for at det er derfor noen modernistiske bygninger har ukonvensjonell utforming, som ujevne etasjer, desorienterte trappeganger, etasjer som ser ut som om de flyr i løse luften eller tak som ser ut som om de går innover.

– Det er en avvisning av arkitekturens grunnleggende verdier, hevder Shubow.

Avviser Zeitgeist

Shubow lever åpenbart ikke i samsvar med sin egen tid – i hvert fall ikke i hegeliansk forstand. I stedet for å påstå at en bygning skal «være et uttrykk for sin tid», hevder han at den bør tjene folket den er laget for. 

– Jeg har den formening at hvis du er trent opp i tradisjonell filosofi, inkludert opplysningsfilosofi, kan du avsløre mange av de feilene som underbygger så mye av den modernistiske arkitekturen. Hvis du ser på de store modernistiske tenkerne, var så mange av dem gjennomsyret av Hegel, den tyske 1800-tallsfilosofen. De har denne typen metafysiske troen på historiens fremskritt, at historien utfolder seg på en viss måte, og at bygninger derfor må uttrykke sin tid. 

Som et eksempel siterer Shubow den modernistiske arkitekten Ludwig Mies van der Rohe, som sa: «Architecture is the will of the epoch translated into space». 

Shubow leser heller filosofer som Karl Popper, som var høyst kritisk til det han kalte historisisme. «Historisisme» er en idé som går ut på at historien er deterministisk, at vi kan se fremtiden, og derfor ta avgjørelser om hvordan historien vil utfolde seg og hvordan vi bør handle ut ifra det. 

– I mine øyne er historisisme feil, og derfor tror jeg at store deler av den filosofien som underbygger modernistisk arkitektur også er feil. Det finnes ikke noe slik som historiens retning, det finnes ikke noe slik som Zeitgeist, påstår Shubow og fortsetter: 

– Tidligmodernistiske arkitekter ville påstått at de ikke hadde noen estetiske preferanser, men snarere at tidsånden – som de antar er en fordelaktig ånd – handler gjennom dem på en mystisk måte. For meg fremstår det som åpenbart feil. Likevel er det så mange arkitekter som tror at arkitekturen må følge Zeitgeist. Det er ikke slik at de bevisst er hegelianere. De fleste vet ikke hvem han var; de har ikke lært seg sitt farvann å kjenne.

– Hva er dine argumenter for at det ikke finnes noen hegeliansk Tidsånd?

– Vel, jeg tror ikke at det finnes ånder i noen som helst metafysisk forstand overhodet. Åpenbart finnes det trender i enhver tid, men det finnes ikke noen Geist på den måten Hegel brukte begrepet. Dessuten finnes det forskjellige trender – økonomisk, teknologisk, politisk, kulturelt og så videre – og mange av dem beveger seg i forskjellige og motstridende retninger. Noen trender er gode, andre dårlige. Det finnes ingen historiens slutt som vi er på vei mot, og det er ingen essens av vår egen tid, sier Shubow før han legger til:

– Når arkitekter ofte snakker om behovet for å bygge for vår egen tid, vår egen tids ånd, tror de virkelig at de har evnen til å bestemme hva Zeitgeist er, selv hvis man antar at det finnes noe slik? Er de så store tenkere?

Noen av dagens arkitekter streber etter å følge den såkalte Tidsånden ved hjelp av heller simplistiske resonnementer, påstår han. For eksempel er det noen arkitekter som designer bygninger som skal se «digitale» ut, såkalt Jenga-arkitektur, simpelthen fordi vi lever i en digital tidsalder. Shubow mener at god arkitektur må være mer sofistikert i tenkemåten enn som så dersom det skal lages gode bygninger. 

– Hvis verden forandrer seg så raskt, gir det mening å tenke at folk har større behov for en opplevelse av komfort og trygghet, og et sted man kan være hjemme. Således skulle arkitekturen være mer tradisjonell og forankret når visse deler av livet er så foranderlig. 

Hva som utgjør en god bygning

– Hva vil du si er de grunnleggende kriteriene for en god bygning?

– Jeg er sterkt påvirket av Vitruv, den antikke romerske arkitekten. Han sa at de tre kriteriene for en bygning er nytte, varighet og fornøyelse, svarer Shubow. 

Han forklarer Vitruvs tre krav til bygninger: Nytte (utilitas) går ut på bygningen passer sitt formål og funksjon; varighet (firmitas) betyr at bygningen er solid og fremstår som solid, mens fornøyelse (venustas) går ut på at den skal være vakker og fornøyelig for øyet. 

– Når det kommer til vår evaluering av bygninger, er den tett forbundet med vårt begrep om vårt kroppslige selv: Våre bestemte dimensjoner og romlige orientering, størrelsen vår, behovet vårt for trygghet og sikkerhet. Og disse tror jeg er veldig objektive, hevder Shubow. 

I en storm foretrekker folk utseendet til et murhus fremfor et stråhus, argumenterer han. Samtidig, fortsetter han, kan det forårsake en opplevelse av overveldelse eller frykt hvis en bygning er for stor eller overdimensjonert, og at dette vil gi en ubehagelig opplevelse. 

– Som oftest ønsker vi å være steder som er fornøyelige, betryggende, og som gir oss en opplevelse av trygghet, avslutter Shubow.

Det er rart hvordan historie gjenfortelles nå i disse dager.
Som fjernsynsserie var Downton Abbey en suksess og det er
Kapittel 8: En stormende het vinternatt De neste timene med